vedtak til lov
om opphavsrett til
åndsverk mv. (åndsverkloven)
Kapittel 1 Grunnleggende bestemmelser
om opphavsrett til åndsverk
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven
er å
-
a) gi rettigheter
til de som skaper, fremfører eller investerer i åndsverk eller nærstående
prestasjoner og arbeider, og slik også gi insentiv til kulturell
produksjon
-
b) avgrense rettighetene
med sikte på å ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshavernes
interesser på den ene siden og brukernes og allmennhetens interesser
på den andre siden, slik at åndsverk og nærstående prestasjoner
og arbeider kan brukes der dette ut fra samfunnsmessige hensyn er
rimelig, som bruk innen det private området og av hensyn til informasjons-
og ytringsfriheten
-
c) legge til rette
for at det på en enkel måte kan avtales bruk av åndsverk og nærstående
prestasjoner og arbeider.
§ 2 Opphavsrett til åndsverk
Den som skaper et
åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver.
Med åndsverk forstås
i denne loven litterære eller kunstneriske verk av enhver art, som
er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats, slik
som
-
a) tekster av alle
slag, blant annet av skjønnlitterær og faglitterær art
-
b) muntlige foredrag
-
c) sceneverk, både
dramatiske, musikkdramatiske og koreografiske verk, pantomimer og
hørespill
-
d) musikkverk, med
eller uten tekst
-
e) filmverk
-
f) fotografiske
verk
-
g) malerier, tegninger,
grafikk og lignende billedkunst
-
h) skulptur av alle
slag
-
i) bygningskunst,
både tegninger og modeller, og selve byggverket
-
j) billedvev og
gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, både forbildet og
selve verket
-
k) kart, samt tegninger
og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk
art
-
l) datamaskinprogrammer
-
m) oversettelser
og andre bearbeidelser av verk som er nevnt foran.
For fotografiske
bilder som ikke er åndsverk gjelder § 23.
§ 3 Opphavsrettens innhold
Opphavsretten gir
enerett til å råde over åndsverket ved å
-
a) fremstille varig
eller midlertidig eksemplar av åndsverket, uavhengig av på hvilken
måte og i hvilken form dette skjer
-
b) gjøre verket
tilgjengelig for allmennheten.
Verket gjøres tilgjengelig
for allmennheten når
-
a) eksemplar av
verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte
spres til allmennheten
-
b) eksemplar av
verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler
-
c) verket fremføres
offentlig
-
d) verket overføres
til allmennheten, i tråd eller trådløst, herunder når verket kringkastes
eller stilles til rådighet på en slik måte at den enkelte selv kan velge
tid og sted for tilgang til verket.
Det er ikke tillatt
å strømme eller på annen måte bruke åndsverk som åpenbart i strid
med denne loven er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett
eller annet elektronisk kommunikasjonsnett når bruk fra den ulovlige
kilden er egnet til å skade opphavers økonomiske interesser i vesentlig
grad. Vederlag og erstatning etter § 81 kan bare ilegges ved forsettlig
overtredelse av bestemmelsen i dette ledd.
Enerett etter første
ledd omfatter åndsverket i opprinnelig eller endret skikkelse, i
oversettelse eller annen bearbeidelse, i annen litteratur- eller
kunstart eller i annen teknikk.
§ 4 Visse midlertidige eksemplar
Når tilfeldig eller
forbigående fremstilling av midlertidige eksemplar utgjør en integrert
og vesentlig del av en teknisk prosess og har som eneste formål
å muliggjøre
-
a) lovlig bruk av
et verk, eller
-
b) en overføring
i nettverk av et mellomledd på vegne av tredjeparter, omfattes slik
eksemplarfremstilling ikke av eneretten etter § 3, med mindre den
har selvstendig økonomisk betydning.
Bestemmelsen i første
ledd gjelder ikke for datamaskinprogrammer og databaser.
§ 5 Rett til navngivelse og vern mot
krenkende bruk (ideelle rettigheter)
Ved fremstilling
av eksemplar av åndsverk og når verket gjøres tilgjengelig for allmennheten,
har opphaveren krav på å bli navngitt slik som god skikk tilsier
såfremt navngivelse er praktisk mulig.
Et verk må ikke
endres eller gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte eller
i en sammenheng som er krenkende for opphaverens eller verkets anseelse
eller egenart.
Opphaveren kan ikke
fraskrive seg retten etter første og andre ledd, med mindre det
gjelder en bruk av verket som er avgrenset etter art og omfang.
Dersom et verk gjøres
tilgjengelig på slik krenkende måte eller i sammenheng som nevnt
i andre ledd, har opphaveren, selv om det er gitt samtykke til bruken,
rett til å kreve at det ikke skjer under opphaverens navn eller at
det på en tilfredsstillende måte angis at endringene ikke skriver
seg fra opphaveren. Opphaveren kan ikke gi avkall på denne retten.
§ 6 Bearbeidelser mv.
Den som oversetter
eller på annen måte bearbeider et åndsverk eller overfører det til
en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket
i denne skikkelse, men kan ikke råde over det i strid med opphavsretten
til originalverket.
Opphavsrett er
ikke til hinder for at det skapes nye og selvstendige verk gjennom
å benytte eksisterende verk. Opphavsretten til det nye verket er
i så fall ikke avhengig av opphavsretten til originalverket.
§ 7 Samleverk
Den som ved å sammenstille
flere åndsverk eller deler av åndsverk skaper et samleverk, har
opphavsrett til samleverket, men denne retten gjør ingen innskrenkning
i opphavsretten til de enkelte verk som samleverket består av.
§ 8 Fellesverk
Er et åndsverk
skapt ved felles skapende åndsinnsats fra flere opphavere uten at
den enkeltes bidrag kan skilles ut som selvstendige verk, får de
opphavsrett til verket i fellesskap.
Til verkets første
offentliggjøring kreves samtykke fra alle opphaverne, hvis de ikke
uttrykkelig eller stilltiende har samtykket på forhånd. Det samme
gjelder offentliggjøring av verket på annen måte eller i en annen form
enn tidligere. Ny offentliggjøring på samme måte kan derimot hver
av opphaverne forlange eller gi samtykke til.
Enhver av opphaverne
kan reise søksmål om inngrep i rettighetene, og enhver av dem anses
som fornærmet.
§ 9 Ukjent opphaver
Er et verk lovlig
gjort tilgjengelig for allmennheten uten at opphaveren er navngitt
eller kan identifiseres på annen måte, kan utgiveren handle på opphaverens
vegne inntil opphaverens identitet blir kjent. Er heller ikke utgiveren
navngitt, kan forleggeren, eller annen med tilsvarende funksjon,
handle på opphaverens vegne.
§ 10 Offentliggjøring og utgivelse
Et åndsverk er
offentliggjort når det lovlig er gjort tilgjengelig for allmennheten.
Et åndsverk er
utgitt når et rimelig antall eksemplar av verket med samtykke av
opphaveren er brakt i handelen, eller på annen måte er spredt blant
allmennheten. Et åndsverk er også utgitt når det med opphaverens samtykke
er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett, i annet elektronisk
kommunikasjonsnett eller i database, på en slik måte at brukeren
kan fremstille eksemplar av verket og selv velger tid og sted for
tilgangen til verket.
§ 11 Opphavsrettens vernetid
Vernetiden for
opphavsrett varer i opphaverens levetid og 70 år etter
-
a) utløpet av opphaverens
dødsår for verk med én opphaver
-
b) utløpet av den
lengstlevende opphavers dødsår for fellesverk etter § 8
-
c) utløpet av dødsåret
for den lengstlevende av hovedregissøren, forfatteren av filmmanuskript,
dialogforfatteren og komponisten av musikk som er frembrakt med
henblikk på filminnspillingen for filmverk
-
d) utløpet av dødsåret
for den lengstlevende av tekstforfatteren og komponisten for musikkverk
der både tekst og musikk er frembrakt med henblikk på verket.
§ 12 Vernetid for anonyme åndsverk
Når et verk er
offentliggjort uten at opphaveren er navngitt eller kan identifiseres
på annen måte, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det
året da verket først ble offentliggjort. Består verket av flere
deler, regnes vernetiden særskilt for hver enkelt del. Opphavsretten
til verk av en ukjent opphaver varer i 70 år etter utløpet av det
året verket ble skapt, dersom ikke verket offentliggjøres i løpet
av dette tidsrommet.
Hvis opphaveren
i løpet av dette tidsrommet blir navngitt eller identifisert på
annen måte, eller hvis det blir opplyst at opphaveren er død før
verket ble offentliggjort, bestemmes vernetiden etter § 11.
§ 13 Vernetid for verk som tidligere
ikke er offentliggjort
Den som første
gang rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som
ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden etter §§ 11
og 12, får samme rett som en opphaver etter § 3. Denne rett varer i
25 år etter utløpet av det året verket første gang ble gjort tilgjengelig
for allmennheten.
§ 14 Åndsverk som ikke har opphavsrettslig
vern
Lover, forskrifter,
rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten
vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger,
uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse,
og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller
utvalg, eller utgitt av det offentlige. Tilsvarende er offisielle
oversettelser av slike tekster uten vern etter denne loven.
Åndsverk som ikke
er skapt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd,
og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes
ikke av denne bestemmelsen. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk
eller kunstverk.
§ 15 Forholdet til vern etter annen
lovgivning
Registrering av
et åndsverk som design innvirker ikke på verkets vern etter denne
loven.
Kretsmønster til
integrerte kretser omfattes ikke av denne loven, men reguleres av
lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte
kretser.
Kapittel 2 Rettigheter til
utøvende kunstnere og produsenter mfl. (nærstående rettigheter)
§ 16 Utøvende kunstneres enerett
En utøvende kunstner
har enerett til å råde over sin fremføring av et verk eller tradisjonsuttrykk
ved å
-
a) gjøre varig
eller midlertidig opptak av fremføringen
-
b) fremstille varig
eller midlertidig eksemplar av et opptak av fremføringen
-
c) gjøre fremføringen
eller opptak av den tilgjengelig for allmennheten. For offentlig
fremføring og overføring til allmennheten av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene
i § 21, med mindre overføringen skjer på en slik måte at den enkelte
selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne
bestemmelsen varer i 50 år etter utløpet av det året fremføringen
fant sted. Dersom en film utgis eller offentliggjøres i løpet av
tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her, varer vernet i 50
år etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller
offentliggjort. Dersom et lydopptak utgis eller offentliggjøres
i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum i leddet her, varer
vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang ble
utgitt eller offentliggjort.
Når eksemplar av
et opptak som gjengir en utøvende kunstners fremføring av et verk
eller tradisjonsuttrykk med kunstnerens samtykke er solgt eller
på annen måte overdratt innenfor EØS-området, kan eksemplaret spres
videre på annen måte enn ved utleie.
Når ikke annet
er avtalt, omfatter en avtale om innspilling på film av en utøvende
kunstners fremføring, også retten til å leie ut eksemplar av filmen.
Bestemmelsene i
§§ 3 til 5, 8 til 10, 25, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55,
57, 58, 62 til 70 og 75 til 77 gjelder tilsvarende.
§ 17 Heving av avtale om rettigheter
til lydopptak
En utøvende kunstner
som har overdratt rettigheter til et lydopptak til en produsent,
kan heve avtalen når det er gått 50 år etter utløpet av det året
lydopptaket første gang ble utgitt, eller dersom utgivelse ikke
har funnet sted, etter utløpet av det året lydopptaket på annen måte
ble offentliggjort, hvis produsenten ikke
-
a) tilbyr et tilstrekkelig
antall eksemplar av lydopptaket for salg, og
-
b) stiller lydopptaket
til rådighet på en slik måte at allmennheten selv kan velge tid
og sted for tilgang til opptaket.
Den utøvende kunstneren
må varsle produsenten om at hevingsretten etter paragrafen her vil
benyttes. Dersom produsenten ikke utfører handlingene som nevnt
i første ledd bokstav a og b innen ett år etter å ha mottatt varsel,
kan avtalen heves.
Hvis flere utøvende
kunstnere medvirker på et lydopptak, må alle være enig om det dersom
avtalen skal heves. Når flere har medvirket på et lydopptak skal
produsenten, dersom en utøvende kunstner anmoder om det, gi opplysninger
om hvem som har rettigheter til opptaket.
Hvis en avtale
heves etter denne bestemmelsen, opphører produsentens rettigheter
etter § 20 og § 21 til lydopptaket som avtalen gjelder.
Det kan ikke gis
avkall på retten til å heve avtalen etter denne paragrafen.
§ 18 Utøvende kunstners rett til tilleggsvederlag
En utøvende kunstner
som har overdratt rettigheter til et lydopptak til en produsent
og har avtalt engangsvederlag, har rett til et tilleggsvederlag
fra produsenten for hvert hele år som følger når det er gått 50
år etter utløpet av det året lydopptaket første gang ble utgitt,
eller dersom utgivelse ikke har funnet sted, etter utløpet av det
året lydopptaket på annen måte ble offentliggjort.
For hvert lydopptak
skal det samlede årlige tilleggsvederlaget svare til 20 prosent
av produsentens inntekter fra eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring
av lydopptaket i året forut for det år som vederlaget skal betales
for. Inntekter fra utleie, kompensasjon for eksemplarfremstilling
til privat bruk etter § 26 fjerde ledd og vederlag for offentlig
fremføring og overføring til allmennheten etter § 21 tas ikke med
i beregningen av vederlaget.
Overfor de vederlagspliktige
må vederlaget gjøres gjeldende gjennom en oppkrevings- og fordelingsorganisasjon
som er godkjent av departementet på grunnlag av at den representerer
et betydelig antall utøvende kunstnere som medvirker på lydopptak
som brukes i Norge, og er egnet til å forvalte rettighetene på området. Departementet
kan i forskrift gi nærmere regler om godkjenning av oppkrevings-
og fordelingsorganisasjon og administrering av ordningen.
Etter anmodning
fra en utøvende kunstner eller godkjent oppkrevings- og fordelingsorganisasjon
skal en produsent av lydopptak utlevere enhver opplysning som er
nødvendig for å sikre at det årlige tilleggsvederlaget blir betalt.
Det kan ikke gis
avkall på retten til tilleggsvederlag etter denne paragrafen.
§ 19 Avtale om løpende vederlag
Hvis en utøvende
kunstner har overdratt rettigheter til et lydopptak til en produsent
og avtalt løpende vederlag, skal verken forskuddsbetaling eller
kontraktsmessige fradrag trekkes fra løpende vederlag for tiden som
følger når det er gått 50 år etter utløpet av det året lydopptaket
første gang ble utgitt, eller dersom utgivelse ikke har funnet sted,
etter utløpet av det året lydopptaket på annen måte ble offentliggjort.
Fradrag kan likevel skje dersom kunstneren uttrykkelig har godkjent
det.
§ 20 Produsenters enerett
En produsent av
lydopptak og film har enerett til å råde over opptaket ved å fremstille
varig eller midlertidig eksemplar av det og å gjøre opptaket tilgjengelig
for allmennheten. For offentlig fremføring og overføring til allmennheten
av lydopptak gjelder likevel bestemmelsene i § 21, med mindre overføringen
skjer på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted
for tilgang til opptaket.
Vernet etter denne
bestemmelsen varer i 50 år etter utløpet av det året innspillingen
fant sted. Dersom en film i løpet av tidsrommet nevnt i første punktum
i leddet her, utgis eller offentliggjøres, varer vernet i 50 år
etter utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt eller
offentliggjort. Dersom et lydopptak i løpet av tidsrommet nevnt
i første punktum i leddet her utgis, varer vernet i 70 år etter
utløpet av det året opptaket første gang ble utgitt. For lydopptak
som ikke utgis, men i det samme tidsrommet på annen måte offentliggjøres,
varer vernet i 70 år etter utløpet av det året opptaket første gang
ble offentliggjort.
Når eksemplar av
et lydopptak eller en film med produsentens samtykke er solgt eller
på annen måte overdratt innenfor EØS-området, kan eksemplaret spres
videre på annen måte enn ved utleie.
Bestemmelsene i
§§ 3, 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, 40, 43 til 55, 57, 58 og
62 til 66 gjelder tilsvarende.
§ 21 Vederlag for offentlig fremføring
og overføring til allmennheten av lydopptak
Lydopptak av utøvende
kunstneres prestasjoner kan mot vederlag gjøres tilgjengelig for
allmennheten ved offentlig fremføring og overføring til allmennheten. Dette
gjelder ikke for overføring på en slik måte at den enkelte selv
kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Både produsenten
av opptaket og de utøvende kunstnere hvis fremføring gjengis, har
krav på vederlag. Har to eller flere kunstnere samvirket ved fremføringen, må
de gjøre vederlagskravet gjeldende i fellesskap. Overfor de vederlagspliktige
må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon
som er godkjent av departementet. Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om oppkreving og fordeling av vederlag. Vederlagets
størrelse skal fastsettes uavhengig av avgiftsplikten etter § 3
i lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring
av ut-øvende kunstneres prestasjoner mv.
Rettighetshavere
som ikke er medlem av organisasjon godkjent etter andre ledd, må
selv fremsette krav på vederlag overfor organisasjonen. Kravet må
fremsettes innen tre år etter utløpet av det året opptaket ble fremført
eller overført. Vederlag for videresending kan uansett fordeles
etter prinsippene i § 64.
Bestemmelsene i
§§ 5, 29, 36 og 40, jf. 25, og 75 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Det som er bestemt
i denne paragrafen gjelder ikke for lydopptak som inngår i film,
dersom den ellers vederlagspliktige bruk av lydopptaket allerede
er klarert ved overføringen til filmen. For offentlig fremføring og
overføring til allmennheten av lydopptak som ikke er vernet etter
åndsverkloven, gjelder lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på
offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv.
Vederlagsplikt
etter denne paragrafen gjelder i 70 år etter utløpet av det året
opptaket første gang ble utgitt eller offentliggjort.
§ 22 Kringkastingsforetaks rettigheter
En kringkastingssending
eller deler av den må ikke uten kringkastingsforetakets samtykke
-
a) opptas på innretning
som kan gjengi den
-
b) utsendes trådløst
eller videresendes til allmennheten ved tråd
-
c) på annen måte
i ervervsøyemed gjøres tilgjengelig for allmennheten.
Er en sending tatt
opp på innretning som nevnt i første ledd, må den ikke uten kringkastingsforetakets samtykke
overføres til en annen innretning før 50 år er gått etter utløpet
av det året den første sendingen fant sted.
Departementet kan
i forskrift fastsette vilkår for overføring av kringkastingssending
direkte innen en bedrift eller annen virksomhet gjennom radio- eller
fjernsynsmottaker.
Uten hinder av
denne bestemmelsen kan et fjernsynsselskap som er etablert innenfor
EØS-området, i sine generelle nyhetssendinger vederlagsfritt sende
korte utdrag fra begivenheter av stor interesse for allmennheten,
som et annet fjernsynsselskap har eksklusive rettigheter til å sende
fra. Korte utdrag fra slik begivenhet skal ikke være lengre enn
det nyhetsformålet tilsier, og kan uansett ikke overstige 90 sekunder.
Utdrag kan bare gjengis så lenge begivenheten har nyhetsinteresse.
Utdragets kilde skal angis med mindre det av praktiske grunner er
umulig, og den opprinnelige sendingens karakter må ikke forandres
eller forringes. Etter at fjernsynsselskapet har sendt utdrag i
kringkastingssending, kan selskapet gjøre den samme nyhetssendingen
som utdraget inngår i, tilgjengelig som audiovisuell bestillingstjeneste.
Bestemmelsene i
§§ 4, 9, 10, 26, 29, 30, 33 til 36, 40 første ledd bokstav a, 43
til 45, 48, 49, 54, 55, 58, 62 og 65 første til tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 23 Eneretten til fotografiske bilder
Den som lager et
fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det,
enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen
måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Med fotografisk
bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved
annen teknikk som kan likestilles med fotografering.
Eneretten til et
fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet
av fotografens dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det
året bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper
vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende.
Vernetiden for
fotografisk bilde med ukjent fotograf varer i 50 år fra utløpet
av det året bildet ble laget. Dersom fotografen i dette tidsrommet
blir navngitt eller identifisert på annen måte, bestemmes vernetiden
etter andre ledd.
Bestemmelsene i
§§ 3 første og andre ledd, 4, 5, 8 til 10, 14, 25 til 38, 40, 43
til 58, 62 til 70, 72 til 75, 77 og 105 gjelder tilsvarende for
fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske
verk.
Er et fotografi
gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende.
§ 24 Eneretten til databaser
Den som fremstiller
en database, som for eksempel et formular, en katalog, en tabell,
et program eller lignende arbeid, hvor innsamling, kontroll eller
presentasjon av innholdet innebærer en vesentlig investering, har
enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av databasens
innhold ved uttrekk fra eller gjenbruk av databasen.
Eneretten etter
første ledd gjelder tilsvarende ved gjentatt og systematisk uttrekk
eller gjenbruk av uvesentlige deler av databasen, dersom dette utgjør handlinger
som skader den normale bruken av databasen eller urimelig tilsidesetter
fremstillerens legitime interesser.
Eneretten til en
database som nevnt i første ledd varer i 15 år etter utløpet av
det året databasen ble fremstilt. Dersom databasen i løpet av dette
tidsrommet offentliggjøres, varer vernet i 15 år etter utløpet av
det året databasen første gang ble offentliggjort.
Er databasen som
nevnt foran, helt eller for en del gjenstand for opphavsrett, kan
også denne gjøres gjeldende.
Bestemmelsene §§ 3
tredje ledd, 4, 8 til 10, 14, 26 til 29, 33 til 36, 40, 41 fjerde
og femte ledd, 43 til 58 og 62 til 66 gjelder tilsvarende.
Avtale som utvider
fremstillerens rett etter første ledd til en offentliggjort database
kan ikke gjøres gjeldende.
Kapittel 3 Avgrensning av opphavsretten
og forvaltning av rettigheter ved avtalelisens mv.
§ 25 Alminnelige bestemmelser om bruk
av åndsverk etter dette kapitlet
Når åndsverk brukes
med hjemmel i bestemmelsene i dette kapitlet, beholder opphaveren
sine ideelle rettigheter etter § 5, med den begrensning som følger
av § 39.
Når et verk gjengis
offentlig etter reglene i dette kapitlet, kan det skje i det omfang
og i den skikkelse formålet krever. Verkets karakter må ikke forandres
eller forringes. Kilden skal alltid angis slik som god skikk tilsier.
§ 26 Kopiering til privat bruk
Når det ikke skjer
i ervervsøyemed eller på grunnlag av et verk som er gjengitt i strid
med denne loven, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk
fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke brukes i annet
øye-med.
Bestemmelsen i
første ledd gir ikke rett til å
-
a) ettergjøre bygningskunst
gjennom oppføring av byggverk
-
b) fremstille digitale
eksemplar av datamaskinprogram
-
c) fremstille digitale
eksemplar av databaser i digital form
-
d) fremstille eksemplar
av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende
fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.
Bestemmelsen i
første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed
hjelp når det gjelder
-
a) musikkverk
-
b) filmverk
-
c) skulptur, billedvev
og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri
-
d) kunstnerisk
gjengivelse av andre kunstverk.
Personer med nedsatt
funksjonsevne kan uten hinder av forrige punktum la fremstilling
av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker
i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av den nedsatte
funksjonsevnen. Med fremmed hjelp menes bistand fra en utenforstående,
enten ved selve eksemplarfremstillingen eller ved at fremstillingsutstyr
stilles til rådighet.
For fremstilling
av eksemplar etter første ledd gis opphaverne en rimelig kompensasjon
gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Departementet
kan i forskrift fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.
Fremstilling av
eksemplar på grunnlag av et verk som er gjengitt i strid med denne
loven, jf. første ledd, kan bare sanksjoneres med vederlag og erstatning
etter § 81 dersom overtredelsen er forsettlig.
§ 27 Spredning av eksemplar (konsumpsjon)
Er et eksemplar
av et verk solgt eller på annen måte overdratt med opphaverens samtykke,
kan eksemplaret spres videre blant allmennheten. Bestemmelsene gjelder
bare der eksemplaret er overdratt innenfor EØS-området. Er eksemplaret
overdratt utenfor dette området, er bestemmelsen i andre punktum
ikke til hinder for at eksemplaret erverves av en person til privat
bruk eller spres videre ved utlån eller utleie.
Bestemmelsen i
første ledd gir, med unntak for byggverk og bruksgjenstander, ikke
adgang til utleie. Bestemmelsen gir heller ikke adgang til utlån
av maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram. Likestilt med leie
er bytte som drives som organisert virksomhet.
§ 28 Visning av eksemplar (konsumpsjon)
Er et verk utgitt,
eller har opphaveren overdratt eksemplar av et kunstverk eller et
fotografisk verk, kan eksemplarene vises offentlig. Eksemplar av
offentliggjort kunstverk og av offentliggjort fotografisk verk kan
vises offentlig i forbindelse med undervisning.
§ 29 Sitat
Det er tillatt
å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i
den utstrekning formålet betinger.
§ 30 Tilfeldig eller underordnet medtakelse
av et verk
Et offentliggjort
verk kan medtas i verk eller annet materiale der det utgjør en del
av bakgrunnen eller på tilsvarende måte spiller en tilfeldig eller
underordnet rolle i sammenhengen.
§ 31 Gjengivelse av verk plassert i
det offentlige rom
Et verk kan avbildes
når det varig er plassert på eller ved offentlig plass eller vei
eller tilsvarende offentlig tilgjengelig sted. Dette gjelder likevel
ikke når verket klart er hovedmotivet, og gjengivelsen brukes ervervsmessig.
Byggverk kan fritt
avbildes.
§ 32 Offentlige forhandlinger mv.
Enhver kan uten
samtykke av opphaver gjøre tilgjengelig for allmennheten forhandlinger
i offentlige forsamlinger, styrer, råd og lignende, i møter av valgte offentlige
myndigheter, i rettssaker og på åpne møter som holdes for å behandle
allmenne spørsmål, med de begrensningene som følger av § 34. En
opphaver har likevel enerett til å utgi samlinger av sine egne innlegg.
§ 33 Dokumentinnsyn mv.
Vern etter denne
loven er ikke til hinder for dokumentinnsyn etter forvaltningsloven
og offentleglova eller annen lovgivning.
Loven er heller
ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med politiets kriminalitetsbekjempelse, som
bevis, eller ved saksbehandling etter patentloven, designloven og
varemerkeloven.
§ 34 Begrensninger i videre bruk av
dokumenter og adgang til sitat fra ikke-offentliggjorte dokumenter
Dokumenter som
er påberopt som bevis eller som sakkyndig uttalelse eller lignende
i forhandlinger som nevnt i § 32, og dokumenter som det er gitt
innsyn i som nevnt i § 33, kan ikke brukes i strid med denne loven.
Det kan likevel
siteres fra slike dokumenter i samsvar med god skikk og i den utstrekning
det er nødvendig for omtale av forhandlingene eller av sak dokumentet
er av betydning for, selv om verket ikke har vært offentliggjort.
§ 35 Offentlig gjengivelse av debattprogram
Debattprogram som
kringkastes og hvor allmenne spørsmål blir drøftet, kan enhver gjengi
offentlig i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet
betinger. En opphaver har likevel enerett til å utgi samlinger av
sine egne innlegg.
§ 36 Gjengivelse av verk ved medias
omtale av dagshending
Et verk som inngår
i en dagshending kan ved medias omtale av dagshendingen gjengis
i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.
Også et offentliggjort
kunstverk, offentliggjort fotografisk verk eller offentliggjort
filmverk som har tilknytning til dagshendingen uten å inngå i den,
kan på samme vilkår som i første ledd gjengis mot vederlag. Dette gjelder
ikke verk som er skapt i ervervsvirksomhet med henblikk på gjengivelse
i media.
Når et fjernsynsselskap
i medhold av § 22 fjerde ledd gjengir korte utdrag fra begivenheter
av stor interesse for allmennheten kan selskapet gjengi verk som inngår
i utdraget.
§ 37 Gjengivelse av kunstverk og fotografiske
verk i kritisk og vitenskapelig fremstilling og biografier
Offentliggjort
kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i tilslutning
til teksten i kritisk eller vitenskapelig fremstilling som ikke
er av allmennopplysende karakter, når det skjer i samsvar med god
skikk og i den utstrekning formålet betinger.
Med samme begrensning
kan offentliggjort fotografisk verk mot vederlag gjengis også i
kritisk eller vitenskapelig fremstilling av allmennopplysende karakter
og i tilslutning til tekster bestemt til bruk i opplæring.
Offentliggjort
personbilde i form av fotografisk verk kan mot vederlag gjengis
i tekst av biografisk innhold.
Bestemmelsene i
denne paragrafen gir ikke rett til gjengivelse i digital form, med
mindre det gjelder en ikke-ervervsmessig gjengivelse etter første
ledd.
§ 38 Gjengivelse av kunstverk og fotografisk
verk i katalog mv.
Kunstverk og fotografisk
verk som inngår i en samling eller som utstilles eller utbys til
salg, kan avbildes i katalog over samlingen, i katalog over verk
som utstilles eller utbys til salg, og i meddelelse om utstillingen
eller salget. Katalog kan bare fremstilles ved trykking, fotokopiering
eller lignende metode.
§ 39 Endring av byggverk og bruksgjenstander
Byggverk og bruksgjenstander
kan endres uten opphaverens samtykke når det skjer av tekniske grunner
eller av hensyn til bruken.
§ 40 Fri bruk ved seremonier, ungdomsstevner
og andre tilstelninger
Et utgitt verk
kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved
-
a) religiøs seremoni
eller seremoni basert på ikke-religiøse livssyn
-
b) ungdomsstevner
og andre tilstelninger der fremføring eller overføring av åndsverk
ikke er det vesentlige, hvis tilhørerne eller tilskuerne har adgang
uten betaling, og tilstelningen heller ikke indirekte finner sted
i ervervsøyemed.
Denne paragrafen
gjelder ikke for filmverk, scenisk fremføring av sceneverk, eller
fremføring og overføring ved kringkasting.
II Bruk av datamaskinprogram
og databaser
§ 41 Rett til endringer i datamaskinprogram
og databaser
Den som har rett
til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille eksemplar av, endre
og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å
bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også for å
rette feil i programmet.
Den som har rett
til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille sikkerhetseksemplar
i den utstrekning det er nødvendig for bruken av programmet.
Den som har rett
til å bruke et eksemplar av et datamaskinprogram kan, i forbindelse
med slik lesning, fremvisning på skjerm, kjøring, overføring eller
lagring av programmet som brukeren er berettiget til å utføre, iaktta,
undersøke eller prøve ut hvordan programmet virker for å fastslå
idéene og prinsippene som ligger til grunn for de enkelte deler
av programmet.
Den som har rett
til å bruke en database, kan foreta slike handlinger som er nødvendige
for tilgang til databasens innhold og normal bruk av denne.
Bestemmelsene i
andre, tredje og fjerde ledd kan ikke fravikes ved avtale.
§ 42 Omvendt utvikling av datamaskinprogram
Det er tillatt
å fremstille eksemplar av et datamaskinprograms kode og oversette
kodens form når dette er en forutsetning for å skaffe til veie de
opplysninger som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke
mellom et selvstendig utviklet datamaskinprogram og andre programmer,
dersom
-
a) handlingene
utføres av en person som har rett til å bruke et eksemplar av et
datamaskinprogram, eller på dennes vegne av en person som har tillatelse
til det
-
b) de opplysninger
som er nødvendige for å oppnå funksjonelt samvirke, ikke tidligere
har vært lett tilgjengelige for de personer som nevnes i bokstav
a, og
-
c) handlingene
er begrenset til de deler av det opprinnelige program som er nødvendige
for å oppnå funksjonelt samvirke.
De opplysninger
som er innhentet ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd, må
ikke
-
a) brukes til andre
formål enn å muliggjøre funksjonelt samvirke med det selvstendig
utviklede datamaskinprogram
-
b) gis videre til
andre, bortsett fra når dette er nødvendig for å muliggjøre funksjonelt
samvirke med det selvstendig utviklede datamaskinprogram
-
c) brukes til utvikling,
fremstilling eller markedsføring av et datamaskinprogram som vesentlig
svarer til det opprinnelige i sin utforming, eller til noen annen
handling som gjør inngrep i opphavsretten til programmet.
Bestemmelsene i
denne paragrafen kan ikke fravikes ved avtale.
III Bruk av verk i undervisningsvirksomhet
§ 43 Fri bruk av verk ved undervisningsvirksomhet
Et utgitt verk
kan fremføres offentlig og overføres til allmennheten ved undervisning.
Har opphaveren overdratt eksemplar av et kunstverk eller fotografisk
verk eller er slike verk offentliggjort, kan verket fremføres offentlig
og overføres til allmennheten ved undervisning.
Første ledd gjelder
ikke for
-
a) filmverk
-
b) scenisk fremføring
av sceneverk
-
c) overføring ved
kringkasting
-
d) fremføring og
overføring innen rammen av organisert konsertvirksomhet.
Ved ervervsmessig
undervisning gjelder denne paragrafen heller ikke for
-
a) fremføring og
overføring av databaser, eller
-
b) annen trådbunden
eller trådløs overføring til allmennheten.
Fremføring og overføring
i ordinær klasseromsundervisning anses å skje innenfor det private
området.
For bruk i egen
undervisning kan lærere og elever gjøre opptak av sin egen fremføring
av verk. Slike opptak kan ikke brukes til andre formål.
Departementet kan
i forskrift bestemme at skoler og andre undervisningsinstitusjoner
vederlagsfritt kan gjøre opptak av kringkastingssending for tidsforskutt bruk.
§ 44 Tvangslisens for samleverk til
bruk i undervisning mv.
I samleverk bestemt
til bruk ved undervisning, religiøs seremoni eller seremoni basert
på ikke-religiøse livssyn, sammenstilt av verk fra et større antall
opphavere, kan det gjengis mindre deler av litterære verk og musikkverk
eller slike verk av lite omfang, når fem år er gått etter utløpet
av det året da verket ble utgitt. I tilslutning til teksten kan
også kunstverk og fotografisk verk gjengis når fem år er gått etter
utløpet av det året da verket ble offentliggjort. Verk som er utarbeidet
til bruk ved undervisning, må ikke gjengis i et samleverk med samme formål.
Bestemmelsene i denne paragrafen gir ikke rett til gjengivelse i
digital form.
Opphaveren har
krav på vederlag.
§ 45 Tvangslisens for bruk av verk ved
offentlig eksamen
Av utgitt verk
kan det fremstilles eksemplar til bruk ved offentlig eksamen. Opphaveren
har krav på vederlag.
§ 46 Avtalelisens for bruk av verk i
undervisningsvirksomhet
Til bruk i egen
undervisningsvirksomhet kan det fremstilles eksemplar av utgitt
verk, når betingelsene for avtalelisens etter § 63 første ledd er
oppfylt eller eksemplarfremstillingen skjer etter tillatelse gitt
av nemnd etter bestemmelsene i § 65 fjerde ledd. Det kan også gjøres opptak
av kringkastingssending når betingelsene for avtalelisens etter
§ 63 første ledd er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen
består av filmverk som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn
fremføring og overføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen
bare er benyttet mindre deler av verket.
Opptakssentral
som er godkjent av departementet, kan til bruk i undervisningsvirksomhet
gjøre opptak som nevnt i første ledd, når den oppfyller betingelsene for
avtalelisens etter § 63 første ledd.
Eksemplar fremstilt
med hjemmel i første og andre ledd kan bare benyttes innenfor den
undervisningsvirksomhet som omfattes av avtalen etter § 63.
Departementet kan
gi forskrifter om oppbevaring og bruk av opptak etter første og
andre ledd.
IV Bruk av verk i virksomheter,
arkiv, bibliotek, museer mv.
§ 47 Avtalelisens for bruk av verk i
institusjoner, ervervsvirksomheter mv.
Offentlige og private
institusjoner, organisasjoner og ervervsvirksomheter kan til bruk
innenfor sin virksomhet fremstille eksemplar av utgitt verk når
de oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 63 første ledd. På
samme vilkår kan det gjøres opptak av kringkastingssending. Dette
gjelder likevel ikke der kringkastingssendingen består av filmverk
som må oppfattes som også bestemt til annen bruk enn fremføring
og overføring gjennom fjernsyn, med mindre det i sendingen bare
er benyttet mindre deler av verket.
Eksemplar fremstilt
med hjemmel i første ledd kan bare brukes innenfor den virksomhet
som omfattes av avtalen etter § 63.
§ 48 Opptak for bruk i visse døgninstitusjoner
For tidsforskutt
bruk i egen institusjon kan døgninstitusjoner innen helse-, sosial-
eller kriminalomsorg vederlagsfritt gjøre opptak av verk som inngår
i kringkastingssending. Slike opptak kan bare gjøres når institusjonens
beboere vanskelig kan følge sendingen på kringkastet tidspunkt,
og må slettes innen én uke etter at de ble gjort.
§ 49 Bruk av verk i arkiv, bibliotek,
museer mv.
Departementet kan
i forskrift gi regler om rett for arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
og forskningsinstitusjoner til å fremstille eksemplar av verk for
konserverings- og sikringsformål, forskningsformål og andre særskilte
formål. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig bruk.
Departementet kan
gi regler om at arkiv, bibliotek, museer og undervisningsinstitusjoner,
ved hjelp av terminaler i egne lokaler, kan gjøre verk i samlingene
tilgjengelig for enkeltpersoner når det skjer til forskningsformål
eller private studieformål.
§ 50 Avtalelisens for bruk av verk i
arkiv, bibliotek og museer
Arkiv, bibliotek
og museer kan fremstille eksemplar av utgitte verk i samlingene
og gjøre slike verk tilgjengelig for allmennheten når betingelsene
for avtalelisens etter § 63 første ledd er oppfylt. Tilsvarende
gjelder for offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk.
V Bruk av hitteverk i kulturarvinstitusjoner
mv.
§ 51 Kulturarvinstitusjoner som er omfattet
av reglene om hitteverk
Følgende institusjoner
med allmennyttig formål er omfattet av reglene om bruk av hitteverk
etter §§ 52 til 54:
-
a) offentlig tilgjengelige
bibliotek, utdanningsinstitusjoner og museer
-
b) arkiv-, film-
og lydarvinstitusjoner
-
c) allmennkringkastingsforetak.
§ 52 Definisjon av hitteverk
Litterære verk,
lydopptak og filmverk skal regnes som hitteverk dersom det ikke
er mulig å finne rettighetshaveren etter at en institusjon etter
§ 51 har utført og dokumentert et omfattende søk etter § 54.
Der verk eller
lydopptak som nevnt i første ledd har flere rettighetshavere og
bare noen av dem er funnet etter at det er utført et omfattende
søk, skal verket eller lydopptaket regnes som hitteverk for den
del av rettighetene som tilhører de ukjente rettighetshavere. Slike verk
eller lydopptak kan bare brukes som hitteverk etter § 53 dersom
de kjente rettighetshavere har gitt samtykke etter § 8.
Dersom en rettighetshaver
melder seg for en institusjon som nevnt i § 51, skal verket eller
lydopptaket ikke lenger anses som hitteverk. Er verket eller lydopptaket
tatt i bruk som hitteverk etter § 53, må bruken opphøre. En rettighetshaver
til et verk eller lydopptak som er brukt som hitteverk, har krav
på rimelig kompensasjon av den som har brukt verket eller lydopptaket.
Verk eller lydopptak
som i henhold til lovgivningen i et land i EØS-området anses som
hitteverk, skal også anses som hitteverk i Norge.
§ 53 Bruk av hitteverk
Institusjon etter
§ 51 kan for sine allmennyttige formål
-
a) fremstille eksemplar
av hitteverk i samlingene for å digitalisere, indeksere, katalogisere,
bevare, restaurere eller gjøre tilgjengelig for allmennheten etter bokstav
b
-
b) gjøre hitteverk
i samlingene tilgjengelig for allmennheten på en slik måte at den
enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
Bruk av hitteverk
etter første ledd kan skje der følgende vilkår er oppfylt:
-
a) hitteverket
har tilknytning til et land i EØS-området ved at verket enten ble
utgitt eller ble utsendt i radio eller i fjernsyn for første gang
i et land i EØS-området, eller med rettighetshavers samtykke ble
gjort tilgjengelig for allmennheten i et land i EØS-området av en
institusjon etter § 51, og det ikke er grunn til å tro at rettighetshaveren
ville ha motsatt seg bruken
-
b) institusjonen
er etablert i et EØS-land
-
c) inntekter fra
bruk av hitteverk skal kun dekke utgifter til eksemplarfremstilling
og tilgjengeliggjøring for allmennheten av hitteverk etter denne
paragrafen
-
d) kjente rettighetshavere
navngis.
For allmennkringkastingsforetak
gjelder reglene kun for bruk av hitteverk i form av lydopptak og
filmverk i egne samlinger som foretaket har produsert eller fått
produsert av andre før 1. januar 2003.
Institusjon etter
§ 51 kan, på samme vilkår som i første og andre ledd, bruke verk
som inngår i et hitteverk etter § 52 med slik tilknytning til et
EØS-land som følger av andre ledd bokstav a.
§ 54 Omfattende søk etter rettighetshavere
mv.
Før et litterært
verk, lydopptak eller filmverk kan få status som hitteverk etter
§ 52, skal det utføres og dokumenteres et omfattende søk i god tro
etter rettighetshavere til verket eller lydopptaket. Dokumentasjon
av søket skal videreformidles til Nasjonalbiblioteket.
Det omfattende
søket foretas i de kilder som er relevante for den aktuelle verkstypen
eller lydopptaket.
Søket skal foretas
i det land innenfor EØS-området der verket eller lydopptaket første
gang ble utgitt eller utsendt. Dersom verket eller lydopptaket ikke
har blitt utgitt eller utsendt, men har blitt gjort tilgjengelig
for allmennheten med rettighetshavers samtykke av en institusjon
etter § 51, skal det søkes i det EØS-landet der institusjonen er
etablert.
For filmverk der
produsenten har sitt sete eller bosted i et EØS-land, skal søket
foretas i dette landet.
Dersom det finnes
tegn på at relevant informasjon om rettighetshaveren er tilgjengelig
i andre land enn det som fremgår av første til fjerde ledd, skal
informasjonskilder derfra også undersøkes.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring og dokumentasjon
av omfattende søk og bruk av hitteverk, herunder om søkekilder og
videreformidling av dokumentasjon til Nasjonalbiblioteket.
VI Bruk av verk for personer
med nedsatt funksjonsevne
§ 55 Fri bruk for personer med nedsatt
funksjonsevne
Av utgitt litterært
verk eller musikkverk kan det i annen form enn lydopptak fremstilles
eksemplar til bruk for personer med nedsatt funksjonsevne som ikke
kan tilegne seg verket på vanlig måte. For rene lydopptak gjelder
bestemmelsen i § 56.
Utgitt litterært
verk kan gjengis på film, med eller uten lyd, bestemt til bruk for
hørsels- og talehemmede.
Bestemmelsene i
første og andre ledd gjelder ikke for ervervsmessig bruk, og gir
heller ikke rett til kopiering av eksemplar som andre har fremstilt
etter første ledd.
Departementet kan
i forskrift gi bestemmelser om at nærmere angitt organisasjon kan
fremstille, importere og utveksle eksemplar av utgitt litterært
verk, herunder lydopptak, som er tilrettelagt for bruk for blinde, syns-
og lesehemmede, til berettigede enkeltpersoner og til nærmere angitt
organisasjon i et annet land, herunder overføring av tilpasset åndsverk
slik at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
§ 56 Tvangslisens for fremstilling og
bruk av opptak for personer med nedsatt funksjonsevne
Departementet kan
ved enkeltvedtak eller i forskrift bestemme at nærmere angitt organisasjon
eller bibliotek for vederlagsfri bruk for personer med nedsatt funksjonsevne
skal ha rett til på nærmere fastsatte vilkår å fremstille eksemplar
av utgitt litterært verk gjennom opptak på innretning som kan gjengi
det. I tilslutning til teksten kan offentliggjort kunstverk og offentliggjort
fotografisk verk gjengis på opptaket. Opphaveren har krav på vederlag
som utredes av staten. Bestemmelsen gjelder ikke for ervervsmessig
bruk.
VII Bruk av verk på det audiovisuelle
området mv.
§ 57 Avtalelisens for tilgjengeliggjøring
av audiovisuelle produksjoner mv.
Offentliggjorte
audiovisuelle produksjoner og offentliggjorte verk som inngår i
audiovisuelle produksjoner kan gjøres tilgjengelig for allmennheten
ved nærmere angitt overføring i tråd eller trådløst når den som foretar
tilgjengeliggjøringen oppfyller vilkårene for avtalelisens etter
§ 63 første ledd. Det kan også fremstilles eksemplar som er nødvendig
for slik tilgjengeliggjøring. Slik avtalelisens gjelder ikke for
bruk av verk der det er inngått avtale direkte med opphaveren.
Avtalelisensen
gjelder heller ikke dersom opphaveren overfor noen av partene i
avtalen har nedlagt forbud mot slik bruk av verket eller det ellers
er særlig grunn til å anta at opphaveren motsetter seg slik bruk.
Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke for samtidig og uendret
videresending av verk som lovlig inngår i kringkastingssending.
Opphaverens enerett
til samtidig og uendret videresending av verk som lovlig inngår
i kringkastingssending, kan bare utøves gjennom organisasjon som
kan inngå avtale etter § 63. Det gjelder likevel ikke for kringkastingsforetaks
rettigheter i sine sendinger.
Ved satellittkringkasting
får bestemmelsen ikke anvendelse med mindre sendingen av samme kringkastingsforetak
samtidig kringkastes her i riket over jordbundet nett. Ved slik
kringkasting gjelder bestemmelsen heller ikke for sceneverk og filmverk.
Bestemmelsen gjelder
tilsvarende for radioproduksjoner.
§ 58 Midlertidige (efemære) opptak
Kringkastingsforetak
kan, ved egne hjelpemidler og til bruk ved egne sendinger, ta opp
åndsverk på innretninger som kan gjengi dem når de for øvrig har
rett til å ta verket med i sine sendinger. Retten til å gjøre slike opptak
av verk tilgjengelig for allmennheten avhenger av de ellers gjeldende
regler. Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk og oppbevaring
av slike opptak.
Bestemmelsen i
første ledd gir ikke rett til å sammenstille film og lyd ved å overføre
lydopptak til filmen, med mindre fremføring ved opptaket inngår
i filmen.
VIII Følgerett ved videresalg
av kunstverk
§ 59 Følgerett ved videresalg av kunstverk
Opphaveren har
krav på følgerettsvederlag når en som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet
og deltar som selger, kjøper eller formidler ved videresalg av originaleksemplar
av opphavsrettslig vernede kunstverk som malerier, kollasjer, tegninger,
stikk, trykk, litografier, skulpturer, billedtepper, keramikk, glasskunst
og fotografiske verk. Som originaleksemplar regnes eksemplar av
kunstverk som er utført i et begrenset antall av kunstneren selv
eller med kunstnerens samtykke. Bestemmelsen gjelder ikke byggverk.
Retten etter første
ledd gjelder ikke videresalg fra privatpersoner til museer som er
åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig, med mindre det i
handelen deltar en formidler som nevnt i første ledd.
§ 60 Beregning og innkreving av følgerettsvederlaget
Følgerettsvederlaget
skal beregnes på grunnlag av salgsprisen uten merverdiavgift etter
følgende satser:
-
a) 5 prosent av
den del av salgsprisen som ikke overstiger 50 000 euro
-
b) 3 prosent av
den del av salgsprisen som overstiger 50 000 euro, men som ikke
overstiger 200 000 euro
-
c) 1 prosent av
den del av salgsprisen som overstiger 200 000 euro, men som ikke
overstiger 350 000 euro
-
d) 0,5 prosent
av den del av salgsprisen som overstiger 350 000 euro, men som ikke
overstiger 500 000 euro
-
e) 0,25 prosent
av den del av salgsprisen som overstiger 500 000 euro.
Vederlaget skal
kun betales når salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3 000
euro. Det totale vederlaget for et videresalg skal ikke overstige
12 500 euro.
Selgere og formidlere
som nevnt i § 59 første ledd er solidarisk ansvarlige for å betale
følgerettsvederlaget. Opptrer ingen av dem yrkesmessig i kunstmarkedet,
er kjøperen ansvarlig for betalingen.
Overfor de vederlagspliktige
må vederlagskravet gjøres gjeldende gjennom oppkrevings- og fordelingsorganisasjon
som er godkjent av departementet. Når krav på vederlag etter § 59
første ledd foreldes etter reg-lene i foreldelsesloven, tilfaller
vederlaget organisasjonen. Vederlaget skal i tilfelle brukes til
å dekke organisasjonens kostnader ved oppkrevingen og fordelingen
av følgerettsvederlaget eller til andre kollektive formål fastsatt
i organisasjonens vedtekter.
§ 61 Ufravikelighet og opplysningsplikt
mv. ved følgerett
Det kan ikke gis
avkall på retten etter § 59, og den kan heller ikke overdras. Har
ikke opphaveren arvinger, skal følgerettsvederlag som forfaller
etter opphaverens død, tilfalle den organisasjon som til enhver
tid er godkjent etter § 60 fjerde ledd. Slike midler skal brukes
som nevnt i § 60 fjerde ledd andre punktum.
Selger, kjøper
og formidler som nevnt i § 59 skal innen sjette termin for innbetaling
av merverdiavgift, til den organisasjonen som er godkjent etter
§ 60 fjerde ledd, oppgi de opplysninger som er nødvendige for å sikre
betaling av følgerettsvederlag for det foregående årets salg. Organisasjonen
kan også kreve slike opplysninger om de tre siste årenes salg.
IX Felles bestemmelser om tvangslisens,
avtalelisens, nemnd mv.
§ 62 Tvisteløsning for bruk av verk
ved tvangslisens
Tvist om vederlag
etter §§ 21, 36, 37, 44, 45 og 56 kan enhver av partene bringe inn
for Vederlagsnemnda, som kan fastsette vederlaget på bindende måte.
Vederlagsnemnda
oppnevnes av sorenskriveren i Oslo tingrett. Departementet kan i
forskrift gi nærmere regler om nemndas virksomhet, herunder om sammensetning,
saksbehandling og domstolsprøving. Departementet kan i forskrift
også gi regler om at vederlagspliktige som unnlater å betale vederlag,
etter begjæring fra den berettigede part, med bindende virkning
kan forbys fortsatt bruk.
§ 63 Vilkår for bruk av verk ved avtalelisens
Når det foreligger
avtale om bruk av verk som nevnt i §§ 46, 47, 50 eller 57, som er
inngått av organisasjon som oppfyller kravene i tredje ledd, har
bruker som omfattes av avtalen rett til å bruke verk av opphavere
som ikke representeres av organisasjonen (avtalelisens). Dette gjelder
bare bruk på samme område, på samme måte og for verk av samme art
som avtalen omfatter, og bare for bruk som skjer i samsvar med det
avtalen fastsetter. Bestemmelsen gjelder ikke for kringkastingsforetaks
rettigheter i sine sendinger.
Avtalelisens kan
også anvendes i tilfeller som ikke omfattes av paragrafene som er
nevnt i første ledd, når en bruker på et nærmere avgrenset område
har inngått avtale med organisasjon som nevnt i tredje ledd om bruk
av offentliggjorte verk (generell avtalelisens). Dette gjelder likevel
ikke for verk der opphaveren overfor noen av partene i avtalen har
nedlagt forbud mot bruk av verket, eller det ellers er særlig grunn
til å anta at opphaveren motsetter seg bruk av verket.
For avtalelisens
etter første og andre ledd må avtalen inngås av en organisasjon
som er godkjent av departementet på grunnlag av at den på området
representerer et betydelig antall opphavere til verk som brukes
i Norge, og er egnet til å forvalte rettighetene på området. For
bruk på nærmere angitte områder kan departementet bestemme at den
organisasjonen som godkjennes, må være en felles organisasjon for
de berørte rettighetshavere. Godkjenning kan trekkes tilbake dersom
organisasjonen ikke lenger oppfyller kravene i dette ledd eller
andre særlige grunner tilsier det. Organisasjoner som er godkjent
plikter å melde fra til departementet om forhold som kan ha betydning
for godkjenningen, slik som endringer med hensyn til organisasjonens
representativitet.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere bestemmelser om kontroll med organisasjoner
og fond som mottar vederlag til videre fordeling.
§ 64 Vederlag for bruk av verk ved avtalelisens
Ved bruk av verk
etter § 63 er det som avtalen, Vederlagsnemnda eller organisasjonen
som mottar vederlaget for bruken, bestemmer om innkreving og fordeling
av vederlaget, bindende også for opphavere som ikke representeres
av organisasjonen. Utenforstående opphavere skal ha samme rett som
organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller
som vesentlig er bekostet av vederlaget.
Uansett bestemmelsen
i første ledd kan en utenforstående opphaver som sannsynliggjør
at eget verk er brukt etter § 63, kreve at vederlag for dette skal
utbetales til seg. Kravet må fremsettes innen tre år etter utløpet av
det året bruken fant sted, og kan bare rettes mot den organisasjonen
som i medhold av § 63 har innkrevd vederlag. Vederlagets størrelse
kan hver av partene kreve fastsatt etter regler som departementet
gir i forskrift.
§ 65 Tvisteløsning ved avtalelisens
Kommer avtale etter
§§ 46, 47, 50 og 57 ikke i stand, kan hver av partene kreve megling
etter regler som departementet gir i forskrift. Er partene enige
om det, kan tillatelse til og vilkår for bruken fastsettes av Vederlagsnemnda
etter reglene som er gitt i medhold av § 62. Fastsettelsen får samme
virkning som avtale etter § 63 første ledd.
Er partene i avtaler
etter §§ 46, 47, 50 og 57 enige om det, kan tvist om tolkningen
av avtalen på bindende måte avgjøres av Vederlagsnemnda etter reglene
som er gitt i medhold av § 62.
Kommer avtale med
kringkastingsforetak om adgang til å gjøre opptak av foretakets
sendinger for slik bruk som omfattes av §§ 46 eller 47 ikke i stand,
gjelder bestemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsvarende.
Ved tvist om tolkning av slik avtale får bestemmelsen i andre ledd
tilsvarende anvendelse.
Kommer avtale etter
§ 46 ikke i stand etter at megling etter første ledd er gjennomført,
kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstilling
etter § 46 på bindende måte avgjøres av Vederlagsnemnda etter reglene
som er gitt i medhold av § 62. Nemndsavgjørelsen får samme virkning
som avtale etter § 63 første ledd. Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om nemndas virksomhet, herunder om saksbehandling
og domstolsprøving.
§ 66 Organisasjoners søksmålsrett
Organisasjon som
kan inngå avtale etter § 63 første ledd kan, så lenge opphaveren
ikke har motsatt seg det, kreve at det overfor bruker som ikke har
inngått avtale som nevnt, ved dom nedlegges forbud etter § 78 mot ulovlig
bruk av verk på en måte som omfattes av bestemmelsene i §§ 46, 47,
50 eller 57. Det samme gjelder overfor bruker som er part i en avtale
som nevnt og som unnlater å betale det avtalte vederlag.
Organisasjon som
kan inngå avtale etter § 63 første ledd kan, så lenge opphaveren
ikke har motsatt seg det, også reise krav etter bestemmelsene i
§§ 81 og 82 overfor den som har foretatt ulovlig bruk som nevnt
i første ledd. Har den som ulovlig har brukt et verk innfridd organisasjonens
krav, kan opphaverens krav i anledning samme bruk bare rettes mot
organisasjonen, som da plikter å betale hva opphaveren har krav
på.
Organisasjon som
kan inngå avtale etter § 63 første ledd kan, så lenge opphaveren
ikke har motsatt seg det, anvende bestemmelsene i kapittel 6 om
særskilte tiltak ved inngrep i opphavsrett m.m. på Internett, ved
ulovlig bruk av verk som nevnt i første ledd første punktum i paragrafen
her.
Kapittel 4 Opphavsrettens overgang
mv.
§ 67 Alminnelige bestemmelser om overdragelse
Opphaveren kan
med den begrensning som følger av § 5 helt eller delvis overdra
sin rett til å råde over åndsverket.
Ved overdragelse
av opphavsrett skal opphaveren ikke anses for å ha overdratt en
mer omfattende rett enn det avtalen klart gir uttrykk for.
Overdragelse av
eksemplar innbefatter ikke overdragelse av opphavsretten eller noen
del av denne, selv om det er et originaleksemplar som overdras.
Overdragelse av opphavsrett innbefatter ikke eiendomsrett til det
manuskript eller annet eksemplar som utleveres i tilknytning til
overdragelsen.
§ 68 Endringer og videreoverdragelse
Overdragelse av
opphavsrett gir ikke rett til å endre verket med mindre annet er
avtalt.
Retten kan heller
ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning
eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne. Overdrageren
har fortsatt ansvaret for at avtalen med opphaveren blir oppfylt.
§ 69 Rett til rimelig vederlag ved overdragelse
av opphavsrett
Når en opphaver
utenfor forbrukerforhold helt eller delvis overdrar rett til å råde
over et åndsverk, har opphaveren krav på rimelig vederlag fra erververen.
Ved vurderingen
av hva som utgjør et rimelig vederlag, skal det blant annet legges
vekt på hvilke rettigheter som overdras, hva som er vanlig på området
og de konkrete forhold som gjør seg gjeldende, herunder partenes forhandlingsstyrke
og formålet med den avtalte bruk. Om overdragelsen gjelder bruk
i ervervsvirksomhet, skal det også legges vekt på den sannsynlige
verdi av overdragelsen. Vurderingen skal baseres på forholdene på
avtaletidspunktet.
Om overdragelsen
gjelder rett til å gjøre et verk tilgjengelig for allmennheten ved
utleie av film eller lydopptak, kan det i tillegg til momentene
i andre ledd også legges vekt på utviklingen etter avtaletidspunktet.
Bestemmelsene i
denne paragrafen kan ikke fravikes til skade for opphaveren.
§ 70 Avregning og kontroll
Avhenger opphaverens
vederlag av erververens omsetning, salgstall eller lignende, kan
opphaveren kreve at det skjer avregning minst én gang i året. Opphaveren kan
også kreve at hver avregning følges av nødvendige opplysninger om
de forhold som har ligget til grunn for vederlagsberegningen.
Opphaveren kan
kreve at erververens regnskaper, bokføring og lagerbeholdning, samt
attestasjoner fra den som har brukt verket, stilles til rådighet
for en av opphaveren oppnevnt statsautorisert eller registrert revisor.
Revisoren skal opplyse opphaveren om riktigheten av den avregningen
som er foretatt, og om eventuelle uregelmessigheter ved den. For
øvrig har revisoren taushetsplikt om alle andre forhold som revisoren
blir kjent med ved gjennomgangen.
Bestemmelsene i
denne paragrafen kan ikke fravikes til skade for opphaveren.
§ 71 Datamaskinprogram skapt i arbeidsforhold
Opphavsrett til
datamaskinprogram som er skapt av en arbeidstaker under utførelsen
av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet, eller etter arbeidsgivers anvisninger,
går over til arbeidsgiveren. Det samme gjelder adgang til endring
av verket og videreoverdragelse av retten. Bestemmelsene i første
og andre punktum gjelder ikke rettigheter etter § 5 eller der annet
er avtalt.
§ 72 Avtaler om innspilling av filmverk
Har opphaveren
overdratt rett til å bruke et verk for film, er erververen, hvis
ikke annet er avtalt, pliktig til innen rimelig tid å innspille
filmverket og sørge for at det blir gjort tilgjengelig for allmennheten.
Blir erververens forpliktelser vesentlig misligholdt, kan opphaveren
heve avtalen, beholde mottatt honorar og kreve erstatning for skade
som ikke dekkes av honoraret.
Er ikke annet avtalt,
omfatter overdragelsen av rett til innspilling av et verk for film
rett til å
-
a) fremstille eksemplar
av filmverket
-
b) gjøre filmverket
tilgjengelig for allmennheten gjennom spredning av eksemplar og
ved fremføring og overføring
-
c) forsyne filmverket
med tekster eller oversatt tale.
Bestemmelsen i
andre ledd gjelder ikke musikkverk.
§ 73 Avtaler om fremføring og overføring
Overdragelse av
rett til å la et verk fremføres offentlig eller overføres til allmennheten
gir ikke erververen enerett, med mindre dette er avtalt. Er ikke
annet bestemt, gjelder overdragelsen for tre år.
Selv om eneretten
er overdratt, kan opphaveren, om ikke annet er avtalt, selv fremføre
og overføre verket eller overdra retten til andre, hvis erververen
i tre år på rad har unnlatt å gjøre bruk av retten.
Bestemmelsene i
denne paragrafen gjelder ikke for filmverk.
§ 74 Forlagsavtaler
Departementet kan
i forskrift gi bestemmelser om forlagsavtaler, herunder bestemmelser
om ufravikelige vilkår i slike avtaler.
§ 75 Arv
Ved opphaverens
død får reglene om arv, ektefellers felleseie og gjenlevende ektefelles
rett til å sitte i uskiftet bo anvendelse på opphavsretten.
Gjennom testament
kan opphaveren, med bindende virkning også for ektefelle og livsarvinger,
gi bestemmelser om utøvelse av opphavsretten eller overlate til en
annen å gi slike bestemmelser.
Er opphavsretten
ved arv fra opphaveren gått over til flere i fellesskap, kreves
samtykke fra alle arvingene til verkets første offentliggjøring
hvis de eller opphaveren ikke uttrykkelig eller stilltiende har
samtykket på forhånd. Ved spørsmål om offentliggjøring av verket
på annen måte eller i en annen form enn tidligere er det likevel
tilstrekkelig at det er gitt samtykke fra arvinger som regnet etter
arvelodd utgjør et flertall. Ny offentliggjøring på samme måte kan
hver av arvingene forlange eller gi samtykke til. Enhver av arvingene
kan reise søksmål om inngrep i rettighetene, og enhver av dem anses som
fornærmet. Dette leddet gjelder bare der ikke annet følger av bestemmelser
etter andre ledd.
Gjenlevende ektefelle
og enhver av opphaverens slektninger i rett opp- eller nedstigende
linje, søsken, eller den som er oppnevnt i medhold av andre ledd,
kan reise søksmål om overtredelse av bestemmelsene i andre ledd
eller §§ 5 og 25 andre ledd, og enhver av disse anses som fornærmet.
§ 76 Opphavsretten og formuesforholdet
mellom ektefeller
Uten hensyn til
hvordan formuesforholdet mellom ektefellene er ordnet, har en opphaver
som er gift, alltid enerådigheten over sin opphavsrett.
Skiftes felleseie
mens opphaveren lever, skal opphavsretten holdes utenfor skiftet.
§ 77 Utlegg og annen tvangsforfølgning
Opphavsretten kan
ikke være gjenstand for utlegg eller annen tvangsforfølgning fra
kreditorene hos opphaveren selv, eller hos noen som opphavsretten
er gått over til etter § 75 første ledd.
Det samme gjelder
for manuskript eller tilsvarende eksemplar, plater, former eller
lignende som er laget for å tjene som middel ved fremstilling av
eksemplar av et bestemt kunstverk, og for kunstverk som ikke er
utstilt, frembudt til salg eller på annen måte godkjent til offentliggjøring.
Kapittel 5 Straff og erstatning
mv.
§ 78 Forbud mot inngrep og andre overtredelser
Den som har gjort
inngrep i en annens rett eller på annen måte overtrådt denne loven,
eller som har medvirket til det, kan ved dom forbys å gjenta handlingen. Den
som har gjort vesentlige forberedelsestiltak med sikte på å utføre
en handling som vil utgjøre en overtredelse, eller som på annen
måte har opptrådt slik at det er særlig grunn til å frykte at vedkommende
vil overtre loven, kan ved dom forbys å gjennomføre handlingen.
Bestemmelsen i
første ledd gjelder ikke ved krav om at en tjenesteyter skal hindre
eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted som regulert i § 88.
§ 79 Straff
Den som begår inngrep
i en annens rett eller på annen måte overtrer §§ 3, 5, 13, 16, 20
til 24, 59, 60, 99 til 107 og 108 siste ledd, straffes med bøter
eller fengsel inntil ett år. Det samme gjelder den som overtrer
forbud nedlagt etter § 62 eller § 108, eller bestemmelser gitt av opphaver
etter § 75 andre ledd. Det samme gjelder også den som innfører eksemplar
av åndsverk eller av arbeider og opptak som nevnt i §§ 16, 20, 22,
23 og 24 i den hensikt å gjøre dem tilgjengelige for allmennheten,
når eksemplarene er fremstilt utenfor landet under slike forhold
at en tilsvarende fremstilling her i landet ville vært i strid med
denne loven.
Den som unnlater
å oppgi opplysninger som nevnt i § 61 andre ledd eller unnlater
å påføre opplysninger som nevnt i § 112 på et verk vedkommende forestår trykkingen
av, straffes med bøter.
§ 80 Straff for grovt inngrep
Den som begår grovt
inngrep i en annens rett etter §§ 3 første og andre ledd, 5, 16,
20, 22 til 24, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år.
Ved vurderingen
av om grovt inngrep foreligger, skal det særlig legges vekt på den
skade som er påført rettighetshaveren og andre, herunder skade på
rettighetshaverens anseelse og kommersielle omdømme, den vinning
som inngriperen har oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
§ 81 Vederlag og erstatning
Den som forsettlig
eller uaktsomt gjør inngrep i en annens rett eller på annen måte
overtrer denne loven, skal betale til den forurettede:
-
a) rimelig vederlag
for bruken, samt erstatning for skade som følge av overtredelsen
som ikke ville oppstått ved avtale om bruk
-
b) erstatning for
skade som følge av overtredelsen, eller
-
c) vederlag svarende
til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.
Vederlag og erstatning
fastsettes etter det av grunnlagene i bokstav a til c som er gunstigst
for den forurettede. Ved utmålingen av vederlag og erstatning for
forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse tas det også hensyn
til ikke-økonomisk skade påført den forurettede ved overtredelsen.
Er det handlet
forsettlig eller grovt uaktsomt, skal overtrederen, dersom den forurettede
krever det og i den grad det ikke fremstår som urimelig, i stedet
for vederlag og erstatning fastsatt etter første ledd, betale det
dobbelte av rimelig vederlag for bruken.
Første og andre
ledd gjelder tilsvarende ved medvirkning.
For overtredelser
som har skjedd i god tro, skal overtrederen i den grad det ikke
fremstår som urimelig, betale vederlag svarende til et rimelig vederlag
for bruken eller til vinningen som er oppnådd ved overtredelsen.
Bestemmelsene i
denne paragrafen gjelder ikke bruk som nevnt i § 3 tredje ledd eller
fremstilling av eksemplar på grunnlag av et verk som er gjengitt
i strid med denne loven, jf. § 26 første ledd, med mindre handlingen
er forsettlig. Tilsvarende gjelder ved medvirkning til slike handlinger.
Ansvar etter første
og tredje ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning
§ 5-2.
§ 82 Tiltak for å hindre inngrep og
andre overtredelser
For å hindre inngrep
og andre overtredelser av denne loven, kan retten i den utstrekning
det finnes rimelig, gi pålegg om forebyggende tiltak for produkter
som utgjør inngrep i en annens rett eller andre overtredelser av denne
loven, og for materialer og hjelpemidler som hovedsakelig er brukt,
eller tilsiktet brukt, til å fremstille slike produkter. Slikt pålegg
kan blant annet gå ut på at produkter og materialer og hjelpemidler
skal
-
a) tilbakekalles
fra handelen
-
b) definitivt fjernes
fra handelen
-
c) ødelegges
-
d) utleveres til
rettighetshaveren.
Avgjørelsen av
om tiltak skal pålegges og valget mellom mulige tiltak skal skje
ut fra en forholdsmessighetsvurdering. Det skal blant annet tas
hensyn til overtredelsens alvorlighet, virkningene av tiltakene
og tredjeparts interesser.
Første ledd gjelder
tilsvarende i tilfeller som nevnt i § 78 første ledd andre punktum.
Pålegg om tiltak
etter denne paragrafen skal ikke være betinget av at det ytes kompensasjon
til den tiltaket retter seg mot, og påvirker ikke rett til vederlag
eller erstatning etter § 81. Tiltak skal gjennomføres for saksøktes
regning hvis ikke særlige grunner taler mot det.
§ 83 Tillatelse til bruk
I stedet for å
fastsette tiltak etter §§ 78 og 82, kan retten når helt særlige
grunner foreligger, gi tillatelse til bruk av verket eller arbeidet
mot rimelig vederlag til rettighetshaveren og på passende vilkår
for øvrig. Slik tillatelse kan bare gis til den som har handlet
i aktsom god tro.
§ 84 Formidling av informasjon om dom
i sak om inngrep og overtredelse
I dom i sak om
inngrep i en annens rett eller andre overtredelser av denne loven
kan retten bestemme at informasjon om dommen skal formidles på passende måte
for overtrederens regning. Dette gjelder tilsvarende ved medvirkning
til overtredelse og i tilfeller som nevnt i § 78 første ledd andre
punktum.
§ 85 Tvungent verneting
Sivilt søksmål
om inngrep i en annens rett eller andre overtredelser av denne loven
må reises ved Oslo tingrett.
Kapittel 6 Særskilte tiltak
ved inngrep i opphavsrett m.m. på Internett
I Behandling av personopplysninger
og tilgang til abonnementsopplysninger
§ 86 Behandling av personopplysninger
som gjelder opphavsrettsinngrep m.m.
Rettighetshavers
behandling av personopplysninger som gjelder inngrep i rettigheter
etter denne lov, er unntatt fra konsesjonsplikt etter personopplysningsloven
§ 33 når behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende
eller forsvare et rettskrav.
For øvrig gjelder
personopplysningsloven for behandling av slike opplysninger.
§ 87 Tilgang til opplysninger som identifiserer
innehaver av abonnement brukt ved opphavsrettsinngrep m.m.
Hvis det sannsynliggjøres
at det er gjort inngrep i rettigheter etter denne loven, kan retten
uten hinder av taushetsplikten etter ekomloven § 2-9, etter begjæring fra
rettighetshaveren, pålegge en tilbyder av elektroniske kommunikasjonstjenester
å utlevere opplysninger som identifiserer innehaveren av abonnementet
som er brukt ved inngrepet.
Før retten treffer
avgjørelse i saken, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet anmodes
om å samtykke til at tilbyderen fritas fra taushetsplikten etter
ekomloven § 2-9. Rettighetshaveren skal sende slik anmodning til
myndigheten og legge myndighetens uttalelse frem for retten. Uttalelsen
meddeles partene. Myndigheten kan bare nekte samtykke når det kan
utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig
overfor den som har krav på hemmelighold.
For at begjæringen
skal tas til følge, må retten finne at hensynene som taler for utlevering
veier tyngre enn hensynet til taushetsplikten. Ved vurderingen skal
retten avveie hensynet til abonnenten mot rettighetshaverens interesse
i å få tilgang til opplysningene, sett hen til inngrepets grovhet,
omfang og skadevirkninger. Etter en slik avveining kan retten ved
kjennelse bestemme at opplysningene skal utleveres selv om samtykke
er nektet, eller at opplysningene ikke skal utleveres selv om samtykke
er gitt.
Begjæringen om
pålegg om utlevering av opplysninger fremsettes i prosesskriv til
Oslo tingrett. Bare tilbyderen av elektroniske kommunikasjonstjenester
skal angis og behandles som motpart ved slike begjæringer. Tvisteloven
§ 28-5 første ledd gjelder tilsvarende i sak etter paragrafen her.
De øvrige bestemmelsene i tvisteloven kapittel 28 gjelder ikke.
Opplysningene skal
ikke utleveres før avgjørelsen er endelig. Ved utlevering av opplysningene
skal tilbyderen samtidig gi melding om utleveringen til retten.
Rettighetshaveren skal gi abonnenten melding om utleveringen når
det har gått én måned siden opplysningene ble utlevert. Kopi av
meldingen sendes samtidig til retten. Dersom særlige grunner tilsier
det, kan retten i den enkelte sak fastsette en annen frist for når
abonnenten skal gis melding om utleveringen. Allmennheten skal ikke
gjøres kjent med saken før tidligst én måned etter at opplysningene
er utlevert og abonnenten er underrettet om utleveringen, eller
mer enn seks måneder er gått siden saken ble avsluttet.
For behandling
av personopplysninger som mottas i medhold av denne bestemmelsen,
gjelder personopplysningsloven.
II Tiltak rettet mot nettsted
§ 88 Pålegg om å hindre eller vanskeliggjøre
tilgang til nettsted der det gjøres tilgjengelig materiale som gjør
inngrep i opphavsrett m.m.
Retten kan etter
begjæring fra en rettighetshaver pålegge en tjenesteyter som tilbyr
informasjonssamfunnstjeneste som nevnt i ehandelsloven § 1 andre
ledd bokstav b, å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted
der det i stort omfang gjøres tilgjengelig materiale som åpenbart
gjør inngrep i rettigheter etter denne loven.
For at begjæringen
skal tas til følge, må hensynene som taler for at pålegg gis, veie
tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal retten
avveie interessene som tilsier at tilgangen til nettstedet hindres
eller vanskeliggjøres mot andre interesser som berøres av et slikt
pålegg, herunder interessene til den pålegget retter seg mot og
innehaveren av nettstedet, og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten.
Det skal også tas hensyn til muligheten for alternative og mindre
inngripende tiltak.
Departementet kan
i forskrift gi bestemmelser om hvilke pålegg som kan gis for å hindre
eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted.
§ 89 Begjæringen
Begjæringen fremsettes
i prosesskriv til Oslo tingrett. Begjæringen må angi alle tjenesteytere
som pålegget skal omfatte som motpart. I tillegg skal innehaveren av
nettstedet som begjæringen gjelder, angis som motpart. I begjæringen
skal det redegjøres for de grunner den bygger på. Dokumenter som
påberopes og som saksøkeren er i besittelse av, skal følge med begjæringen.
§ 90 Behandling av begjæringen
Dersom retten av
eget tiltak skal avvise saken, treffer den straks avgjørelse om
det. Kan feilen rettes, skal saksøkeren få en frist til å rette
den. Blir feilen ikke rettet, skal saken avvises.
Dersom det bedømt
på grunnlag av saksfremstillingen i begjæringen, ikke er adgang
til å ta den til følge, kan den forkastes straks.
Hvis det ikke er
grunnlag for å avvise eller forkaste begjæringen etter første eller
andre ledd, skal begjæringen forelegges for alle tjenesteytere og
innehaveren av nettstedet som den retter seg mot. Disse skal gis
anledning til å uttale seg før saken avgjøres. Dersom innehaveren
av nettstedet er ukjent eller har ukjent adresse, kan saken avgjøres
uten at vedkommende har hatt anledning til å uttale seg.
Retten bestemmer
om saken skal avgjøres på grunnlag av skriftlig behandling eller
om partene skal innkalles til muntlige forhandlinger. Skal det avholdes muntlige
forhandlinger, skal samtlige parter innkalles til disse, jf. § 89.
I tilfeller som nevnt i tredje ledd tredje punktum, kan muntlige
forhandlinger avholdes uten at innehaveren av nettstedet innkalles.
Dersom det er fare
ved opphold, kan retten treffe avgjørelse om pålegg uten at begjæringen
forelegges for motpartene.
§ 91 Rettens avgjørelse
Begjæringen avgjøres
ved kjennelse. Avgjørelsen skal nevne partene.
Tas begjæringen
til følge, skal retten i kjennelsen angi hvilke tiltak tjenesteyterne
skal iverksette for å etterkomme pålegget og innen hvilken frist
tiltakene skal være iverksatt. Retten kan bestemme at pålegget skal
ha begrenset varighet. Når begjæringen avgjøres uten at innehaveren
av nettstedet eller tjenesteyterne har hatt anledning til å uttale
seg, jf. § 90 tredje ledd tredje punktum og § 90 femte ledd, kan
retten stille som vilkår for ikrafttredelse av pålegget at rettighetshaveren
stiller sikkerhet for mulig erstatning til saksøkte. Retten kan
bestemme at sikkerhetsstillelsen skal ha begrenset varighet. Pålegges
saksøkeren å stille sikkerhet, skal retten fastsette en frist for
å stille sikkerheten. Pålegget trer ikke i kraft før sikkerhet er
stilt.
Tvangsfullbyrdelsesloven
§ 3-4 gjelder tilsvarende i saker om pålegg etter dette kapitlet.
Sikkerhet som saksøkeren har stilt for mulig erstatning til saksøkte,
kan begjæres frigitt når det er gått mer enn tre måneder etter at
saksøkte fikk underretning om at pålegget er falt bort eller opphevet
uten at det er fremmet krav om erstatning for retten.
Når retten har
besluttet pålegg etter fremgangsmåten i § 90 tredje ledd tredje
punktum eller § 90 femte ledd, skal en saksøkt som har rett til
å begjære etterfølgende forhandlinger etter § 92, opplyses om dette.
§ 92 Etterfølgende forhandlinger
Når retten har
gitt pålegg om tiltak for å hindre eller vanskeliggjøre tilgang
til et nettsted uten at innehaveren av nettstedet har hatt anledning
til å uttale seg, jf. § 90 tredje ledd tredje punktum, kan innehaveren
av nettstedet kreve etterfølgende forhandlinger om pålegget. Det
samme gjelder for samtlige saksøkte når retten har besluttet pålegg
etter § 90 femte ledd.
Samtlige parter,
jf. § 89, skal ha anledning til å uttale seg om en begjæring om
etterfølgende forhandlinger. Reglene i § 90 tredje ledd tredje punktum
og fjerde ledd gjelder tilsvarende ved etterfølgende forhandlinger.
Etter at etterfølgende
forhandlinger er gjennomført, treffer retten ved kjennelse ny avgjørelse
hvor den helt eller delvis stadfester, endrer eller opphever sin
første avgjørelse.
Den som har anledning
til å kreve etterfølgende forhandlinger, kan ikke påanke tingrettens
avgjørelse. Når pålegg er besluttet uten at innehaveren av nettstedet har
hatt anledning til å uttale seg, jf. § 90 tredje ledd tredje punktum,
kan innehaveren av nettstedet kreve etterfølgende forhandlinger
selv om avgjørelsen er påanket. Dersom en ankesak ikke er avgjort
når innehaveren krever etterfølgende forhandlinger, skal behandlingen
av ankesaken stanses. Ankesaken og avgjørelser i ankesaken som gjelder
sakens realitet, faller bort dersom tingretten treffer ny realitetsavgjørelse
etter etterfølgende forhandlinger.
Tingrettens avgjørelse
truffet på grunnlag av etterfølgende forhandlinger kan påankes.
§ 93 Gjennomføring av pålegg
Et pålegg om å
hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted gjennomføres etter
reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 V. Saksøkeren kan
begjære gjennomføring når fristen for å iverksette tiltak har løpt
ut, jf. § 91 andre ledd første punktum. Dersom saksøkeren er pålagt
å stille sikkerhet etter § 91 andre ledd tredje punktum, kan ikke
saksøkeren begjære gjennomføring før sikkerhet er stilt.
§ 94 Opphevelse av pålegg
Dersom det settes
frem nye bevis eller det foreligger endrede forhold som godtgjør
at grunnlaget for pålegget ikke lenger er til stede, skal retten
på begjæring fra en saksøkt eller annen med rettslig interesse oppheve
pålegget.
Begjæringen fremsettes
for Oslo tingrett. Den forelegges for partene. Bestemmelsene i § 90
tredje ledd tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
Avgjørelsen treffes
ved kjennelse. Kjennelse som opphever et pålegg får ikke virkning
før den er rettskraftig.
§ 95 Bortfall av pålegg
Et pålegg om å
hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted faller bort uten
opphevelse
-
a) når en fastsatt
tid for pålegget er løpt ut
-
b) når saksøkeren
er gitt en frist for å stille sikkerhet, og fristen oversittes,
eller
-
c) når saksøkeren
gir avkall på sin rett etter pålegget.
Frist som nevnt
i første ledd bokstav b kan på begjæring forlenges. Forlengelse
kan bare gis dersom begjæringen kommer inn innen utløpet av fristen.
Forlengelse kan etter samme regler gis på ny.
Enhver av de saksøkte
kan kreve at retten treffer avgjørelse om at pålegget er falt bort
etter første ledd. Bestemmelsene i § 94 andre og tredje ledd gjelder
tilsvarende.
§ 96 Sakskostnader
I sak om begjæring
om pålegg kan en tjenesteyter bare ilegges ansvar for saksøkerens
sakskostnader etter tvisteloven kapittel 20 i ankesak der tjenesteyteren
har anket. For øvrig gjelder bestemmelsene om sakskostnader i tvisteloven
kapittel 20.
§ 97 Erstatning ved opphevelse og bortfall
av pålegg
Dersom et pålegg
om å hindre eller vanskeliggjøre tilgang til nettsted er opphevet
eller bortfalt, og det viser seg at det ikke var grunnlag for saksøkerens
begjæring da pålegget ble besluttet, plikter saksøkeren å erstatte den
skade saksøkte har lidt som følge av pålegget og ved de skritt som
har vært nødvendige for å avverge pålegget eller å få det opphevet.
Krav om erstatning
etter denne paragrafen kan gjøres gjeldende for Oslo tingrett i
sak om opphevelse eller bortfall av pålegget, eller ved ordinært
søksmål.
§ 98 Forholdet til tvisteloven
Tvisteloven kapittel
1 til 3, §§ 4-1 og 4-7, § 9-6, kapittel 11 til 15, kapittel 16 unntatt
§§ 16-1, 16-2, 16-8, 16-10 og §§ 16-15 til 16-19, kapittel 18, kapittel
19 unntatt §§ 19-11, 19-12 og § 19-13 første og andre ledd og kapittel
20 til 31 gjelder tilsvarende i saker om pålegg så langt de passer
og ikke annet følger av §§ 86 til 98 i denne loven.
Kapittel 7 Bestemmelser til
vern for tekniske beskyttelsessystemer og elektronisk rettighetsinformasjon
§ 99 Forbud mot omgåelse mv. av effektive
tekniske beskyttelsessystemer
Det er forbudt
å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som en rettighetshaver
eller den rettighetshaveren har gitt samtykke, benytter for å kontrollere
eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten
av et vernet verk.
Det er videre forbudt
å
-
a) selge, leie
ut eller på annen måte distribuere
-
b) produsere eller
innføre for distribusjon til allmennheten
-
c) reklamere for
salg eller utleie av
-
d) besitte for
ervervsmessige formål, eller
-
e) tilby tjenester
i tilknytning til
innretninger,
produkter eller komponenter som frembys med det formål å omgå effektive
tekniske beskyttelsessystemer, eller som kun har begrenset ervervsmessig nytte
for annet enn slikt formål, eller som i hovedsak er utviklet for
å muliggjøre eller forenkle slik omgåelse.
Denne paragrafen
skal ikke være til hinder for forskning i kryptologi.
Bestemmelsen i
første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers
tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes
som relevant avspillingsutstyr. For tekniske innretninger til beskyttelse
av et datamaskinprogram gjelder i stedet § 101.
Bestemmelsene i
første ledd skal ikke være til hinder for eksemplarfremstilling
etter § 49.
§ 100 Adgangen til bruk av verk når effektive
tekniske beskyttelsessystemer er anvendt
Rettighetshavere
skal påse at den som har lovlig tilgang til et vernet verk, uten
hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan gjøre bruk
av verket, herunder fremstille nye eksemplar, i henhold til §§ 32
til 34, 40, 43, 45, 48, 49, 55, 56, og 58.
Dersom en rettighetshaver
etter begjæring fra en berettiget etter bestemmelsene ovenfor ikke
gir tilgang som nevnt i første ledd, kan rettighetshaveren etter
begjæring fra den berettigede pålegges å gi slike opplysninger eller
annen bistand som er nødvendig for å muliggjøre bruk av verket i
samsvar med formålet. Begjæringen rettes til en nemnd opprettet
av departementet etter forskrift som departementet kan gi. Nemnda
kan i tillegg til pålegg som nevnt, bestemme at berettiget etter de
nevnte bestemmelsene uten hinder av § 99 kan omgå anvendte tekniske
beskyttelsessystemer dersom rettighetshaver ikke overholder den
fristen nemnda setter for å etterkomme pålegget.
Eksemplar av verk
som faller inn under lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt
for allment tilgjengelege dokument, skal likevel alltid utstyres
med nødvendig informasjon til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer
for lovlig eksemplarfremstilling, er mulig.
Bestemmelsene i
denne paragrafen gjelder ikke der vernet verk på avtalte vilkår
ved overføring stilles til rådighet for allmennheten på en slik
måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket.
Bestemmelsene i
denne paragrafen gjelder ikke for datamaskinprogram. Departementet
kan ved enkeltvedtak eller i forskrift fastsette at enkelte arkiv,
bibliotek og museer automatisk får avlevert nødvendig informasjon
til at omgåelse av tekniske beskyttelsessystemer for lovlig eksemplarfremstilling,
skal være mulig.
§ 101 Tekniske innretninger til beskyttelse
av et datamaskinprogram
Det er forbudt
å omsette eller i ervervsøyemed besitte et hvilket som helst middel
hvis eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller
omgå tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram.
§ 102 Forbud mot fjerning eller endring
av elektronisk rettighetsinformasjon
Det er forbudt
uten rettighetshaverens samtykke
-
a) å fjerne eller
endre elektronisk rettighetsinformasjon som rettighetshaveren har
føyet til et vernet verk, og som enten inngår i et eksemplar eller
fremtrer i forbindelse med at verket gjøres tilgjengelig for allmennheten,
eller
-
b) å innføre et
eksemplar for spredning, omsette eller på annen måte gjøre et vernet
verk tilgjengelig for allmennheten der elektronisk rettighetsinformasjon
er fjernet eller endret i strid med bokstav a
dersom handlingen
i bokstav a eller b foranlediger, muliggjør, letter eller skjuler
et inngrep i opphavsrett.
§ 103 Arbeider vernet etter kapittel
2
Det som i dette
kapittel sies om verk, gjelder tilsvarende for arbeider som er vernet
etter kapittel 2.
Kapittel 8 Forskjellige bestemmelser
§ 104 Retten til eget bilde
Fotografi som avbilder
en person, kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke
av den avbildede, unntatt når
-
a) avbildningen
har aktuell og allmenn interesse
-
b) avbildningen
av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet
-
c) bildet gjengir
forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som
har allmenn interesse
-
d) eksemplar av
avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet
og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
-
e) bildet brukes
som omhandlet i § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd.
Vernet gjelder
i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.
§ 105 Bestilte portretter
Opphaveren kan
ikke utøve sine rettigheter til et bestilt portrettbilde uten samtykke
fra bestilleren.
Er portrettet et
fotografisk verk, kan eksemplar av det på vanlig måte vises som
reklame for opphaverens fotografivirksomhet såfremt bestilleren
ikke nedlegger forbud.
Om vern for den
avbildede gjelder bestemmelsene i § 104 selv om portrettet ikke
er fotografisk.
§ 106 Forbud mot å bruke tittel mv. som
kan forveksles med annet åndsverk
Et åndsverk må
ikke gjøres tilgjengelig for allmennheten på en måte som er egnet
til å fremkalle forveksling med tidligere offentliggjort verk eller
dets opphaver.
§ 107 Forbud mot bruk av opphaverens
navn og merke
Det er forbudt
å sette opphaverens navn eller merke på eksemplar av et kunstverk
uten opphaverens samtykke.
§ 108 Forbud mot å tilgjengeliggjøre
åndsverk på en krenkende måte
Selv om opphavsrettens
vernetid er utløpt, kan et åndsverk ikke gjøres tilgjengelig for
allmennheten på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for
opphaverens eller verkets anseelse eller egenart eller på annen
måte antas å kunne skade allmenne kulturinteresser.
Uten hensyn til
om vernetiden er utløpt kan departementet, når opphaveren er død,
forby at et åndsverk gjøres tilgjengelig for allmennheten på en
slik måte eller i en slik sammenheng som nevnt i første ledd. Slikt
forbud kan departementet også nedlegge på begjæring fra en opphaver
som lever, dersom verket ikke er vernet her i riket.
Bestemmelsen i
§ 5 første ledd får tilsvarende anvendelse selv om opphavsrettens
vernetid er utløpt, eller verket er uten vern her i riket.
§ 109 Plikt til å varsle opphaveren før
ødeleggelse av åndsverk
Krever omstendighetene
at originaleksemplar må ødelegges og opphaveren er i live, skal
opphaveren gis varsel i rimelig tid når det kan skje uten særlig
ulempe.
§ 110 Opphaverens rett til å få adgang
til åndsverk i
andres besittelse
Innehaver av originaleksemplar
som uten rimelig grunn hindrer opphaveren i å gjøre bruk av sin
rett etter § 3, kan ved dom pålegges å gi opphaveren slik adgang til
eksemplaret som retten finner rimelig. Retten kan gjøre opphaverens
adgang til eksemplaret avhengig av sikkerhetsstillelse eller stille
andre vilkår.
Sak som nevnt i
første ledd kan bare reises av opphaveren personlig.
§ 111 Forholdet til tjenesteloven
Departementet kan
for godkjenning etter §§ 18, 21, 46, 60 og 63 gi forskrift om saksbehandlingsregler
til utfylling av reglene i tjenesteloven, herunder om saksbehandlingsfrist
og rettsvirkninger av fristoversittelse. Unntak fra tjenesteloven
§ 11 andre ledd kan bare gjøres når det er begrunnet ut fra tvingende
allmenne hensyn, herunder hensynet til privatpersoners beskyttelsesverdige
interesser.
§ 112 Bestemmelser om trykte verk mv.
Trykte verk skal
være påført ansvarlig utgiver, opplagsnummer og trykkeår. Grafiske
verk og trykte gjengivelser av musikkverk skal dessuten være påført
fortløpende nummer innen opplaget.
Kapittel 9 Lovens rekkevidde
§ 113 Lovens rekkevidde for opphavsrett
til åndsverk
Lovens bestemmelser
om opphavsrett får anvendelse på
-
a) åndsverk som
er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her
i riket
-
b) åndsverk som
er utgitt første gang her i riket, eller er utgitt samtidig her
og i et annet land
-
c) filmverk og
fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt
her i riket
-
d) byggverk som
er oppført her i riket
-
e) kunstverk og
fotografisk verk som er innføyd i bygninger eller faste anlegg her
i riket.
Samtidig utgivelse
som nevnt i første ledd bokstav b anses å ha funnet sted når verket
utgis her i riket innen 30 dager etter første utgivelse.
Som produsent etter
bestemmelsen i første ledd bokstav c anses, når ikke annet er opplyst,
den hvis navn på vanlig måte er angitt på eksemplar av filmverket.
Bestemmelsene i
§§ 59 til 61 får anvendelse på åndsverk som er skapt av norsk statsborger
eller av person som er bosatt her i riket.
Bestemmelsene i
§§ 106 til 108 gjelder uten begrensningene som følger av paragrafen
her.
Bestemmelsen i
§ 13 får anvendelse på åndsverk som er gjort tilgjengelig for allmennheten
av norsk statsborger eller person som er bosatt her i riket, eller
av selskap som har norsk styre og sete her i riket.
§ 114 Lovens rekkevidde for nærstående
rettigheter
Kapittel 3 gjelder,
med unntak av §§ 23 og 24 og den i §§ 16 og 20 nevnte spredningsrett,
til fordel for arbeid som er frembrakt av
Bestemmelsene i
§§ 16 og 22 gjelder også for fremføringer, overføringer og kringkastingssendinger
som finner sted i Norge. Bestemmelsen om spredningsrett i §§ 16
og 20 gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge. Bestemmelsen
i § 20 om rett til eksemplarfremstilling gjelder til fordel for
ethvert lyd- og filmopptak. Bestemmelsen i § 24 gjelder for arbeid
frembrakt av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har
sete i et land innenfor EØS-området. Bestemmelsen i § 23 gjelder
for fotografiske bilder som første gang er utgitt her i riket eller som
er laget av noen som er statsborger i eller bosatt i eller har sete
i et land innenfor EØS-området. Det samme gjelder for fotografier
innføyd i bygninger eller faste anlegg i et land innenfor nevnte
område.
Bestemmelsene i
§ 104 gjelder avbildninger av person som er eller har vært bosatt
her i riket.
§ 115 Lovens anvendelse for satellittkringkasting
Når verk eller
prestasjoner kringkastes over satellitt fra et land utenfor EØS-området,
kommer loven til anvendelse dersom satellitten mottar signalene
fra Norge, eller kringkastingssendingen foretas etter oppdrag fra
et kringkastingsforetak som har sitt hovedsete her i riket. Paragrafen
her gjelder bare dersom senderlandets regler om retten
til kringkasting av verk og prestasjoner ikke gir tilsvarende vern
som etter denne lov.
§ 116 Forskriftshjemmel for å kunne gi
loven anvendelse for andre åndsverk
Under forutsetning
om at vedkommende stat i det minste likebehandler norske verk med
sine egne, kan Kongen gi forskrifter om hel eller delvis anvendelse
av lovens regler for verk med en nærmere bestemt tilknytning til
fremmed stat.
Kongen kan videre
bestemme at lovens regler helt eller delvis skal gjelde åndsverk
utgitt av mellomfolkelig organisasjon og ikke utgitte verk som slik
organisasjon har utgivelsesretten til.
Bestemmelsen har
tilsvarende anvendelse på arbeider som vernes i kapittel 2.
Av hensyn til overenskomst
med fremmed stat kan Kongen videre gi særskilte bestemmelser om
avtaler om overdragelse av rett til innspilling av verk for film
og fjernsyn, herunder hvilke verk reglene skal gjelde for.
§ 117 Lovens anvendelse for eksisterende
åndsverk
Loven gjelder også
åndsverk og andre arbeider fra før lovens ikrafttredelse.
Eksemplar som er
lovlig fremstilt før lovens ikrafttredelse, kan fremdeles spres
til allmennheten eller vises offentlig, likevel slik at bestemmelsene
om utleie i §§ 16, 20 og 27 og bestemmelsene i § 27 om utlån av
digitalt eksemplar av datamaskinprogram får anvendelse også i disse
tilfellene.
Kapittel 10 Sluttbestemmelser
§ 118 Ikrafttredelses- og overgangsregler
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves
lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. Forskrifter
gitt med hjemmel i nevnte lov gjelder også etter at denne loven
har trådt i kraft.
Loven gjelder ikke
handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før denne
loven trer i kraft. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
§ 119 Endringer i andre lover
I lov 14. desember
1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres
prestasjoner m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Ved avgifter som
pålegges etter bestemmelsene i denne lov opprettes et fond til støtte
for utøvende kunstnere og produksjon av opptak av utøvende kunstneres
prestasjoner. Med utøvende kunstnere menes her musikere, sangere,
skuespillere, dansere, dirigenter, sceneinstruktører og andre som
gjennom sin kunst framfører åndsverk eller tradisjonsuttrykk.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Plikt til
å betale avgift til fondet har enhver som offentlig framfører eller overfører
til allmennheten utøvende kunstneres prestasjoner ved
hjelp av:
-
a. lydopptak eller film,
herunder videogram;
-
b. radio eller fjernsynsmottaker,
datamaskiner eller lignende.
Avgiftsplikten omfatter
ikke offentlig framføring eller
overføring til allmennheten av lydopptak som er vederlagspliktig
etter åndsverkloven § 21 eller overføring til allmennheten av
lydopptak eller film på
en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til
opptaket. Avgiftsplikten omfatter heller ikke overføring gjennom videresending
av kringkastingssending, eller overføring av
film gjennom kringkastingssending eller på kino. Unntatt er også
framføring eller overføring som
nevnt i første ledds bokstav b, når framføringen eller overføringen ikke
inngår som et ledd av betydning i den bedrift eller den virksomhet
det gjelder. Avgift skal heller ikke betales hvor framføringen eller overføringen skjer
under slike forhold at en opphaver etter
reglene i åndsverkloven tredje kapittel
ikke ville ha krav på godtgjørelse.
Utøvende kunstner
eller produsent av
opptak kan ikke kreve særskilt godtgjørelse for framføring eller overføring som
er avgiftspliktig etter denne paragrafen. Denne bestemmelsen skal
likevel ikke være til hinder for at utøvende kunstner eller produsent ved avtale
forbeholder seg rett til godtgjørelse for offentlig framføring eller overføring av
film og videogram, og skal heller ikke være til hinder for at utøvende
kunstner ved avtale med produsent forbeholder
seg rett til godtgjørelse for visse offentlige framføringer eller overføringer ved
hjelp av lydopptak når opptaket gjøres med slik offentlig framføring eller overføring for
øye.
Produsent eller forhandler
av opptak som nevnt i første ledds bokstav a kan ikke overfor kjøperen
av opptaket forby framføring eller
overføring som er avgifts-pliktig etter denne paragrafen.