Kapittel 1. Lovens formål, virkeområde
og adopsjonsmyndighet
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven
er at adopterte barn skal få en trygg oppvekst ved at det etableres
varige, rettslige bånd som tilsvarer forholdet mellom barn og foreldre.
Ved adopsjon av
personer som er fylt 18 år, er formålet med loven å bekrefte rettslig
eksisterende bånd tilsvarende forholdet mellom barn og foreldre.
§ 2 Lovens anvendelse for Svalbard
Kongen kan gi forskrift
om at lovens offentlig-rettslige bestemmelser også skal gjelde for
Svalbard, og kan fastsette særskilte regler av hensyn til forholdene
der.
§ 3 Adopsjonsmyndighet
Departementet er
adopsjonsmyndighet etter loven her. Departementet kan delegere sin
myndighet. Myndigheten kan delegeres til ulike organer.
Kapittel 2. Generelle vilkår
for adopsjon og forhåndssamtykke til å adoptere
§ 4 Hensynet til barnets beste
Barnets beste skal
være det overordnede hensynet ved adopsjon. En søknad om adopsjon
og om forhåndssamtykke til å adoptere kan bare innvilges når det
er klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til barnets beste.
§ 5 Grunnleggende krav til adopsjonssøkere
Bare den som har
forutsetninger for å være en god omsorgsperson for barn, kan adoptere
eller gis forhåndssamtykke til å adoptere. Søkeren må dessuten ha
ønske om å oppfostre et barn eller ha oppfostret det barnet
adopsjonen gjelder.
Den som søker om
å adoptere eller om forhåndssamtykke til å adoptere, skal legge
fram en uttømmende politiattest.
Departementet kan
gi forskrift om behandlingen av adopsjonssaker, utredning av adopsjonssøkerne, forhåndssamtykke
til adopsjon, vilkår for å adoptere og krav til søkerne. Det kan
blant annet fastsettes krav til søkerens alder, helse, vandel, økonomi,
bolig, krav til hvor lenge to søkere skal ha bodd sammen, og krav
om deltakelse på adopsjonsforberedende kurs. Det kan settes ulike
krav til ulike typer adopsjon.
§ 6 Krav om ekteskap og samboerskap
og unntak fra dette
Bare ektefeller
og samboere kan adoptere sammen. Med samboere menes to personer
som bor sammen i et stabilt og ekteskapslignende forhold.
En søker som er
gift eller samboende, kan bare adoptere sammen med ektefellen eller
samboeren. Den som er gift eller samboer, kan likevel adoptere alene
dersom ektefellen eller samboeren er forsvunnet, er psykisk utviklingshemmet
eller har en alvorlig psykisk sykdom.
En søker som er
gift eller samboende, kan også adoptere alene dersom barnet er
§ 7 Vilkår for at enslige kan adoptere
Enslige kan adoptere
dersom de har forutsetninger for å ha eneomsorgen for et barn. Bare
søkere som bor alene, regnes som enslige.
Departementet kan
gi forskrift om vilkår for at enslige kan adoptere.
§ 8 Aldersgrense for å adoptere og begrensning
for søkere som er fratatt rettslig handleevne
Bare personer som
har fylt 25 år, kan adoptere eller få forhåndssamtykke til å adoptere.
En søker som har fylt 20 år, kan likevel adoptere eller få forhåndssamtykke
til å adoptere dersom søkeren og barnet allerede er sterkt knyttet
til hverandre.
En søker som etter
vergemålsloven er fratatt rettslig handleevne på det personlige
området, kan adoptere bare dersom søkeren og barnet allerede er sterkt
knyttet til hverandre og søkerens verge samtykker til adopsjonen.
§ 9 Barnets deltakelse og samtykke til
adopsjon
Har barnet fylt
7 år, skal det gis mulighet til å uttale seg før det treffes vedtak
om adopsjon. Det samme gjelder barn som er yngre enn 7 år, hvis
barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter. Barnet skal få
informasjon om hva en adopsjon innebærer, og veiledning som er tilpasset
barnets evne til å forstå. Barnets mening skal tillegges vekt i
samsvar med dets alder og modenhet.
Et barn som har
fylt 12 år, kan adopteres bare hvis det samtykker til adopsjonen.
Dette gjelder likevel ikke dersom barnet på grunn av psykisk utviklingshemming
eller psykisk eller fysisk sykdom åpenbart ikke er i stand til å
forstå hva et samtykke innebærer.
Før barnet gir samtykke,
skal det få informasjon om hva det innebærer å bli adoptert. Samtykket
skal være skriftlig og gitt frivillig uten at barnet har fått eller
blitt lovet vederlag eller noen annen ytelse for det. Bare en offentlig
tjenesteperson kan ta imot eller bekrefte samtykket. Tjenestepersonen
skal forsikre seg om at barnet har forstått informasjonen.
Kommunen skal bistå
med å opplyse saken og innhente samtykke dersom adopsjonsmyndigheten ber
om det.
§ 10 Foreldrenes samtykke til adopsjon
Et barn under 18
år kan ikke adopteres uten samtykke fra den eller dem som har foreldreansvaret. Dersom
en av dem som har foreldreansvar, er forsvunnet, eller dersom en
av dem åpenbart ikke er i stand til å forstå hva et samtykke innebærer,
er et samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge i en situasjon
som nevnt i andre punktum, kreves det samtykke fra barnets oppnevnte
verge.
Før et samtykke
gis, skal foreldre og eventuelle verger få informasjon om hva det
innebærer å samtykke. Samtykket skal være skriftlig og gitt frivillig uten
motytelse. Bare en offentlig tjenesteperson eller en advokat kan
ta imot eller bekrefte samtykket.
Foreldrenes samtykke
etter første ledd kan ikke gis før to måneder etter at barnet er
født. Også en forelder som har overført foreldreansvaret til den
andre forelderen før barnet er to måneder gammelt, skal samtykke
til adopsjonen.
En far eller mor
som ikke har foreldreansvar, skal varsles og få uttale seg før adopsjonssøknaden
avgjøres, jf. forvaltningsloven § 16.
Dersom andre enn
foreldrene er oppnevnt som barnets verge, eller dersom far eller
mor selv har verge, skal også vergen få uttale seg.
§ 11 Forbud mot vederlag
Det er ikke tillatt
å gi eller love vederlag eller noen annen ytelse for å påvirke en
person som skal samtykke til en adopsjon eller uttale seg om en
søknad om adopsjon eller om forhåndssamtykke til å adoptere.
Kapittel 3. Nasjonal adopsjon
§ 12 Hvem som avgjør adopsjonssøknader
Adopsjonsmyndigheten
avgjør adopsjonssøknader.
Dersom barnevernstjenesten
har overtatt omsorgen for et barn etter barnevernloven § 4-12, § 4-8 andre
ledd eller § 4-8 tredje ledd, skal adopsjonssaken avgjøres av fylkesnemnda
for barnevern og sosiale saker etter barnevernloven § 4-20 andre
og tredje ledd. Når fylkesnemnda avgjør adopsjonssøknaden, skal
likevel adopsjonsmyndigheten utstede adopsjonsbevillingen.
§ 13 Adopsjon av ektefellens eller samboerens
barn (stebarnsadopsjon)
Den ene ektefellen
kan adoptere den andre ektefellens barn dersom den andre ektefellen
samtykker. Den som søker om å få adoptere ektefellens barn, skal
ha oppfostret barnet i minst 5 år og ønske å oppfostre barnet videre.
Når det er særlige grunner til det, kan det gjøres unntak fra kravet
om oppfostringstid.
En skilt ektefelle
kan med samtykke fra sin tidligere ektefelle adoptere dennes barn.
En gjenlevende ektefelle kan adoptere sin avdøde ektefelles barn.
Første og andre
ledd gjelder tilsvarende for samboere og tidligere samboere.
Nåværende eller
tidligere ektefeller eller samboere av samme kjønn kan ikke adoptere
et stebarn dersom barnet er adoptert fra et land som ikke tillater
at personer av samme kjønn adopterer sammen.
§ 14 Adopsjon av spedbarn
Spedbarn kan bare
adopteres dersom foreldrene har gitt fra seg den faktiske omsorgen
ved fødselen.
Adopsjonsmyndigheten
velger adoptivforeldre til barnet ut fra registeret over søkere
og treffer vedtak i saker om adopsjon av spedbarn. Det skal innhentes
en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker
om valget av adoptivforeldre til barnet. Uttalelsen skal tillegges
stor vekt ved avgjørelsen.
Adopsjonsmyndigheten
skal følge opp spedbarnets foreldre og administrere registeret over
søkere.
Departementet kan
gi forskrift om formidlingsvirksomheten, saksbehandlingen, ansvaret
for registeret over søkere og ansvaret overfor barnet og barnets
opprinnelige foreldre.
§ 15 Ny adopsjon av adopterte
Et adoptert barn
kan bare adopteres på ny dersom sterke grunner taler for det. I
vurderingen av ny adopsjon skal det særlig legges vekt på den familiesituasjonen
barnet kommer til å få dersom det ikke blir adoptert på ny.
§ 16 Adopsjon av en person som har fylt
18 år (voksenadopsjon)
En person som har
fylt 18 år, kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig at adopsjonen
vil bli til beste for personen. Adopsjonssøkeren må dessuten ha
oppfostret personen i minst 6 år, med mindre andre særlige grunner
taler for adopsjon. I vurderingen skal det legges særlig vekt på
tilknytningen mellom søkeren og den som søkes adoptert, den familietilknytningen
som måtte falle bort ved adopsjonen, og eventuelle søsken som søkeren
skal adoptere samtidig.
En person som etter
vergemålsloven er fratatt rettslig handleevne på det personlige
området, kan adopteres bare dersom vergen samtykker til adopsjonen.
Kapittel 4. Internasjonal adopsjon
§ 17 Sentralmyndighet for Haagkonvensjonen
1993
Departementet utpeker
det organet som skal være sentralmyndighet etter Haagkonvensjonen
29. mai 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner.
Sentralmyndigheten kan delegere sine oppgaver som sentralmyndighet
til organisasjoner som har tillatelser etter §§ 31 og 32.
§ 18 Forhåndssamtykke til internasjonal
adopsjon
For personer som
har sitt vanlige bosted i Norge, kreves det forhåndssamtykke fra
adopsjonsmyndigheten for å adoptere barn fra utlandet.
En søker kan få
forhåndssamtykke til adopsjon av ett barn under 5 år eller av to
søsken som begge er under 5 år.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om aldersrammene etter andre ledd.
§ 19 Behandling av søknader om forhåndssamtykke til
internasjonal adopsjon
Adopsjonsmyndigheten
behandler søknader om forhåndssamtykke til adopsjon av barn som
har sitt vanlige bosted i utlandet.
Kommunen skal bistå
med å opplyse saken dersom adopsjonsmyndigheten ber om det.
Skal adopsjonen
gjennomføres etter at barnet er kommet til Norge, skal kommunen
bistå også etter at barnet er kommet.
§ 20 Adopsjon av barn som har sitt vanlige
bosted i utlandet
Et barn som har
sitt vanlige bosted i utlandet, kan bare adopteres gjennom en organisasjon
som har tillatelse til adopsjonsformidling etter § 31, og som har tillatelse
til å formidle barn fra særskilt angitte land etter § 32.
Adopsjonsmyndigheten
kan likevel gi forhåndssamtykke til å adoptere fra utlandet utenom
en adopsjonsorganisasjon dersom
-
a) vilkårene for
forhåndssamtykke etter loven og forskrift med hjemmel i loven er
oppfylt
-
b) minst én av
søkerne har en spesiell tilknytning til det landet der barnet har
sitt vanlige bosted
-
c) ingen norsk
adopsjonsorganisasjon har formidlingstillatelse i det landet der
barnet har sitt vanlige bosted
-
d) adopsjonen kan
gjennomføres på en forsvarlig måte.
§ 21 Adopsjon av barn som søkeren har
tilknytning til
Dersom en søknad
om forhåndssamtykke gjelder et bestemt barn som har sitt vanlige
bosted i utlandet, kan adopsjonsmyndigheten gi forhåndssamtykke
til å adoptere dersom
-
a) vilkårene for
forhåndssamtykke etter loven og forskrift med hjemmel i loven er
oppfylt
-
b) minst én av
søkerne har en spesiell tilknytning til det landet der barnet har
sitt vanlige bosted
-
c) minst én av
søkerne har en nær personlig tilknytning til barnet eller barnets
nære familie, og kontakten er etablert uten adopsjonshensikt
-
d) barnet mangler
trygghet og faste omsorgspersoner i det landet der barnet har sitt
vanlige bosted
-
e) adopsjonen kan
gjennomføres på en forsvarlig måte.
§ 22 Tildeling av barn fra utlandet
Landet der barnet
har sitt vanlige bosted, tildeler barnet til en søker som har fått
forhåndssamtykke til å adoptere. Tildelingen skal godkjennes av
adopsjonsmyndigheten. Før godkjenningen skal det vurderes om barnet
har behov for spesiell støtte. Har barnet behov for spesiell støtte,
skal det innhentes en uttalelse fra det faglig rådgivende utvalget
for adopsjonssaker. Ved avgjørelsen av om tildelingen skal godkjennes,
skal det legges stor vekt på uttalelsen.
Adopsjonsmyndigheten
etter første ledd kan delegere myndigheten til å godkjenne tildelinger
av barn fra utlandet til organisasjoner som har tillatelser etter
§§ 31 og 32.
§ 23 Oppfølgingsrapporter til landet
barnet ble adoptert fra
Dersom myndighetene
i landet barnet ble adoptert fra, krever oppfølgingsrapporter utarbeidet
eller godkjent av offentlig myndighet om barnets situasjon i Norge,
skal adopsjonsmyndigheten utarbeide slike rapporter i inntil 3 år
etter at barnet har kommet til Norge.
Kommunen skal bistå
med opplysninger til oppfølgningsrapportene og utarbeide oppfølgingsrapporter
dersom adopsjonsmyndigheten ber om det.
Kapittel 5. Virkninger av adopsjon
§ 24 Likestilling mellom adoptivbarn
og andre barn
Et adoptivbarn
og dets etterkommere får samme rettslige stilling som om adoptivbarnet
var adoptivforeldrenes egenfødte barn, dersom ikke noe annet følger
av odelslova §§ 12 og 52, statsborgerloven § 5 og navneloven § 5.
Dersom en ektefelle
eller samboer har adoptert den andre ektefellens eller samboerens
barn, får barnet samme rettslige stilling som det ville ha fått
om det var deres felles barn. Det samme gjelder dersom barnet adopteres
av forelderens tidligere ektefelle eller samboer.
Et adoptivbarns
rettslige stilling overfor den opprinnelige slekten faller bort
ved adopsjonen dersom ikke noe annet følger av § 25, ekteskapsloven
§ 3 eller straffeloven §§ 312 og 313.
§ 25 Besøkskontakt mellom adoptivbarnet
og dets opprinnelige foreldre
Dersom en adopsjon
er gjennomført etter barnevernloven § 4-20, og fylkesnemnda har
truffet vedtak om besøkskontakt mellom barnet og de opprinnelige foreldrene
etter barnevernloven § 4-20 a, gjelder § 24 med de begrensninger
som måtte følge av vedtaket.
§ 26 Barnets rettslige stilling etter
ny adopsjon
Blir et adoptert
barn adoptert på ny, faller barnets rettslige stilling overfor de
første adoptivforeldrene og deres slekt bort.
Er den nye adopsjonen
en adopsjon etter § 6 tredje ledd bokstav a til c, opphører rettsvirkningene
av den første adopsjonen bare overfor den adoptivforelderen som
barnet adopteres fra.
Rettsvirkningene
av en ny adopsjon følger ellers av § 24.
§ 27 Offentlige registre
Det skal registreres
i Folkeregisteret at et barn er adoptert. Departementet kan gi forskrift
om at adopsjonen skal registreres i andre offentlige registre og protokoller.
§ 28 Utvidet rettskraft og særregler
om domstolsprøving
Et endelig adopsjonsvedtak
eller en rettskraftig dom om gyldigheten av et adopsjonsvedtak virker
for og mot alle og legges til grunn i alle forhold der adopsjonen
har betydning.
Spørsmålet om gyldigheten
av et adopsjonsvedtak kan ikke tas opp til prejudisiell prøving
i en sak som gjelder et annet spørsmål.
Når et adopsjonsvedtak
skal prøves av en domstol, skal den som går til sak, varsle dem
som var parter i adopsjonssaken.
Kapittel 6. Formidling av adopsjon
av barn fra utlandet
§ 29 Definisjon av adopsjonsformidling
Med adopsjonsformidling
menes handlinger og virksomhet som har til formål å skape kontakt
mellom barn som kan adopteres, og personer som ønsker å adoptere.
Adopsjonsformidling omfatter blant annet registrering av barn som
kan adopteres, registrering eller utredning av søkere og valg av
foreldre til det enkelte barn.
§ 30 Forbud mot adopsjonsformidling
Det er forbudt
for privatpersoner å drive adopsjonsformidling. Adopsjonsformidling
kan bare foretas av organisasjoner med tillatelse fra adopsjonsmyndigheten.
§ 31 Tillatelse til å drive adopsjonsformidling (driftstillatelse)
Adopsjonsmyndigheten
kan gi organisasjoner en tidsbegrenset tillatelse til å drive adopsjonsformidling.
Det kan bare gis tillatelse til organisasjoner som
-
a) har adopsjonsformidling
som hovedformål
-
b) arbeider for
barnets beste
-
c) er ledet av
og bemannet med personer som er kvalifisert til å arbeide med internasjonale
adopsjoner
-
d) ikke har økonomisk
vinning som formål.
Departementet kan
gi forskrift om hvilke krav som kan stilles til en organisasjon
for å få driftstillatelse, til organisasjonens virksomhet og avviklingen av
den.
§ 32 Tillatelse til adopsjonsformidling
fra enkeltland (formidlingstillatelse)
Adopsjonsmyndigheten
kan gi organisasjoner som har tillatelse etter § 31, særskilt tidsbegrenset
tillatelse til å formidle barn fra enkeltland. En tillatelse gis
på vilkår om at organisasjonen også får tillatelse fra hvert enkelt
land til å formidle adopsjoner fra dette landet.
Departementet kan
i forskrift gi nærmere regler om formidlingstillatelser.
§ 33 Forbud mot å gi vederlag for å
påvirke formidling av adopsjon
Det er ikke tillatt
å gi vederlag eller noen annen ytelse til organisasjoner, personer
i organisasjoner eller andre som formidler en adopsjon når dette
har til formål å påvirke en adopsjonsprosess eller utfallet av en
adopsjonssak.
§ 34 Tilsyn med adopsjonsorganisasjoner
Adopsjonsmyndigheten
fører tilsyn med alle sider av adopsjonsorganisasjonens virksomhet.
Adopsjonsorganisasjonene
kan gis pålegg om å rette på forhold som er i strid med lov, forskrift
eller vilkår for tillatelser etter §§ 31 og 32.
Tillatelsene kan
trekkes tilbake dersom lov, forskrift eller vilkår for tillatelsene
etter §§ 31 og 32 ikke er oppfylt.
Kapittel 7. Regler om saksbehandling
§ 35 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven
gjelder ved behandlingen av adopsjonssaker dersom ikke noe annet
følger av denne loven.
Enhver som utfører
tjeneste eller arbeid for barne-, ungdoms- og familieetaten eller
en adopsjonsorganisasjon med tillatelse etter §§ 31 og 32, har taushetsplikt
etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e. Taushetsplikten omfatter
også opplysninger om fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand,
yrke, bopel og arbeidssted.
§ 36 Begrensninger i hvem som er part
og har klagerett i sak om spedbarnsadopsjon
En søker som er
registrert etter § 14 om spedbarnsadopsjon, regnes ikke som part
i sak om tildeling av et barn til en annen søker. En søker som mener
seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått adoptere.
§ 37 Anonym adopsjon
Forvaltningsloven
§ 18 første ledd er ikke til hinder for at partene i en adopsjonssak
holdes ukjente for hverandre.
§ 38 Adoptivforeldrenes plikt til å
fortelle barnet at det er adoptert
Så snart det er
tilrådelig, skal adoptivforeldrene fortelle barnet at det er adoptert,
og informere barnet om dets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.
§ 39 Adoptivbarnets og etterkommernes
rett til opplysninger
Et adoptivbarn
som har fylt 18 år, har rett til å få opplyst fra adopsjonsmyndigheten
hvem de opprinnelige foreldrene er. Adoptivbarnet skal få nødvendig
veiledning i denne sammenhengen.
Når et adoptivbarn
har fylt 18 år, skal adopsjonsmyndigheten skriftlig informere barnet
om at det har rett til opplysninger etter loven her, og om innsynsretten
etter forvaltningsloven §§ 18 til 21.
Lever ikke adoptivbarnet,
har adoptivbarnets etterkommere rett til å få opplyst hvem de opprinnelige foreldrene
til adoptivbarnet er.
§ 40 Frist for å omgjøre adopsjonsvedtak
Et adopsjonsvedtak
kan ikke omgjøres senere enn ti år etter vedtakstidspunktet.
§ 41 Kongens myndighet til å godkjenne
vedtak
Kongen kan med
tilbakevirkende kraft godkjenne et adopsjonsvedtak som er gitt uten
at lovens vilkår var oppfylt.
§ 42 Det faglig rådgivende utvalget
for adopsjonssaker
Departementet oppnevner
det faglig rådgivende utvalget for adopsjonssaker. Utvalget skal
bistå adopsjonsmyndigheten i vurderingen av søknader om adopsjon
av spedbarn etter § 14 og tildelinger av barn fra utlandet etter
§ 22.
Departementet kan
gi forskrift om sammensetningen av og behandlingsmåten i det faglig
rådgivende utvalget for adopsjonssaker.
Kapittel 8. Når en adopsjonssak
kan behandles i Norge, når norsk rett gjelder og anerkjennelse av utenlandsk
adopsjon
§ 43 Adopsjonssøknader som kan avgjøres
i Norge
En søknad om adopsjon
og om forhåndssamtykke til å adoptere kan avgjøres i Norge dersom
søkeren eller barnet har sitt vanlige bosted i Norge.
Søknaden kan også
avgjøres i Norge dersom søkeren eller barnet er norsk statsborger,
og bostedslandet ikke har jurisdiksjon til å avgjøre en adopsjonssøknad
fra søkeren. Søknaden kan dessuten avgjøres i Norge dersom det er
særlige grunner til at saken avgjøres i Norge, og saken har nær
tilknytning til Norge.
Første og andre
ledd gjelder likevel ikke dersom noe annet følger av overenskomst
med en annen stat.
§ 44 Hvilket lands rett som skal gjelde
En søknad om adopsjon
og om forhåndssamtykke til å adoptere skal avgjøres etter norsk
rett.
Gjelder søknaden
adopsjon av et barn under 18 år som har sitt vanlige bosted i et
annet land, skal spørsmålet om samtykke fra foreldre eller verger
vurderes etter det andre landets rett.
§ 45 Adopsjon av barn med tilknytning
til et annet land enn Norge
Gjelder søknaden
adopsjon av et barn under 18 år som har tilknytning til et annet
land enn Norge, skal det i vurderingen av barnets beste legges vekt
på om adopsjonen også vil bli anerkjent i et land som søkeren eller
barnet har så sterk tilknytning til at det ville medføre betydelig
ulempe for barnet dersom adopsjonen ikke blir anerkjent der.
§ 46 Anerkjennelse av en utenlandsk
adopsjon
En endelig adopsjonsavgjørelse
fra en offentlig myndighet eller domstol i en annen stat anerkjennes i
Norge dersom norske myndigheter har forhåndssamtykket til adopsjonen
etter §§ 18, 20 og 21, eller dersom adopsjonen ble gitt eller anerkjent
i det landet der søkeren hadde sitt vanlige bosted på avgjørelsestidspunktet.
En utenlandsk adopsjon
av et barn under 18 år som hadde sitt vanlige bosted i Norge eller
norsk statsborgerskap på avgjørelsestidspunktet, anerkjennes likevel
ikke etter første ledd.
Første ledd gjelder
ikke dersom noe annet følger av overenskomst med en annen stat.
§ 47 Bekreftelse eller avgjørelse om
anerkjennelse av en utenlandsk adopsjon
Adopsjonsmyndigheten
kan på anmodning fra den adopterte, den som har adoptert, eller
en myndighet som må ta stilling til om en utenlandsk adopsjon skal
anerkjennes som del av en sak, bekrefte at vilkårene i § 46 første
ledd er oppfylt.
Når det er til
barnets beste og særlige grunner taler for det, kan adopsjonsmyndigheten
avgjøre at en utenlandsk adopsjon som ikke anerkjennes etter § 46,
likevel skal gjelde i Norge dersom barnet eller den som har adoptert,
søker om det. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet følger
av overenskomst med en annen stat.
Bekreftelse eller
avgjørelse etter første og andre ledd skal uten videre legges til
grunn av norske myndigheter.
Departementet kan
gi forskrift om gjennomføring av reglene i §§ 46 og 47.
§ 48 Anerkjennelse av en utenlandsk
oppheving eller omgjøring av en adopsjon
Har adoptivbarnet
eller en av foreldrene sitt vanlige bosted i Norge, og en utenlandsk
myndighet eller domstol opphever eller omgjør en utenlandsk adopsjon,
anerkjennes avgjørelsen om dette i Norge dersom adopsjonsmyndigheten
samtykker, og det ikke følger noe annet av overenskomst med en annen
stat.
§ 49 Rettsvirkningene av en anerkjent
utenlandsk adopsjon
En utenlandsk adopsjon
som anerkjennes etter § 46 eller § 47, har samme rettsvirkning som
en norsk adopsjon dersom ikke noe annet følger av overenskomst med
en annen stat.
§ 50 Ordre public
Dersom det åpenbart
vil være i strid med norsk rettsorden (ordre public), skal utenlandsk
lov ikke ha virkning i Norge, og en utenlandsk adopsjon skal ikke
gjelde i Norge.
Kapittel 10. Ikrafttredelse,
overgangsregler og endringer i andre lover
§ 52 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra
det tidspunktet Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves lov 28. februar
1986 nr. 8 om adopsjon.
Kongen kan bestemme
at enkelte nye bestemmelser trer i kraft på et senere tidspunkt.
§ 53 Overgangsregler
Loven gjelder for
adopsjoner etter tidligere lovgivning, men for adopsjoner fra før
1. juli 1957 gjelder den bare dersom det er fastsatt utvidet arverett
etter lov 2. april 1917 nr. 1 om adoption § 15 b, slik den lød etter
lov 24. mai 1935 nr. 2 om endring i adopsjonsloven.
Loven gjelder bare
for adopsjonssøknader som mottas av adopsjonsmyndigheten etter lovens
ikrafttredelse.
§ 12 andre ledd
og barnevernloven § 4-20 nytt femte ledd gjelder for behandling
av saker om samtykke til adopsjon som bringes inn for fylkesnemnda etter
lovens ikrafttredelse. Er saken brakt inn for fylkesnemnda før lovens
ikrafttredelse, skal disse bestemmelsene likevel gjelde dersom forhandlingsmøtet
i fylkesnemnda ikke allerede er påbegynt. Ved rettslig overprøving
av fylkesnemndas vedtak skal de regler som gjaldt da fylkesnemnda
behandlet saken, anvendes.
Bestemmelsen i
§ 39 andre ledd gjelder bare for adopsjoner som er innvilget etter
loven her.
Departementet kan
fastsette ytterligere overgangsregler.
§ 54 Endringer i andre lover
Fra det tidspunktet
loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 4.
juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 95 andre ledd lyde:
Bestemmelser i
norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller, gjelder tilsvarende
for registrert partnerskap og registrerte partnere.
2. I lov 17.
juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester
§ 4-20 nytt femte ledd skal
lyde:
Fylkesnemnda kan treffe vedtak
om adopsjon når foreldrene samtykker, så fremt vilkårene i tredje
ledd er oppfylt.
§ 4-23 tredje ledd skal lyde:
For formidlingsvirksomhet
for plassering av barn med adopsjon for øye gjelder adopsjonsloven.
3. I lov 7.
juni 2002 nr. 19 om personnavn skal § 5 lyde:
§ 5 Etternavn ved adopsjon
Hvis en person under
18 år blir adoptert,
får han eller hun adoptantens
etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen.
Dette gjelder ikke der den ene ektefellen eller samboeren adopterer
den andres barn.
Når ektefeller eller samboere sammen
adopterer noen som er under 18 år, får adoptivbarnet adoptivmorens
etternavn med mindre annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen.
§ 2 annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
4. I lov 10.
juni 2005 nr 51 om norsk statsborgerskap
§ 5 andre punktum skal lyde:
Adopsjonsbevillingen
må være gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven, eller
ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene
i adopsjonsloven.
§ 37 første ledd skal lyde:
Barn under 18 år
som ble adoptert av en norsk statsborger før loven her trådte i
kraft, men som ikke ble norsk statsborger ved adopsjonen eller senere
ved melding eller søknad, har ved melding rett til å bli norsk statsborger
så fremt adopsjonsbevillingen ble gitt av norsk myndighet i medhold
av adopsjonsloven eller det foreligger utenlandsk adopsjon som gjelder
i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven.