vedtak til lov
om endringer i barnevernloven
(barnevernsreform)
I
I lov 17. juli
1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 2-3
andre ledd skal lyde:
Barne-, ungdoms-
og familieetaten skal
-
a) etter anmodning fra kommunen bistå
barneverntjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet når det
treffes akuttvedtak etter §§ 4-6, 4-9, 4-25 eller 4-29,
-
b) etter anmodning fra kommunen bistå
barneverntjenesten med plassering av barn i fosterhjem,
-
c) etter anmodning fra kommunen bistå
barneverntjenesten med plassering av barn i institusjon. Barne-,
ungdoms- og familieetaten kan i særlige tilfeller tilby plass i
spesialisert fosterhjem,
-
d) rekruttere og gi grunnleggende
opplæring til fosterhjem.
§ 2-3 nytt tredje ledd skal
lyde:
Barne-, ungdoms- og familieetaten
kan
-
a) tilby barneverntjenesten å utrede
omsorgssituasjonen til barn i alderen 0–6 år der det er stor usikkerhet
ved om det er alvorlige mangler ved denne. Barne-, ungdoms- og familieetaten
kan tilby hjelpetiltak i etterkant av slik utredning når dette er
nødvendig for at barnet skal få forsvarlig hjelp,
-
b) tilby barneverntjenesten spesialiserte
hjelpetiltak i hjemmet der dette kan forhindre plassering utenfor
hjemmet.
§ 2-3 nåværende tredje til åttende
ledd blir fjerde til niende ledd.
Ny § 4-2 a skal lyde:
§ 4-2 a.
Oppfølging av gravid rusmiddelavhengig etter melding fra kommunen
Ved melding fra kommunen om tilbakeholdelse av
gravid rusmiddelavhengig etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3
syvende ledd, kan barneverntjenesten åpne barnevernsak uten den
gravides samtykke. Barneverntjenesten kan også gi råd og veiledning,
tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for å iverksette
tiltak etter fødsel.
§ 4-3 nytt sjette ledd skal
lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen
gjelder så langt de passer for utredning som nevnt i § 2-3 tredje ledd
bokstav a.
§ 4-22 tredje til sjette ledd
skal lyde:
Barneverntjenesten i omsorgskommunen
har ansvar for å velge et fosterhjem som er egnet til å ivareta
det enkelte barns behov, og skal godkjenne fosterhjemmet. Barneverntjenesten
skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk
kan velges som fosterhjem. Med omsorgskommunen menes den kommunen
som har ansvaret etter § 8-4 tredje ledd.
Barneverntjenesten i omsorgskommunen
har ansvar for å følge opp hvert enkelt barn i fosterhjemmet og
for oppfølging av fosterhjemmet. Barne-, ungdoms- og familieetaten
har ansvaret for oppfølging av fosterhjem som etaten tilbyr, jf.
§ 2-3 annet ledd bokstav a og c.
Den kommunen fosterhjemmet ligger
i, har ansvaret for tilsyn med fosterhjemmet. Kommunen skal føre
tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjemmet fra plasseringstidspunktet
og frem til barnet fyller 18 år. Formålet med tilsynet er å føre
kontroll med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, og
at de forutsetninger som ble lagt til grunn for plasseringen, blir
fulgt opp. Kommunen skal sørge for at de som skal utøve tilsynet,
gis grunnleggende opplæring og veiledning.
Departementet kan gi forskrifter
som utfyller denne bestemmelsen.
§ 9-4 første ledd skal lyde:
Barne-, ungdoms-
og familieetaten skal dekke den
delen av utgiftene til institusjoner som overstiger andelen som kommunen
plikter å betale etter § 9-5. Tilsvarende
gjelder utgifter til fosterhjem etter § 2-3 annet ledd bokstav a
og c, utredninger og hjelpetiltak etter § 2-3 tredje ledd bokstav
a og hjelpetiltak etter § 2-3 tredje ledd bokstav b. Betalingsansvaret
gjelder for tiltak og tjenester som Barne-, ungdoms- og familieetaten
tilbyr. Ved tiltak etter § 2-3 annet ledd bokstav a kan departementet
avgrense varigheten av statens betalingsansvar.
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5. Kommunens økonomiske ansvar ved
bruk av institusjoner mv.
Ved bruk av institusjon kan Barne-,
ungdoms- og familieetaten kreve kommunen for egenbetaling for oppholdsutgifter
etter satser fastsatt av departementet. Det samme gjelder for utgifter
ved bruk av fosterhjem etter § 2-3 annet ledd bokstav a og c, til
utredninger og hjelpetiltak etter § 2-3 tredje ledd bokstav a og
hjelpetiltak etter § 2-3 tredje ledd bokstav b. Egenbetalingen
skal ytes av den kommunen som har søkt om tjenester eller tiltak for barnet.
Departementet kan gi forskrifter om egenbetalingen.
II
I lov 24. juni
2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres
følgende endringer:
§ 10-3 nytt syvende ledd skal
lyde:
Når fylkesnemnda har fattet vedtak
etter første ledd og kvinnen er tatt inn på institusjon, skal kommunen
uten hinder av taushetsplikt gi barneverntjenesten melding om dette.
Meldingen skal omfatte opplysninger om hvem kvinnen er, den vurdering
av rusavhengighet og fare for skade på barnet som lå til grunn for
vedtaket, forventet termin og hvilken institusjon kvinnen er tatt
inn på. Tilsvarende gjelder når kommunen har truffet midlertidig
vedtak etter femte ledd, og vedtaket er godkjent av fylkesnemnda
etter barnevernloven § 7-22 første ledd.
III
Loven gjelder fra
den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser
til forskjellig tid.
Departementet kan
gi overgangsbestemmelser.