Spørsmål
Hanne Beate Stenvaag (R): Mitt spørsmål handler også om kommuneøkonomi. Akkurat nå sitter lokalpolitikere fra alle partier, tror jeg, inkludert statsrådens parti, og er ganske så fortvilet over å måtte velge mellom pest og kolera med tanke på hvilke kutt de må gjøre i kommunene. Kanskje må vi heller si at de må velge mellom ROBEK og urealistiske kutt i velferdstilbudene, særlig innenfor helse og omsorg, kutt som rammer dem som har behov for tjenestene, men som også rammer de ansatte. Ansatte innenfor kommunal sektor får beskjed om at de er nødt til å omstille – som om ikke mange har levd med konstant omstilling i store deler av yrkeslivet sitt. Problemet er at begrepet omstilling ofte bare blir nytale for det som i realiteten er kutt.
Som vi har vært innom her: I fjor gikk 206 kommuner – seks av ti kommuner – med underskudd. For bare to år siden var tallet 50 kommuner. Det har altså skjedd en dramatisk endring. Mange kommuner har brukt opp alt det de hadde på sparekonto. Lederen for KS sier hun daglig får tilbakemeldinger fra folkevalgte som tvinges til å kutte i viktige tjenester, og at dette skjer i stort omfang også i kommuner som er langt unna ROBEK. Jeg er klar over at det ble gitt en forholdsvis stor ekstrabevilgning i 2024, men disse dramatiske tallene er altså til tross for denne ekstrabevilgningen.
Finansministeren har til dette uttalt at han aldri i sine år i politikken har opplevd at en ordfører har sagt at han har nok penger. Enten ordførere er menn eller kvinner, tror jeg at mange opplevde denne uttalelsen som generelt arrogant, men spesielt i en tid som er en ekstraordinær krisetid for de aller fleste norske kommuner.
Er statsråden enig i finansministerens vurdering av norske ordførere, og hvordan vurderer statsråden situasjonen i kommuneøkonomien?