Spørsmål
Helge Orten (H): Spørsmålet mitt går også til finansministeren – det blir en tøff dag på jobben dette – og det skal også handle om skatt, denne gangen om havbruksbeskatning.
I september 2022 ble en hel næring tatt på senga. Finansministeren og statsministeren innkalte til pressekonferanse og lanserte en ny grunnrenteskatt for havbruksnæringen. I høringsutkastet foreslo regjeringa en skattesats på 40 pst., og den skulle ha virkning fra 1. januar 2023, før høringsfristen var ute, og lenge før Stortinget hadde fått den til behandling.
Store og brå skatteendringer – og i dette tilfellet med tilbakevirkende kraft – har blitt kjennetegnet til denne regjeringa. Skattepolitikken har blitt uforutsigbar og den politiske risikoen har økt, med de negative konsekvensene det har for investeringer og utvikling av en av våre viktigste næringer.
I fjor kunne vi lese at staten fikk inn 868 mill. kr netto i inntekter fra havbruksskatten. Det er noe mindre enn de fire milliardene som Finansdepartementet anslo for dette året. Sett fra mitt ståsted er det selvfølgelig gledelig at skattebyrden for havbruksnæringen ikke har blitt så stor som finansministeren selv hadde planlagt, men for finansministeren må det jo være et tankekors, siden denne skatten skulle finansiere både lavere barnehagepriser og mer til. Kan finansministeren forklare hvorfor det er såpass stort avvik mellom de anslagene som finansministeren har presentert for Stortinget, og det beløpet staten fikk innbetalt i fjor?