Begrunnelse

Over hele landet har vi eksempler på kommuner og lokalsamfunn som opplever utrygge forhold på veiene med høye fartsgrenser og farlige hendelser. Likevel sliter flere med å bli hørt fra statlige myndigheter når de tar til orde for lavere fartsgrenser i sitt nærområde, nå nylig også langsmed fv 157 Vestveien mellom Flaskebekk og Granholt i Nesodden kommune.
Der planlegges et veiprosjekt som vil kunne påvirke både trafikksikkerhet og støy for beboerne i området, men om det blir i positiv eller negativ retning avhenger av detaljene i utformingen.
Både innbyggere, kommunen og fylkeskommunen har bedt om 30 km/t for å sikre en trafikksikker og støysvak hverdag som mulig for de som bor og ferdes i området. Da ville hele strekningen få samme fartsgrense som veien allerede har på parsellen som går gjennom Tangen sentrum.
Dette har Statens vegvesen avslått. Det henvises til skiltnormalens fartsgrensekriterier, men i dette kriteriesettet står det bla. at “det er summen av en rekke forhold som er utslagsgivende for fartsgrensen” og det beskrives mange ulike forhold som vil kunne tilsi en lavere fartsgrense enn man ellers ville valgt.
Det er rimelig å stille spørsmålstegn til hvor godt lokaldemokratiet blir lyttet til når man opplever at samtlige demokratiske organer som er relevante for det geografiske området overkjøres i ønsket om å sikre en trafikksikker og støysvak løsning for menneskene som bor langs veien dette gjelder.
Det er også rimelig å spørre om i hvilken grad kommunene opplever selvråderett, når vegvesenet kan sette strek over denne og velge å vekte trafikksikkerhet og miljø mindre enn å åpne for noen sekunder raskere fremkommelighet for biler, uten at det er noen åpenbar mulighet for kommunene å anke slike beslutninger.