Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke generelle regler, retningslinjer og rutiner som gjelder ansatte i forvaltningen som driver valgkamp i arbeidstiden, samt hvilke krav som stilles til rapportering og avregning av lønnsinntekt når arbeidstakeren samtidig mottar godtgjørelse i politiske verv?

Begrunnelse

Det henvises til denne saken i Nordlys/Nord24: https://www.nord24.no/drev-valgkamp-med-full-direktorlonn-og-tapte-fikk-gullkantet-avtale-og-to-lonningsposer/s/5-32-215061
Slik saken fremstår kan det være grunn til å stille spørsmål ved den statlige forvaltningens lønnspraksis for ansatte som driver valgkamp og/eller frikjøpes til politiske verv.

Svar

Karianne O. Tung: Saken det vises til i spørsmålet gjelder Innovasjon Norge. Dette selskapet er ikke en del av det statlige tariffområdet, og er heller ikke omfattet av lov om statens ansatte (se lov om Innovasjon Norge § 5). Innovasjon Norge er derfor ikke underlagt den sektorovergripende arbeidsgiverpolitikken, som er en del av mitt ansvarsområde. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som forvalter statens eierinteresser i selskapet. Ut over det må spørsmål om Innovasjon Norges arbeidsgiverpolitikk rettes til Innovasjon Norge.
Jeg kan redegjøre for regler og retningslinjer for ansatte i staten. Dette gjelder altså ikke for andre deler av forvaltningen, herunder statseide foretak og selskaper, samt kommuner og fylkeskommuner.
Hovedregelen om politisk aktivitet for statsansatte framgår av punkt 10.13.1 i Statens personalhåndbok: «En embets- og tjenestemann kan som hovedregel inneha politiske verv. Grunnloven § 62 gjør unntak fra hovedregelen idet den fastsetter at tjenestemenn ved regjeringens kontorer og i utenrikstjenesten ikke kan velges til stortingsrepresentanter.»
Utgangspunktet er altså at en ansatt står fritt til å delta i politisk aktivitet utenfor arbeidstiden. I enkelte tilfeller kan arbeidstakers lojalitetsplikt medføre visse begrensninger i en ansatts ytringsfrihet, herunder politisk aktivitet, også på fritiden, om dette skader arbeidsgivers saklige og legitime interesser. Jeg viser her til de etiske retningslinjene for statstjenesten punkt 3.3. Det skal likevel svært mye til før slike begrensninger er aktuelle.
Dette betyr ikke at en ansatt kan delta på slik aktivitet i arbeidstiden, eller gis permisjon med lønn. Her må det skilles mellom permisjon for å utføre offentlige verv, for eksempel møte som folkevalgt i kommunestyret, og permisjon til å bedrive valgkamp eller annet partipolitisk arbeid.
I hovedavtalen i staten § 39 er det fastsatt at en arbeidstaker ikke uten tvingende grunn skal nektes tjenestefri i inntil 12 dager med lønn for å utføre offentlige verv. I statens personalhåndbok punkt 10.8.5.2 og i departementets kommentarer til bestemmelsen i hovedavtalen, er det vist til at dette omfatter verv i organer som er opprettet ved lov eller hjemlet i lov. Dette gjelder møter i kommunestyrer, skolestyrer, jordstyrer og andre kommunale verv. Det er ikke fastsatt noen særskilte regler om rapportering og avregning for godtgjørelsen man eventuelt mottar for vervet.
For annet partipolitisk arbeid gis det ikke permisjon med lønn, se Statens personalhåndbok punkt 10.8.5.5 hvor det fremgår: «Politisk arbeid har ikke vært betraktet som offentlig verv, og det har derfor ikke vært gitt lønn under slik permisjon». Når det gjelder nominasjonsmøter, sier imidlertid samme bestemmelse at man skal behandle det som søknad om velferdspermisjon.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar