Skriftlig spørsmål fra Mani Hussaini (A) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Mani Hussaini (A): Hvis vi legger til grunn dagens politikk, og i tillegg planene som inngår i siste Klimastatus og -plan og i statsbudsjettet for 2025, hvor mye vil da utslippene reduseres innen 2035 i Norge og i samarbeid med EU?

Begrunnelse

I tråd med Parisavtalen skal Norge melde inn et nytt klimamål for 2035 i løpet av 2025 og før klimatoppmøtet i Belem neste år. Regjeringen har sendt på høring et bredt spenn fra 55-80 prosent, og har i tillegg bedt om innspill på et mål for nasjonale utslippsreduksjoner. Parisavtalen forplikter oss til et mål som er en progresjon fra det forrige målet, som er vår høyest mulige ambisjon og et rettferdig bidrag i lys av våre forutsetninger som et rikt land. Jeg har notert meg at Norge på klimatoppmøtet i november også, sammen med flere andre land en erklæring på klimatoppmøte i Baku som forplikter oss til et mål som er i tråd med 1,5-graders målet og på en linje mot 2050-målene. I Klimastatus og -plan for 2025 har regjeringen lagt frem planer for nye klimatiltak og i tillegg annonsert at klimapolitikken skal forsterkes hvert år fremover.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen, melde inn nye klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) for perioden etter 2030. Det gjelder også Norge. Regjeringen har sendt på offentlig høring forslag til et nytt klimamål for 2035 under Parisavtalen innenfor spennet 55 prosent – 80 prosent utslippsreduksjoner sammenlignet med 1990. Det nye målet foreslås lovfestet i klimaloven. Fristen for høringsinnspill er 1. januar 2025. Regjeringen har foreslått at klimamålet for 2035 kan gjennomføres ved utslippsreduksjoner nasjonalt, deltakelse i EUs kvotesystem og kjøp av utslippsreduksjoner i land utenfor EU/EØS-området (under Parisavtalens artikkel 6). Regjeringen er også åpen for et fortsatt klimasamarbeid med EU, men det er avhengig av innretningen på fremtidig EU-regelverk. Regjeringen vil legge til rette for betydelige utslippsreduksjoner nasjonalt frem mot 2035, for å sikre nødvendig omstilling til lavutslippssamfunnet.

Utslippsframskrivinger gir anslag på en mulig utvikling i norske utslipp av klimagasser fremover gitt at dagens vedtatte klimapolitikk videreføres uendret. I Nasjonalbudsjettet 2025 ble det presentert oppdaterte anslag for norske utslipp frem til 2040. I 2035 anslås utslippene til 32 mill. tonn CO2-ekvivalenter, som er en nedgang på 37 prosent sammenlignet med 1990-nivå, se tabell 3.14 i Nasjonalbudsjettet. Som vedlegg til Klima- miljødepartements budsjettproposisjon la regjeringen i oktober også fram Klimastatus- og plan. De effektberegnede virkemidlene i Klimastatus- og plan retter seg mot ikke-kvotepliktige utslipp. Beregnede utslippsreduksjoner i 2030 som følge av virkemidler i regjeringens klimaplan er 4,8 mill. tonn CO2-ekvivalenter, som omtalt på side 130 i regjeringens klimastatus- og plan. Denne utslippsreduksjonen kommer i tillegg til reduksjonen som er anslått i framskrivingene. Det er ikke publisert beregninger av utslippseffekten lengre frem i tid.

Som omtalt i avsnitt 3.2.5.2 i høringsnotatet om forslag til Norges nye klimamål for 2035 vil Norge være en del av EUs kvotesystem etter 2030, og det må tas hensyn til effekten av norsk deltakelse i kvotesystemet. Videre fremkommer det at dersom antall kvoter i det europeiske kvotesystemet reduseres med om lag 80 prosent i 2035, vil Norge kunne bli holdt ansvarlig for utslippene fra i størrelsesorden 5 millioner kvoter i EUs kvotesystem. Disse kvotene kan anses som Norges «fotavtrykk» i kvotesystemet, og regnes som et norsk utslipp uavhengig av hvor innenfor kvotesystemet de aktuelle kvotene benyttes. Med et kvotepliktig utslipp i Norge på 15,2 millioner tonn i 2035, slik framskrivingene viser, vil Norge kunne få overført utslippsreduksjoner tilsvarende 10,2 mill. tonn CO2-ekvivalenter fra EUs kvotesystem. Disse overførte utslippsreduksjonene representerer utslippskutt som norske kvotepliktige virksomheter har utløst i EU, og kan benyttes inn i Norges måloppnåelse under Parisavtalen.

Alle anslagene presentert over er usikre, og usikkerheten tiltar jo lengre ut i tid anslagene går. Framskrivingene bygger på vurderinger om underliggende utviklingstrekk i norsk og internasjonal økonomi, blant annet økonomiske, teknologiske og befolkningsmessige forhold. Den faktiske økonomiske utviklingen og de teknologiske fremskrittene kan avvike fra forutsetningene i framskrivingene. Det er usikkerhet i beregningene av effekten av virkemidlene i Klimastatus- og plan. Utslippsreduksjonene som beskrevet ovenfor, forutsetter at alle virkemidler i regjeringens klimaplan gjennomføres slik som varslet i Klimastatus- og plan, og at alle disse virkemidlene har like stor effekt på utslippene som anslått. Anslagene for overføringer av utslippsenheter fra EUs kvotesystem er basert på forutsetninger om EUs samlede kvotemengde i 2035 og hvordan oppgjøret mellom EU og Norge vil bli. Hvordan dette oppgjøret mellom EU og Norge skal skje, må avklares med EU, og resultatet er usikkert frem til en slik avklaring har funnet sted.

Det er også mulig å anvende de samme anslagene frem mot 2035, men da er usikkerheten større. En skrivebordsøvelse som tar utgangspunkt i virkemidlene i Klimastatus- og plan slik de foreligger for 2025 og beregner effekten av disse helt til 2035, antyder nasjonale utslippsreduksjoner på 47 prosent i 2035. Medregnet effekten av EU-samarbeidet som beskrevet over gir en slik beregning et anslag på 67 prosent i 2035. Vi understreker at anslagene er svært usikre og kan endre seg dette er rene anslag og beheftet med stor usikkerhet. Jeg understreker at disse beregningene legger til grunn ingen ny politikk utover det som ligger i Klimastatus- og plan, men regjeringen har varslet i Klimastatus og plan at vi hvert år vil forsterke klimapolitikken med nye virkemidler for å kutte utslipp.

Regjeringen vil komme tilbake med anslag på effekter og utslippsnivå etter hvert som vi får ny informasjon.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Mani Hussaini (A) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar