Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:389 (2024-2025)
Innlevert: 14.11.2024
Sendt: 14.11.2024
Besvart: 25.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hvordan prioriterer statsråden politiets arbeid mot æresmotivert kriminalitet, og hvilken vekt legges på Kripos, som nasjonalt bistandsorgan, i dette arbeidet?

Begrunnelse

Sosial kontroll og æresvold, æresdrap og æreskriminalitet har vært et problem i mange år. Det er spesielt utbredt i enkelte miljøer. Noen av disse miljøene har utspring i klankultur fra utlandet, religiøse samfunn med lite tilknytning til det øvrige samfunn eller som kommer fra andre land, eller minoritetsnasjonaliteter.
Æresrelatert vold er vold utløst av familiens eller gruppens behov for å ivareta eller gjenopprette ære og anseelse. Dette forekommer i familier og grupper hvor individet forventes å innordne seg kollektivt, og hvor patriarkalske æresnormer står sterkt. Jenter og kvinner er særlig utsatt fordi familiens eller gruppens ære er knyttet til kontroll av kvinners seksualitet, og fordi uønsket atferd kan påføre hele familien eller gruppen det de opplever som skam.
Æreskriminalitet har også sterke bindinger til mye av den organiserte kriminaliteten i samfunnet, spesielt nyere kriminelle miljøer. Det er en utvikling som man ser i land som Sverige, men som i stadig sterkere grad gjør seg gjeldende også i Norge.
Det er behov for et nasjonalt kontaktpunkt for kompetanse om æreskriminalitet. Med et slikt kontaktpunkt vil alle deler av politiet som har behov for økt kunnskap om æreskriminalitet lettere få dette.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Æresmotivert kriminalitet er alvorlig, og en samfunnsutfordring som krever tverretatlig innsats for å forebygge og bekjempe. Regjeringen vil styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, gjennom en ny handlingsplan fra 2025 til 2028. Handlingsplanen skal ferdigstilles våren 2025.
Det er etablert et nasjonalt tverretatlig fagteam (kontaktpunkt) der også politiet er representert. Kompetanseteamet bistår både hjelpeapparat og politi i konkrete saker om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold. Utsatte over 18 år kan også få bistand.
Alvorlig integritetskrenkende kriminalitet, herunder æresrelatert vold, skal prioriteres i politiet. Saker som gjelder æresrelatert kriminalitet etterforskes og forebygges i alle politidistriktene. Kripos har videre et bredt bistandsansvar dersom politidistriktene har behov for det. Enheten har oppdrag knyttet til trusselutsatte personer, vitnebeskyttelse og adressesperre, der saker knyttet til æresrelatert kriminalitet kan være relevante.
God fenomenkunnskap er viktig for å sette politiet og samarbeidende aktører i stand til å avdekke, forebygge og etterforske negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Kripos har tidligere i år lansert rapporten "Æresdrap i Norge 2000-2022". Rapporten vil bidra til økt fenomenforståelse, og å sette politiet og samarbeidende aktører i bedre stand til å identifisere saker, iverksette forebyggende tiltak, samt etterforske denne type kriminalitet.
Kripos gjennomførte høsten 2023 en nasjonal fagsamling der politidistriktene deltok. Politiet har også en kompetansedelingsportal på fagområdet som brukes aktivt i politidistriktene. Politiet jobber med økt tverretatlig samarbeid og samhandling både lokalt (kommune/politidistrikt) og på direktoratsnivå. Dette er også viktig tiltak for å møte samfunnsutfordringen.
Politidirektoratet legger til rette for at etaten benytter de tildelte ressurser på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at politiet også får en god og helhetlig tilnærming for å forebygge og bekjempe den alvorlige integritetskrenkende kriminaliteten, herunder æresrelatert vold.