Skriftlig spørsmål fra Sveinung Stensland (H) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:386 (2024-2025)
Innlevert: 14.11.2024
Sendt: 14.11.2024
Besvart: 21.11.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Sveinung Stensland (H)

Spørsmål

Sveinung Stensland (H): Strategien Maritim21 setter ambisiøse mål om 50 % vekst i verdiskaping og eksportinntekter innen 2030, samtidig som næringen skal gjennomgå en omfattende digital og grønn omstilling.
Hvordan vil regjeringen sikre at de nødvendige finansieringsordningene faktisk er tilstrekkelige og konkurransedyktige nok til å støtte denne massive omstillingen, spesielt for mindre aktører i næringen som kan ha begrensede ressurser til å investere i både digitalisering og utslippsreduserende teknologi samtidig?

Begrunnelse

Jeg viser til statsråd Skjærans uttalelse i forbindelse med overlevering av rapporten Maritim21:

«Det grønne industriløftet er en prioritert sak for regjeringen. Vi har satt oss mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, da er vi avhengig av å lykkes med å utvikle både eksisterende og nye næringer i havet. For at Norge skal forbli en verdensledende maritim nasjon, må forskning, innovasjon og digitalisering stå sentralt. Denne strategien er et viktig innspill til regjeringens arbeid for å fremme det grønne industriløftet og vår satsing på grønn skipsfart fram mot 2030.»

Et nøkkeltema i Maritim 21 er finansiering og investeringer. Strategien setter ambisiøse mål for vekst i verdiskaping, eksport og sysselsetting innen 2030, samtidig som næringen krever omfattende omstilling mot digitalisering og bærekraft. Regjeringen må sikre at finansieringsordningene er tilstrekkelige og konkurransedyktige nok, spesielt for mindre aktører i næringen som kan ha begrenset kapasitet til å investere i både digitalisering og utslippsreduserende teknologi.
For å oppnå målet om digital transformasjon og sysselsettingsvekst, må regjeringen sikre at arbeidsstyrken har riktig kompetanse. Regjeringen må iverksette tiltak for å hindre at digitaliseringen fører til tap av arbeidsplasser fremfor planlagt vekst.
Strategien krever samarbeid på tvers av verdikjeder og aktører. Regjeringen må stimulere og fasilitere slikt samarbeid, og etablere insentiver for effektiv kunnskapsdeling mellom potensielt konkurrerende parter.
Videre setter strategien flere delvis motstridende mål for 2030, knyttet til verdiskaping, utslipp og sysselsetting. Regjeringen må håndtere disse målkonfliktene og etablere mekanismer for å måle og justere kursen underveis.
Til sist skal Norge være et foregangsland for internasjonalt regelverk. Regjeringen må ta konkrete diplomati- og samarbeidsinitiativ for å sikre at norske standarder blir internasjonalt adoptert, slik at vi ikke ender opp med å skape konkurranseulemper for vår egen industri.
Oppfølging og implementering gjennom konkrete tiltak, finansiering og koordinering på tvers av aktører blir avgjørende for å lykkes med den maritime næringens digitale og grønne omstilling mot 2030.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Regjeringen legger til rette for gode og forutsigbare rammevilkår som skal bidra til maritime bedrifters evne til innovasjon, verdiskaping og sysselsetting. Grønn skipsfart er en sentral del av den maritime politikken og en prioritet for regjeringen, da det bidrar med utslippskutt, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Utviklingen av grønn skipsfart er fortsatt i en tidlig fase og vil kreve forsknings- og utviklingsinnsats i årene fremover.
Klima og miljø er et prioritert område i forsknings- og utviklingspolitikken for maritim sektor, og vi har et bredt og variert virkemiddelapparat som gir betydelig støtte til forskning, pilotering og implementering. Forskningsrådet har i 2023 utbetalt om lag 197 mill. kroner til pågående maritime prosjekter. Sammen med støtte gjennom Grønn plattform, sentersatsingene, forskningsinfrastruktur og bevilgninger til instituttsektoren er det samlet utbetalt om lag 546 mill. kroner til maritim forskning i 2023. Midlene til maritim forskning skal stimulere til investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjekter som styrker næringens konkurransedyktighet og omstillingsevne.
Prosjekter knyttet til områdene autonomi, sikkerhet, digitalisering, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger blant annet på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21. Den oppdaterte Maritim21-strategien ble utarbeidet i 2021 på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og ligger til grunn for Forskningsrådets tildelinger til maritime prosjekter fra 2023. For 2025 foreslår regjeringen at 192,5 mill. kroner av tilsagnsrammen på Forskningsrådets kap. 920 post 72 settes av til næringsrettet maritim forskning, rettet mot grønn skipsfart og digitalisering i maritim næring. Tilsagnsrammen, dvs. rammen for nye aktivitet som kan inngås i 2025, er foreslått satt til 551,8 mill. kroner.
Videre, fra bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett har Innovasjon Norge i 2023 gitt tilsagn om totalt 881 mill. kroner til maritim næring. I 2023 støttet Enova samlet 136 maritime prosjekter med 1,607 mrd. kroner. I tillegg tilbyr Eksportfinansiering Norge finansiering på markedsmessige vilkår til kjøp og bygging av skip, som kan bidra til å utløse lønnsomme prosjekter som bidrar til grønn omstilling.
Maritim næring kan også benytte seg av katapultordningen, som tilbyr flerbruksfasiliteter der bedrifter kan teste og simulere ny teknologi og nye løsninger. Det er så langt etablert fem nasjonale katapultsentre innenfor ulike tematiske områder, og flere av disse er relevante for maritim næring. Ordningen bidrar til økt innovasjon, rask omstilling og styrket konkurransekraft. Klyngeprogrammet, som Innovasjon Norge drifter sammen med Siva og Forskningsrådet, er rettet mot aktører som er knyttet sammen gjennom ulike former for samarbeid, kunnskapsflyt og konkurranse. Klyngene kan omfatte kunnskapsmiljøer, kapitalmiljø og offentlige utviklingsaktører, med næringsaktører i førersetet. Klyngeprogrammet skal forsterke evnen til samarbeid og innovasjon blant norske bedrifter, slik at de kan løse utfordringer og skape konkurransefortrinn i fellesskap.
Regjeringen er også i dialog med næringen for å etablere et maritimt klimapartnerskap som skal bidra til å identifisere barrierer og flaskehalser, og løsninger som kan øke omstillingstempoet. Partnerskapet vil være en viktig arena for samarbeid med næringslivet om utfordringer fremover. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene i sjøtransporten og fiskeflåten deltar i dialogen.