Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Statsministeren uttalte i Stortinget 6. november at han "motsetter seg analysen om at Norge har tjent 1 300 milliarder på krigen i Ukraina ", og at han vil "fullstendig avvise" å knytte Norge til det "på en slik måte". Det er imidlertid Finansdepartementet som har anslått ekstrainntekter på spørsmål fra MDG ifm. budsjettbehandlingen.
Kan statsministeren begrunne hvordan anslaget er feil, og er han uenig i at Norge har tjent svært mange milliarder kroner på høyere gasspriser for forbrukere i Europa, som følge av krigen i Ukraina?

Svar

Espen Barth Eide: Det vises til spørsmål fra representanten Bastholm til statsministeren, som han har bedt meg svare på.
Siden starten av Russlands fullskalainvasjon har Norge bidratt med omfattende militær og sivil støtte til Ukraina og landets forsvarskamp. Jeg viser til mitt svar av 15. oktober ang. Dokument 8:1S (2024-2025) – representantforslag fra representanten Christian Tybring-Gjedde – der jeg omtaler flere av de norske bidragene (https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2024-2025/inns-202425-045s-vedlegg.pdf). Jeg viser også til mitt svar av 21. oktober på spørsmål fra representanten Rasmus Hansson. (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=100441)
Ukrainas styrker kjemper for å stå imot Russlands forsøk på å vinne den ulovlige aggresjonskrigen. Russlands krig påfører det ukrainske folk store lidelser og truer Europas sikkerhet. Ukraina er sterkt presset som følge av Russlands fortsatte og intensiverte krigføring. Russlands angrepskrig har ødelagt store deler av Ukrainas energi-infrastruktur.
Regjeringen har foreslått å styrke, utvide og forlenge Nansen-programmet. Forslaget ble presentert i møtet mellom partiene på Stortinget og regjeringen 20. september, og gjentatt i statsbudsjettet for 2025.
Utgangspunktet for Nansen-programmet, som Stortinget samlet seg bak i 2023, var en ramme på 15 milliarder kroner per år i en femårsperiode. I 2023 økte vi støtten til 20 milliarder kroner. I år har regjeringen foreslått en samlet støtte på over 27 milliarder kroner, inkludert en varslet økning på 5 milliarder kroner i nysalderingen. I budsjettet for neste år har vi foreslått at Nansen-programmet forlenges til 2030. Vi vil at 15 milliarder kroner skal være et gulv for den årlige støtten, som kan økes i budsjettrundene gjennom året. Det vil bety at de økonomiske rammene for programmet går fra et tak på 75 milliarder, til et gulv på minst 135 milliarder.
Ukrainas behov har hele veien vært førende for norsk støtte.
Jeg deler representantens solidaritet med ukrainerne. Deres kamp er vår kamp.
Russland må ta ansvar for den ulovlige angrepskrigen mot Ukraina. Jeg deler ikke premissene som synes å ligge til grunn for en påstand om at Norge har tjent 1 300 mrd. kr på denne krigen.
Norges inntekter fra gasseksport vil avhenge av prisen på gass i markedet. Norge bestemmer ikke prisen på olje og gass. Disse prisene svinger betydelig over tid, som følge av en rekke forhold som påvirker enten tilbudet eller etterspørselen etter gass.
Det er riktig at Norges inntekter fra gasseksport har økt som følge av at Russland begrenset sin eksport av gass til Europa og gikk til angrepskrig mot Ukraina. Hvor stor denne effekten er har vi ikke tall for, men det er klart at statens inntekter har blitt høyere enn de ellers ville ha vært.
Finansdepartementet har beregnet hvor mye lavere inntektene ville vært om gassprisene de siste årene hadde vært på samme nivå som i de fem foregående årene. Hvis gassprisen i 2022 og 2023 hadde vært på samme nivå som gjennomsnittet i 2017-2021 hadde statens inntekter vært om lag 1 270 mrd. lavere. Finansdepartementet har ikke gjort en analyse av hva gassprisen ville vært om det ikke hadde vært krig.
Prisendringer påvirker alle aktører. Det blir galt å fremstille det på en måte som gir inntrykk av at Norge utnytter situasjonen for egen vinning. Det har statsministeren vært tydelig på gjentatte ganger, senest i Stortinget forrige uke.
Norge har ikke endret eksportstrategier for å tjene penger på krigen. Norske virksomheter har prioritert å øke eksporten av gass for å møte europeiske behov og etterspørsel. Norsk gass er etterspurt av europeiske land som ønsker uavhengighet fra russisk gass. Vi har tatt ansvar for å bidra til Europas energisikkerhet, blant annet ved å øke produksjonen og overvåke installasjoner.
I Norge har vi laget et rammeverk som skiller statens inntekter fra olje og gass fra hva vi bruker over statsbudsjettet. Dette rammeverket har over tid tjent oss vel og gjør i dag norske statsfinanser robuste. Den store formuen vi har bygget opp gjør at vi i dag kan bruke mer enn ellers, både på velferd her hjemme og på bistand til utlandet.
At Norge, blant annet gjennom forsvarlig forvaltning av energiressurser, har et økonomisk handlingsrom, er jeg enig i. Derfor har regjeringen foreslått å forlenge og øke støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Donasjoner av forsvarsmateriell, trening og opplæring, og støtte til økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, er viktige bidrag på militær side. Humanitær nødhjelp og støtte til gjenoppbygging og utvikling, blant annet av Ukrainas energiinfrastruktur og -industri, er prioriteringer på sivil side. Vi leverer det vi lover.
Regjeringen ser frem til å fortsette dialogen om styrkingen av Nansen-programmet med partiene på Stortinget.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til statsministeren

Spørsmål

Svar