Skriftlig spørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:288 (2024-2025)
Innlevert: 03.11.2024
Sendt: 04.11.2024
Besvart: 11.11.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Vil statsråden ta initiativ til at det oppnevnes et utvalg som skal evaluere både prosessene som førte til sammenslåingene i kommune- og regionreformen og om reformen sine målsettinger er oppnådd?

Begrunnelse

Det er nå snart fem år siden Solbergregjeringens kommunereform ble innført. Reformen reduserte antall kommuner i Norge fra 428 til 356. Regionreformen reduserte antall fylkeskommuner fra 19 til 11, mens vi i dag har 15 fylkeskommuner. Noen av disse endringene var naturlige og ble godt mottatt av innbyggerne. Men, mange av sammenslåingene var omstridte, og er det ennå med god grunn, særlig gjelder dette de tvangssammenslåtte kommunene. Etter en slik endring av landets kommune- og fylkesstruktur er det naturlig med en uavhengig evaluering av reformen. Etter fem år bør det gi grunnlag for en objektiv evaluering av reformens måloppnåelse.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: Det er viktig med heilskapleg og oppdatert kunnskap om effektar ved gjennomføring av store nasjonale reformer. Så vidt eg kjenner til har vi ikkje tradisjon i Noreg for å setje ned utval for å evaluere forvaltningsreformer.
Departementet fekk i 2017 på plass ei nullpunktsmåling for kommunereforma. Kartlegginga gav eit situasjonsbilete basert på definerte indikatorar for reforma sine fire mål; gode og likeverdige tenester til innbyggarane, berekraftige og økonomisk solide kommunar, heilskapleg og samordna samfunnsutvikling og styrkt demokrati.
I 2019 kom ei nullpunktsmåling for regionreforma, med statusbilete for reforma sine mål; styrke rolla som samfunnsutviklar, betre samhandling med regional stat, økt kompetanse og styrke fylkeskommunen som demokratisk arena.
Slike nullpunktsmålingar er eit godt grunnlag for å evaluere effektane av reformene, og eg vurderer kontinuerleg om og eventuelt når det vil vere mest føremålstenleg å setje i gang arbeidet med å gjennomføre ei systematisk evaluering av kommunereforma og regionreforma.
Eg kan også nemne at det allereie er gjennomført forsking og kartlegging som har sett på ulike sider av kommunereforma og regionreforma, både reformprosessane og resultata av reformene.