Spørsmål

Seher Aydar (R): Målet nedleggelse av akutt- og døgnfunksjonene i Mosjøen var økonomiske innsparinger. Samtidig varsler helseforetaket nye kutt og «innsparinger». Befolkninga på Helgeland ble lovet at omorganiseringa ikke skulle føre til dårligere helsetilbud enn de hadde, og at det skal være likeverdige helsetjenester med resten av landet.
Hvordan mener helseministeren at dette kan garanteres når det gjennomføres innsparinger ved avdelinger over hele Helgeland og kan helseministeren garantere at det ikke vil komme ytterligere kutt i helsetilbudet?

Begrunnelse

Svar

Jan Christian Vestre: Innledningsvis vil jeg understreke at nedleggelsen av Mosjøen som akuttsykehus, var med bakgrunn i prosesser som foregikk over flere tiår. Situasjonen ved Helgelandssykehuset hadde over tid vært særlig utfordrende, både når det gjelder bemanningssituasjonen, ventetider og avvik fra budsjett. I juli 2024 besluttet jeg i foretaksmøte i Helse Nord RHF at det skulle være to akuttsykehus ved Helgelandssykehuset, henholdsvis i Sandnessjøen og i Mo i Rana. Dette var i tråd med tidligere vedtak.
Helgelandssykehuset la ned akutt- og døgnfunksjonene i Mosjøen 1.10.2025. Helse Nord RHF har opplyst at det er gjennomført en evaluering etter første halvår. Denne viser at det så langt ikke er identifisert negative konsekvenser for pasientsikkerheten for indremedisinske pasienter fra det tidligere opptaksområdet til Helgelandssykehuset Mosjøen. Analysene konkluderer med at innbyggerne i Vefsn, Grane og Hattfjelldal fortsatt har tilgang til døgnbaserte spesialisthelsetjenester på nivå med øvrige innbyggere på Helgeland. Det er pekt på behov for videre oppfølging av kapasitetsutfordringer, samhandling ved utskrivning og rutiner for pasienttransport og mottak ved akuttsykehusene. Arbeidet med oppfølging av rapporten pågår.
Helse Nord RHF opplyser at Helgelandssykehuset de siste årene hatt driftskostnader som har vært vesentlig høyere enn bevilgede økonomiske rammer. Sykehuset har startet et omstillingsarbeid for å re-etablere økonomisk bæreevne. Omlegging fra tre til to akuttsykehus er en del av omstillingsplanen, som også inneholder en forutsetning om å reversere deler av bemanningsveksten, redusere bruk av innleie og styrket rekruttering av personell i kritiske funksjoner. Planen er å redusere årsverksforbruk til et nivå som er i samsvar med aktivitet, redusere avhengigheten av innleide sykepleiere og leger, samt effektivisere administrasjon og ledelse. Endringer i organisering og drift er en kontinuerlig prosess for å tilpasse seg medisinsk utvikling, befolkningens behov og utfordringene knyttet til mangel på helsepersonell.
For Helgelandssykehuset er god utnyttelse av kapasitet på tvers av sykehusene og øvrige behandlingssteder avgjørende. Utviklingen preger sykehussektoren i hele landet. Endring og nye måter å løse oppgavene er nødvendig for å møte de demografiske utfordringene som allerede gjør seg gjeldende, og vil forsterkes i kommunene på Helgeland.
Helse Nord RHF er klar i sin tilbakemelding til meg om at befolkningen på Helgeland fortsatt skal ha tilgang til forsvarlige og likeverdige spesialisthelsetjenester. Eventuelle endringer i tilbudet skal bygge på faglige vurderinger, og krav til kvalitet og pasientsikkerhet.