Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Vil statsråden stille krav om at de nye læringsstøttende prøvene fortsatt skal inneholde ankeroppgaver?

Begrunnelse

Det siste året har en arbeidsgruppe i Utdanningsdirektoratet utredet nye nasjonale prøver på oppdrag fra regjeringen. I stortingsmeldingen En mer praktisk skole (2024) besluttet regjeringen at dagens nasjonale prøver skal erstattes av prøver med et «rent læringsstøttende formål».

Dagens nasjonale prøver inneholder ankeroppgaver som gjør det mulig å sammenligne elevenes resultater mellom årskull og følge utviklingen over tid. I oppdraget Utdanningsdirektoratet har fått, ligger det imidlertid ikke noe krav om at de nye prøvene skal inneholde slike ankerledd. Det bekreftet avdelingsdirektør Frode Nyhamn til Morgenbladet 11. september.

Dersom ankeroppgavene fjernes, vil det ikke lenger være mulig å si om elevenes ferdigheter går opp eller ned fra ett år til det neste. Det vil også bli vanskeligere å sammenligne resultater mellom skoler og klasser, og dermed identifisere hvor det er behov for særskilt oppfølging.

I Morgenbladet 11. september uttalte professor Henrik Daae Zachrisson ved Universitetet i Oslo at dette fremstår som «direkte uansvarlig», og at det er problematisk både samfunnsøkonomisk og for muligheten til å vite hvordan skolesystemet fungerer over tid.

1. mai fremmet Høyre følgende forslag i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringen beholde og forbedre nasjonale prøver, slik at det fortsatt er mulig å ha sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og følge utvikling over tid.»

Forslaget fikk ikke flertall, og Arbeiderpartiet stemte imot.

I NRK Debatten 16. september ga statsråden ikke et klart svar på om regjeringen står ved beslutningen om å innføre nye nasjonale prøver uten krav om ankeroppgaver.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg er opptatt av at kommunene og nasjonale myndigheter fortsatt skal ha god informasjon om resultatutviklingen i norsk skole. I stortingsmelding nr. 34 (2023-2024) beskriver regjeringens mål om å utvikle nye prøver som i større grad gir støtte til lærerens arbeid med underveisvurdering av elevene, samtidig som det presiseres at lokale skolemyndigheter må ha et godt og relevant kunnskapsgrunnlag for å følge opp og utvikle sine skoler.

Dagens nasjonale prøver fungerer ikke godt nok. Dette er godt dokumentert fra Utdanningsdirektoratet og det partssammensatte kvalitetsutviklingsutvalget som beskrev utfordringene ved prøvene i NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling. I NOUen understrekes behovet for at prøvene må kunne gi lærerne umiddelbare og konkrete tilbakemeldinger om elevenes resultater. Lærerne peker på at det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom resultater fra prøvene og egen opplæringspraksis, og at ferdighetsområdene fra prøvene ikke alltid gir tilstrekkelig støtte for tilpassing av undervisningen. For at prøvene skal oppleves som nyttige er det nødvendige at resultatene er tilgjengelig lokalt på et tidspunkt og i et format som gjør dem handlingsrelevante.

Utdanningsdirektoratet skal sammen med partene, blant annet representanter for lærere, skoleledere, kommunene som skoleeier og andre som jobber i og med skole, utrede og foreslå ulike løsninger for de nye prøvene. Oppdraget er gitt overordnede føringer for hvordan de nye prøvene skal utredes.

En vesentlig del av oppdraget jeg har gitt til Utdanningsdirektoratet handler om å utrede og anbefale hvilken informasjon lokale skolemyndigheter kan få fra et nytt kvalitetsutviklingssystem og nye prøver. Direktoratet skal også utrede hvilken informasjon nye nasjonale prøver og et nytt kvalitetsutviklingssystem kan gi til forskningsformål.

Det vil være uaktuelt å gå videre med prøver som ikke gir tilstrekkelig styringsinformasjon eller som ikke sikrer gode data til forskning på norsk skole

Representanten peker på bruk av ankeroppgaver, og det kan være én måte å legge til rette for at prøvene gir informasjon om elevenes resultatutvikling over tid, men det kan også finnes andre måter å få slik informasjon på. Når fagfolk i Utdanningsdirektoratet er bedt om å utrede ulike løsninger som gjør det mulig å vurdere resultatutvikling over tid, har de også fått faglig handlingsrom til å vurdere både bruk av ankeroppgaver og andre løsninger som kan være aktuelle i nye prøver og kvalitetsutviklingssystemet.

Så vil jeg til slutt igjen understreke at vi fortsatt skal ha dagens nasjonale prøver inntil nye prøver er klare for bruk. Utviklingen av nye prøver pågår nå. For at vi skal komme fram til prøver som er bedre enn i dag, mener jeg det er viktig at vi også ser på flere alternativer og vurderer deres styrker og svakheter før jeg tar en endelig beslutning.