Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Hva er årsaken til den rekordhøye fritaksandelen i PISA 2025, og mener statsråden at dagens praksis for fritak gir et tilstrekkelig dekkende bilde av norske elevers ferdigheter, det bes om en oversikt over hvor stor andel elever som går ut av 10. trinn med fritak fra ett eller flere fag, og hvordan utviklingen har vært de siste ti årene?

Begrunnelse

Andelen norske elever som fritas fra PISA har økt over tid, fra 6,7 prosent i 2015 til 10,4 prosent i 2025. Norge er blant landene som har fått en særskilt merknad i den internasjonale rapporten på grunn av usikkerhet knyttet til elevutvalget. De norske PISA-forskerne peker samtidig på at en lavere fritaksandel trolig ville gitt svakere norske resultater. På bakgrunn av den rekordhøye fritaksandelen er det behov for å få belyst hva som forklarer utviklingen, og hvordan statsråden vurderer at dette påvirker muligheten til å trekke konklusjoner om norske elevers ferdigheter. Det er videre et ønske om å få oversikt over hvor stor andel elever som går ut av grunnskolen med fritak fra ett eller flere fag, og hvordan utviklingen har vært over tid.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg har i likhet med representanten Tybring-Gjedde merket meg at andelen ekskluderte elever i PISA 2025 er høyere enn tidligere for Norge. I PISA 2025 er 10,4 prosent av de elevene i Norge som er trukket ut, ekskludert fra å delta i undersøkelsen. Den norske PISA-rapporten gir ingen nærmere forklaring på hvorfor eksklusjonsandelen øker.

Kriteriene for å ekskludere enkeltelever fra PISA-undersøkelsen er følgende:
1. Elever med en type fysisk funksjonsnedsettelse som kan hindre dem i å gjennomføre prøven.
2. Elever med kognitive, psykiske og/eller emosjonelle vansker. Dette er elever som PP-tjenesten, BUP eller andre faginstanser har vurdert, og som ikke er i stand til å forstå og følge instruksjonene i undersøkelsen.
3. Elever med begrensede norskkunnskaper og som oppfyller alle disse tre kriteriene: (1) har ikke norsk som morsmål, (2) har begrensede norskkunnskaper og (3) har hatt mindre enn ett års undervisning i norsk.

For å sikre kvaliteten på dataene og mest mulig lik gjennomføring av PISA-undersøkelsen i alle land, er det etablert felles internasjonale kriterier for når en skole eller en elev skal kunne ekskluderes fra undersøkelsen. En høyere eksklusjon gir økt utvalgsusikkerhet, og det må tas forbehold om at det kan være en skjevhet i de norske resultatene. Jeg forholder meg til at OECD har godkjent det norske datagrunnlaget, og at de norske dataene er publisert i den internasjonale rapporten. Som alltid må vi tolke resultater fra undersøkelser med de forbehold som fremgår av rapporten.
De norske PISA-forskerne viser i sin rapport til at de norske resultatene i PISA trolig ville ha vært svakere dersom deltakelsen hadde vært innenfor de tekniske standardene. Forskerne skriver i rapporten at dersom man antar at elevene som ble ekskludert i gjennomsnitt ville prestert 100 poeng lavere enn elevene som deltok, vil 1 prosentpoeng økning i eksklusjon gi omtrent 1 poeng høyere gjennomsnittsresultat. Andelen ekskluderte elever er ca. 4 prosentpoeng høyere i PISA 2025 enn i 2015. Dersom andelen ekskluderte elever i PISA 2025 hadde vært den samme som i 2015, ville det med denne antakelsen vært 4 poeng
større tilbakegang i gjennomsnittsresultatene i de tre fagområdene. I tillegg ville det trolig vært en høyere andel av elevene som presterer under nivå 2.
Norge har siden PISA 2009 hatt en eksklusjonsandel som er over PISA sin tekniske standard. Utviklingen i Norge følger en internasjonal trend med økende eksklusjon. Eksempelvis var Sverige merket i PISA 2018-rapporten som følge av høy eksklusjon, og Danmark i PISA 2022-rapporten. I Danmark avviste også over 200 skoler å delta i siste PISA-undersøkelse.
Representanten etterspør også oversikt over andel elever på 10. trinn som har fritak fra ett eller flere fag. Elever kan etter visse kriterier få fritak fra vurdering med karakter i fag, og vil da ikke få standpunktkarakter i faget. Hvis tallene skal ses i sammenheng med eksklusjonsandelen i PISA-undersøkelsen, vil det være relevant å ikke inkludere fritak fra norsk sidemål og kroppsøving. Fritaksandelen i sidemål er langt høyere enn i andre fag, og er skoleåret 2025/26 på 25 prosent på 10. trinn, mens fritak fra kroppsøving er av mindre relevans for eksklusjon fra PISA.
Hvis populasjonen begrenses til elever som fyller 16 år i løpet av året de avslutter 10. trinn, viser tall fra Utdanningsdirektoratet følgende utvikling i elever med fritak fra vurdering med karakter i ett eller flere fag unntatt norsk sidemål og kroppsøving:

Skoleår Andel med fritak (prosent)
2025–2026 10,1
2024–2025 10,1
2023–2024 10
2022–2023 8,3
2021–2022 6,4
2020–2021 6,1
2019–2020 6,0
2018–2019 5,8
2017–2018 6,0
2016–2017 5,6
2015–2016 5,2

Til slutt vil jeg trekke fram at det i 2026 var en betydelig nedgang i antall elever som fullførte ungdomsskolen uten grunnskolepoeng, med 1035 færre elever enn i 2025. Det er en positiv utvikling vi må arbeide for at fortsetter.