Spørsmål

Nina Dons-Hansen (H): Deler statsråden bekymringen for den pågående kompetanseflukten i bygg- og anleggsnæringen, og hva vil eventuelt statsråden gjøre med denne utfordringen?

Begrunnelse

Bygg- og anleggsnæringen er i en alvorlig krise. Aktiviteten er historisk lav – rundt halv fart sammenlignet med normale nivåer – og situasjonen har forverret seg i 2026. Boligbyggingen er historisk lav, konkurstakten er høy og situasjonen er særlig krevende i distriktene. Tapet av arbeidsplasser og kompetanse er vanskelig å reversere, og utviklingen truer næringens evne til å møte framtidig boligbehov. Dette er en av våre viktigste næringer, og nå mister vi kritisk kompetanse vi trenger for å bygge landet. Kommunenes dårlige økonomi gir næringen færre oppdrag for vedlikehold av bygg innen sektorer som skole og helse.
Anleggsbransjen er en kritisk del av samfunnets beredskap, med ansvar for veivedlikehold, brøyting og innsats ved ras, flom og ekstremvær. Krisen svekker derfor også totalberedskapen. Samtidig finnes et betydelig uløst potensial i etterslepet på fylkesveier og rassikring.
Lav boligbygging og færre offentlige byggeprosjekter fører til permitteringer, konkurser og tap av fagkompetanse innen byggenæringen. Samtidig reduseres antall lærlingeplasser, noe som svekker rekrutteringen til næringen og gjør det vanskeligere å bygge opp kapasitet igjen. Jevn aktivitet og stabile rammevilkår er avgjørende for å opprettholde nødvendig fagkompetanse i byggenæringen. Uten dette risikerer vi å miste kapasitet til vedlikehold og reparasjon av kritisk infrastruktur som kommunene og samfunnet er avhengige av, inkludert boliger, skoler og helsebygg. Det svekker både beredskapen, tjenestetilbud og muligheten til å opprettholde velfungerende lokalsamfunn over hele landet, og spesielt i Nord-Norge.
De siste årene har regelverksvekst, dokumentasjonskrav og dobbeltrapportering økt kraftig. Belastningen rammer særlig små og mellomstore bedrifter. Nye regler innføres ofte uten tilstrekkelig vurdering av samlet byrde og uten å fjerne eksisterende regler.
I sum motvirker den negative utviklingen sentrale politiske mål om lavere inflasjon, økt boligbygging og styrket beredskap.

Svar

Cecilie Myrseth: Representantens spørsmål omhandler mange av de samme forholdene som i spørsmålet stortingsrepresentant Hilde Grande (FrP) stilte til kommunal- og distriktsministeren i skriftlig spørsmål nr. 2867. Viser derfor til svar som ble gitt 2. juni 2026.
Etter betydelig oppgang i årene før pandemien har aktiviteten i bygg og anlegg falt de siste tre årene. Produksjonsindeksen til SSB viser at nedgangen har vært særlig stor innen boligbygging, men har nå flatet ut. Aktiviteten i anleggsbransjen har økt og er nå er høyere enn den var i 2022, før fallet. I juni meldte bygge- og anleggsbedriftene i Norges Banks regionale nettverk at de ventet økt noe aktivitet gjennom andre og tredje kvartal i år. Aktivitetsutviklingen har imidlertid vært svakere enn tidligere anslått, og styringsrenten og rentebanen ble hevet denne våren. I prognosene til både Norges Bank og Finansdepartementet forventes det at aktiviteten i bransjen tar seg gradvis opp i år og neste år, godt hjulpet av reallønnsvekst hos husholdningene og etter hvert utsikter til noe lavere rentenivå.
Hele landet er avhengig av bygg- og anleggsnæringen. Den bygger boliger, skoler, arbeidslokaler, veier, sykehus og forsvarsanlegg. Den bygger i realiteten fremtidens Norge. Samtidig må næringen tilpasse aktiviteten til situasjonen den står i. Det er i den forbindelse viktig å legge til rette for en god omstillings- og innovasjonsevne som kan legge til rette for at næringslivet, også bygg- og anleggsbransjen, kan tilpasse aktivitet og kompetanse til skiftende markedsforhold.
Det har vært lav byggeaktivitet over tid, særlig når det gjelder bygging av nye boliger. Dette er utfordrende for næringen. Lav boligbygging kan også bidra til økte bolig- og leiepriser, og gjøre det mer utfordrende å komme seg inn på boligmarkedet. Derfor er målet om å komme i gang med bygging av 130.000 boliger innen 2030 et av de mest konkrete målene i regjeringens Plan for Norge.
Regjeringen har gjort en rekke grep allerede, og vi arbeider med flere tiltak som skal gjøre det enklere å bygge boliger. Vi prioriterer å få ned tidsbruken i plan- og byggesaksprosessene gjennom digitalisering og forenkling. Vi har satt i gang en gjennomgang av byggereglene, og har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å styrke Direktoratet for byggkvalitet for å gjøre det raskere å innføre reduserte krav. Regjeringen har også økt rammene til Husbanken, og med revidert nasjonalbudsjett for 2026 blir lånerammen hele 36 mrd. kroner. Dette skal bidra til flere boliger som samfunnet trenger. Det bidrar også til å opprettholde aktiviteten og kompetansen i næringen.