Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Mener statsråden at en bevilgning på 10 millioner kroner er tilstrekkelig for å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring for elever med dysleksi og andre lese- og skrivevansker i hele landet, og hvilke konkrete tiltak vil statsråden iverksette for å styrke oppfølgingen av disse elevene?

Begrunnelse

I statsbudsjettet for 2026 ble det bevilget 10 millioner kroner til arbeid for elever med særskilte behov, herunder lese- og skrivevansker. Samtidig vet vi at mange elever med dysleksi ikke får den tidlige innsatsen og tilpassede opplæringen de har krav på, og at forskjellene mellom kommuner er betydelige.
Lesing er en grunnleggende ferdighet og en forutsetning for læring i alle fag. Elever med dysleksi og andre lese- og skrivevansker er avhengige av tidlig innsats, systematisk oppfølging og kompetanse i skolen for å få et likeverdig opplæringstilbud. Likevel viser både forskning og erfaringer fra feltet at mange elever ikke fanges opp tidlig nok, og at kvaliteten på oppfølgingen varierer betydelig mellom kommuner og skoler.
Bevilgningen på 10 millioner kroner fremstår som begrenset sett opp mot omfanget av behovet. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om midlene er tilstrekkelige til å sikre reell styrking av tilbudet.
Det er videre viktig at tiltakene som utvikles er kunnskapsbaserte og treffer behovene i praksisfeltet. Organisasjoner som Dysleksi Norge besitter betydelig kompetanse og erfaring, og det er avgjørende at disse involveres i arbeidet med å utvikle og følge opp tiltakene.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg vil takke representanten for å løfte et tema som jeg er svært opptatt av. Lesing er helt grunnleggende for alle barn og det er viktig å legge til rette for barn med lesevansker fanges opp tidlig og får den hjelpen de trenger.
Det er kommunene som har ansvar for å gi alle elever tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging for de som trenger det. Jeg vil nevne bare noen av initiativene fra departementet for å støtte kommunene. Kunnskapsdepartementet har blant annet et omfattende system for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehager og skoler. Siden skoleåret 2021-2022 har over 5600 lærere tatt videreutdanning i spesialpedagogikk via den nasjonale ordningen. I det nye systemet som nylig ble innført, inngår også det som tidligere het kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis, som skal bidra til bedre spesialpedagogisk kompetanse hos de som jobber tett på barna og elevene.
Det er en kommunal oppgave å sørge for at skolene har nødvendige læremidler og utstyr, også for elever som har behov for særskilt tilrettelegging. For å bidra til at kommunene prioriterer trykte læremidler, har regjeringen gjennom budsjettsamarbeid på Stortinget øremerket godt over en halv milliard kroner de siste årene, til innkjøp av trykte lærebøker. I 2026 har vi lyst ut 140 millioner kroner til kommunene til innkjøp av fysiske læremidler. I denne utlysningen inngår 8 av de 10 millionene til elever med særskilte behov, herunder elever med dysleksi og lesevansker. De resterende to millioner kronene går til veilednings- og støtteressurser knyttet til opplæringen for elever med særskilte behov for tilrettelegging. Selv om utlysningen på 140 mill. kroner er ment å stimulere til innkjøp av fysiske læremidler, kan kommunene benytte inntil 10 prosent av de tildelte midlene til å kjøpe inn digitale versjoner av de læremidlene de kjøper inn. Bakgrunnen for dette er at elever med dysleksi eller lesevansker ofte trenger digitale versjoner av lærebøkene, slik at tekstene kan leses opp.
I 2025 har regjeringen styrket kommunesektorens frie inntekter med om lag 15 milliarder kroner, og i år styrkes dette med en vekst på 4,2 milliarder kroner. Øremerkede tilskudd vil kunne bidra til å støtte kommunale prioriteringer, men hovedansvaret for en god opplæring for alle elever ligger til kommunene og er finansiert gjennom kommunenes ordinære rammer.