Lars Haltbrekken (SV): Hvilke tiltak vil statsråden iverksette i en overgangsperiode for å motvirke dagens praksis av avfallsforskriften når det kommer til ombruk av tekstiler ettersom regelendringen fører til økt forbrenning av tekstiler fremfor ombruk, og hvordan vil statsråden samtidig sikre at tekstiler levert til ideelle innsamlingsaktører behandles som donasjoner til ombruk og ikke som avfall når produsentansvarsordningen for tekstiler trer i kraft?
Begrunnelse
Frem til 2025 hadde Norge et velfungerende system for innsamling og ombruk av brukte tekstiler, i hovedsak drevet av ideelle aktører. Ordningen har årlig bidratt til at over 30 000 tonn tekstiler har blitt tatt ut av avfallsstrømmen og gått til ombruk, støttet av tydelig kommunikasjon til forbrukere om hva som skulle leveres til ombruk og hvordan.
EUs endringsdirektiv for avfall (EU 2025/1892) ble implementert i Norge januar 2025 gjennom avfallsforskriften. Etter regelendringene erfares en betydelig omdirigering av tekstiler til ideelle innsamlingsaktører. Kvaliteten på det som mottas for ombruk er vesentlig forringet, med økt innblanding av avfall, ødelagte og sterkt tilgrisede tekstiler. Dette har ført til kontaminering av innsamlingspartier og en markant reduksjon i mengden tekstiler egnet for ombruk, samtidig som ideelle aktører mottar større mengder tekstilavfall, inkludert tekstiler som tidligere ble håndtert av kommunale renovasjonsselskaper. Økningen i forbrenning hos ideelle aktører reflekterer ikke en økning i den totale mengden tekstiler som forbrennes i Norge, men en endret innleveringspraksis der tekstiler i økende grad leveres som avfall fremfor til ombruk. Utviklingen forsterkes av uklar kommunikasjon fra myndigheter og kommuner, og det foreligger ingen dokumentasjon på at endringene har gitt forbedret klima- eller miljøeffekt.
I praksis er ansvar for håndtering av tekstilavfall fra kommunale renovasjonsselskaper i stor grad overført til ideelle aktører, uten tilstrekkelig finansiering eller nødvendige tilpasninger i regelverket. Dette gir en kortsiktig avlastning for det offentlige, men skjer på bekostning av ordninger som tidligere har levert dokumenterte og gode resultater for ombruk. Eksempelvis viser tall fra Kirkens Bymisjon at tekstiler sendt til forbrenning har økt fra 200 tonn i 2024 til 700 tonn i 2025.
Dersom utviklingen fortsetter, risikerer man å undergrave et system som har fungert effektivt. Det er derfor behov for tiltak i en overgangsperiode, og også en ivaretakelse av ideelle tekstilinnsamlere etter innføring av produsentansvar. I denne sammenheng vises det til at svenske Naturvårdsverket anbefaler at donasjoner til ideelle aktører defineres som ombruk, ikke som tekstilavfall.