Kristian August Eilertsen (FrP): Er statsråden sannferdig i debatten om nikotingrense på snus, når han i flere uttalelser i media viser til eksempler fra Sverige og Danmark der lignende øvre grense for nikotin i snus – ifølge statsråden – skal være på vei eller allerede vedtatt?
Begrunnelse
Regjeringen har sendt på høring et forslag om å innføre en grense for nikotin i snus på 12 mg. nikotin pr. gram snus. En slik grense vil trolig gjøre over halvparten av snusen på det norske markedet ulovlig.
Da det ble kjent at regjeringen hadde sendt forslaget på høring, viste helseministeren til Sverige og Danmark som eksempler på land som har tilsvarende grenser. Blant annet uttalte han i et intervju med TV 2 at: «produsentene vil måtte forholde seg til et nytt regelverk og nye grenseverdier. En tilsvarende øvre grense er foreslått i Sverige, hvor mesteparten av snusen produseres, og i Danmark er grensen allerede lavere.»
Imidlertid er virkeligheten ikke helt slik som statsråden har forsøkt å skape et inntrykk av. I Sverige har det fra politisk hold ikke vært foreslått noe som helst nikotintak på snus, slik regjeringen i Norge nå foreslår. En svensk SOU har riktignok foreslått en slik grense på tolv mg. nikotin pr. gram snus, men dette ble aldri en del av proposisjonen som ble sendt til politisk behandling, på grunn av manglende politisk støtte. Det er altså ikke noen slik regulering på veg i Sverige, slik statsråden har hevdet.
I Danmark er snus ulovlig, mens tobakksfrie nikotinposer er tillatt. I Norge er, utrolig nok, tobakksfrie (!) nikotinposer ulovlig. I Danmark er det derfor ingen nikotingrense på snus, ettersom snus er ulovlig. Det er riktignok en nikotingrense på ni mg. pr. pose (ikke pr gram) tobakksfrie nikotinposer, noe som jevnt over gir et høyere nikotininnhold enn tolv mg. per gram som er forslaget fra regjeringen i Norge. Det er ikke det inntrykket statsråden skaper når han snakker om en «lavere øvre grense».
Særlig i omstridte saker er det helt nødvendig regjeringens bidrag i debatten bør være sannferdige. I dette tilfellet er statsrådens eksempler og utsagn i beste fall egnet til å villede.