Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva er ytelsesnivået en mottar i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark hvis en kommer som nyankommen flyktning og mottar det som i Norge er introduksjonsstønad?

Begrunnelse

For at det skal bli sammenlignbart ber jeg om at man legger til grunn at man kommer fra Ukraina på kollektiv beskyttelse, kommer alene og er 30 år gammel.

Svar

Kjersti Stenseng: I Norge vil en enslig flyktning fra Ukraina på 30 år som deltar i introduksjonsprogram kunne motta introduksjonsstønad 256 200 NOK i året før skatt, noe som tilsvarer 223 600 NOK etter skatt. Mange flyktninger fra Ukraina har utdanning fra før av og har derfor rett til introduksjonsprogram i inntil tolv måneder.
I Danmark vil en flyktning i en tilsvarende situasjon som deltar i det danske introduksjonsprogrammet kunne motta kontanthjelp på minstesats. Denne ytelsen utgjør 6 789 DKK per måned før skatt og omtrent 5 700 DKK etter skatt. Dette tilsvarer omtrent 107 300 NOK i året etter skatt. Informasjonen er innhentet fra det danske Beskæftigelsesministeriet sin opplysningsside om offentlige ytelser. Det er en estimert utregning av ytelsen etter skatt.
Fordrevne fra Ukraina i Sverige har det første året i landet kun rett på en begrenset ytelse som tilsvarer det andre asylsøkere mottar på maksimalt 2 201 SEK per måned, noe som tilsvarer omtrent 2 400 NOK. Etter å ha hatt oppholdstillatelse i minst et år kan en person fra Ukraina søke om folkeregistrering i Sverige og deretter delta i etableringsprogram. En flyktning fra Ukraina på 30 år som deltar i det svenske etableringsprogrammet vil kunne motta ytelse for deltakelse på inntil 6 160 SEK per måned. Dette tilsvarer omtrent 80 900 NOK i året. Dersom flyktningen bor alene, kan vedkommende også få bostøtte på opptil 3 900 SEK per måned, noe som tilsvarer omtrent 4 270 NOK. I motsetning til den norske og danske ytelsen, er den svenske ikke skattepliktig. Informasjonen er innhentet fra det svenske Migrasjonsverkets opplysningsside for økonomisk bistand og Arbetsförmedlingensopplysningsside om etableringsprogrammet.
Jeg vil understreke at direkte sammenlikning av disse ytelsene er utfordrende. Det skyldes blant annet at levekostnader, lønnsnivå, boligpriser og tilgang på rimelige boliger varierer mellom landene. Videre er ytelsessystemene ulikt utformet og flyktningen vil i tillegg til hovedytelsen kunne ha rett til ulike supplerende ytelser, som sosialhjelp og bostøtte. Disse vurderes i Norge individuelt ut fra hver enkelt flyktnings livssituasjon. En sammenligning av disse ytelsene vil dermed i begrenset grad gi et presist eller fullstendig bilde av de totale ytelsene en flyktning faktisk får utbetalt i de ulike landene.
Det er viktig at ytelsene er på et nivå som gir mulighet for rimelig livsopphold, samtidig som det må lønne seg å være i arbeid
Regjeringen vil derfor i tiden fremover se på ytelsene til nyankomne flyktninger og hvordan arbeidsinsentivene kan styrkes videre.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar