Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1081 (2025-2026)
Innlevert: 09.01.2026
Sendt: 15.01.2026
Besvart: 15.01.2026 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Vil regjeringen sikre et regelverk som hindrer kommersialisering av krematorier i Norge og når vil l regjeringen fremme sak som sikrer en offentlig satsing på krematoriekapasiteten i Norge i årene fremover og at kremasjon blir gratis på samme måte som kistegravlegging ?

Begrunnelse

Norsk krematoriekapasitet er i dag for liten og sprengt. Det er i dag 25 krematorier i Norge, med kapasitet på 30 000 årlig. En rapport fra KA anslår et underskudd på 15 000 kremasjoner per år innen 2050. Noen fylker mangler allerede kapasitet. I dag er det gratis å få noen gravlagt i kiste, og det er også lovfestet. Mens kremasjoner kan kommunene avgiftsbelegge. Det er også usikkert regelverk rundt bygging av krematorier, og om dette er et område som private kommersielle tilbydere kan ta over eller om det er et offentlig ansvar.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: I dag er krematorier eid av kommuner, gravplassmyndigheter og interkommunale selskap. Selv om ordlyden i gravplassloven ikke uttrykkelig avskjærer private, kommersielle krematorier, følger det av det samlede rettskildebildet at gravplassloven ikke åpner for at private kommersielle aktører kan få tillatelse til å anlegge krematorium. Private, kommersielle aktører faller altså utenfor tillatelsesordningen i gravplassloven § 4 andre ledd. Dette ble lagt til grunn i departementets vedtak 23. juni og 15. juli 2025 og i vedtak 19. september 2025 fra Kongen i statsråd, hvor fire privateide aksjeselskaper fikk avslag på søknad om å anlegge krematorium.

Gravplass- og krematoriesektoren utfordres framover av økende kremasjonsandel og en varslet økning i dødstall de neste tiårene (SSBs befolkningsframskrivinger). Det pågår en diskusjon om hvordan utfordringene skal møtes. Departementet vil arbeide videre med å utrede relevante spørsmål knyttet til regulering og drift av krematorier.

Kremasjonsavgiften er en avgift kommunene kan kreve inn. Det er opp til lokale myndigheter hva innbyggerne må betale for kremasjon. Mange steder er det gratis. Stortinget tok stilling til spørsmålet om å fjerne kremasjonsavgiften i 2020 da ny trossamfunnslov ble behandlet, jf. Innst. 208 L (2019–2020). Avgiften ble ikke fjernet. Dersom kremasjon skal være kostnadsfritt for de etterlatte, må inntektsbortfallet kompenseres i rammetilskuddet til kommunene som finansierer den lokale gravplassmyndigheten og eier enkelte av krematoriene. Denne utgiftsveksten må i budsjettsammenheng veies mot andre formål.