Skriftlig spørsmål fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1033 (2025-2026)
Innlevert: 05.01.2026
Sendt: 06.01.2026
Besvart: 12.01.2026 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Tone Wilhelmsen Trøen (H)

Spørsmål

Tone Wilhelmsen Trøen (H): Kan statsråden opplyse Stortinget om innholdet i rapporten og de vurderinger som Helsetilsynet gjorde pr. 1. juni 2025 hva angår arbeidet med både den midlertidige ordningen for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn innenfor gjeldende lovverk og etableringen av den permanente undersøkelsesordningen?

Begrunnelse

I 2025 fikk Statens helsetilsyn følgende oppdrag i sitt tildelingsbrev: TB2025-2 Undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Ansvarlig departement: BFD

Statens helsetilsyn skal fra 1. januar 2025 drifte en undersøkelsesordning for drap og andre alvorlige saker om vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn innenfor rammene av eksisterende lovverk. I løpet av 2025 skal tilsynet planlegge for og iverksette en permanent ordning i tråd med ny lov om undersøkelsesordning når den foreligger. Statens helsetilsyn skal i samarbeid med relevante etater utvikle retningslinjer for hvilke saker som skal undersøkes gjennom den permanente ordningen. I statsbudsjettet er det satt av 10 mill. kroner til Statens helsetilsyns undersøkelsesordning i 2025. Behovet for å øke bevilgningen neste år vil vurderes nærmere. Frist: Rapportere om og gi en vurdering av arbeidet med den midlertidige ordningen innenfor gjeldende lovverk og om arbeidet med etablering av den permanente undersøkelsesordningen innen 1. juni 2025.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: I brev av 27. mai 2025 til Barne- og familiedepartementet rapporterer Helsetilsynet følgende:

«Arbeid med forankring og medvirkning
Det er gjennomført innspillsmøter med over 40 aktører fra ulike sektorer. Temaer for møtene har vært forventninger til undersøkelsesordningen; hvordan ordningen bør jobbe med gjennomganger og håndtering av informasjon, involvering og dialog med barn og unge, pårørende, profesjoner og virksomhetene; og hvordan ordningen best kan bidra til læring og forbedring. Hovedinntrykket er bred støtte til ordningen. Innspill som har blitt gjentatt fra flere er viktigheten av god involvering av barn og unge, sektorkompetanse i ordningen og fokus på formidling. Flere ga innspill om at ordningen bør gå grundig gjennom få saker, i stedet for å undersøke mange.
Barns medvirkning både i undersøkelsene og på systemnivå er en grunnleggende forutsetning for ordningen. Den midlertidige ordningen har etablert samarbeid og dialog med organisasjoner som Landsforeningen for barnevernsbarn, Forandringsfabrikken og Stine Sofies stiftelse. I det videre arbeidet vil det prioriteres å etablere faste strukturer for medvirkning fra barn, pårørende og tjenester. Dette arbeidet er påbegynt, men ikke ferdigstilt.

Organisering og rekruttering
Undersøkelsesordningen er midlertidig organisert som en egen organisatorisk enhet i Statens helsetilsyn. Dette for å skape et tydelig skille mellom undersøkelsesordningen og Helsetilsynets øvrige tilsyns- og forvaltningsvirksomhet. Ordningen er organisatorisk knyttet til, og rapporterer til, direktøren. Organiseringen skal evalueres. Det vil tydeliggjøres i styringsdokumenter at undersøkelsesordningen er uavhengig hva gjelder valg av saker, undersøkelsesmetodikk og anbefalinger.
Det er rekruttert leder og seks medarbeidere til ordningen. Leder startet 1. mai, resten av teamet starter i juni og august. Faste ansatte vil kompletteres med bruk av sakkyndige ved behov. I påvente av tilsetninger har den midlertidige ordningen vært driftet av en prosjektgruppe med to ansatte i Helsetilsynet i tilnærmet full stilling, samt innleid prosjektstøtte. Det har i tillegg til prosjektgruppen vært en arbeidsgruppe bestående av prosjektgruppen og tre ansatte fra andre avdelinger i Helsetilsynet.

Datainnhenting og analyse i midlertidig ordning
I lovforslaget som er fremmet for Stortinget, er det foreslått at politi og statsforvalter skal få en meldeplikt til ordningen. Det er ikke foreslått at virksomheter eller enkeltpersoner kan melde, eller at ordningen skal kunne undersøke saker den blir oppmerksom på annet vis. I påvente av ikrafttredelse av meldeplikt har den midlertidige ordningen innhentet relevant informasjon fra statsforvalterne (28 avsluttede tilsynssaker), Bufdir (om lag 350 avviksmeldinger) og gjennom varselordningen om alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten (22 varsler). Informasjonen ble innhentet med grunnlag i tilsynshjemler.
Arbeidsgruppen gjennomgikk tilsynssakene fra statsforvalterne og valgte å innhente ytterligere opplysninger i én av tilsynssakene for å kunne se nærmere på om tematikken i saken kunne være egnet for videre undersøkelser i permanent ordning. Saken ble valgt da den omhandlet svikt i samhandling mellom flere tjenester og sektorer over et lengre tidsforløp.
Helsetilsynet har anskaffet en egen løsning for kunstig intelligens (KI), og undersøkelsesordningen er prioritert for å pilotere bruk av KI på sensitivt materiale. I den midlertidige ordningen har KI blitt testet som et verktøy for å sammenstille og oppsummere store mengder av informasjon. Erfaringene viser at KI er nyttig for overordnede analyser og at det er potensiale for store kvalitets- og effektiviseringsgevinster. Samtidig gjenstår det et betydelig utviklingsarbeid for å realisere det potensialet KI kan ha for å understøtte undersøkelsesordningens arbeid.

Vurdering og behov for videre utvikling
Statens helsetilsyn vurderer at det er lagt et godt fundament for den permanente ordningen gjennom bred forankring, organisering som legger til rette for uavhengighet og rekruttering av ansatte med bred analyse- og tverrsektoriell kompetanse. Helsetilsynet har vurdert at det er leder og medarbeidere i ordningen som bør vurdere og fatte beslutninger om forhold som kriterier for utvelgelse av saker, undersøkelsesmetodikk og retningslinjer for politiets og statsforvalters meldeplikt. Dette er arbeid som vil starte opp høsten 2025. Det vil være behov for tett dialog med Politidirektoratet, politidistriktene og statsforvalterne for å avklare terskelen for meldinger og sikre harmonisering mellom embetene. Uten tydelige og hensiktsmessige terskler er det en risiko for at plikten tolkes enten for strengt – slik at ordningen ikke får informasjon om relevante saker – eller for vidt, noe som kan føre til at meldinger gjennomgås unødvendig og belaster kapasiteten.
Undersøkelsesordningen skal innhente store mengder sensitivt materiale i enkeltsaker. Informasjonen som mottas må overføres og behandles på en sikker, strukturert og profesjonell måte. For å sikre effektivitet og kvalitet i arbeidet er det behov for styrket systemstøtte og vurdering av nye fagsystemer. Det vil være nødvendig å utvikle eller anskaffe digitale løsninger som ivaretar krav til sikker overføring, lagring og analyse.
Behovene må håndteres både på kort sikt og gis tilstrekkelig prioritet i Helsetilsynets langsiktige utvikling av fagsystemer. Undersøkelsesordningens uavhengighet og særegne arbeidsform forutsetter egne moduler, adskilt fra øvrig tilsynsvirksomhet. Dette kan medføre økte budsjettbehov. God forventningsstyring vil være avgjørende i det videre arbeidet for å sikre tydelighet om formålet med ordningen og omfanget av saker den vil undersøke. I dette inngår også å sikre ryddige avgrensninger mellom tilsynsfunksjonen i Statens helsetilsyn og undersøkelsesordningen i den eksterne kommunikasjonen.»