Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1024 (2025-2026)
Innlevert: 05.01.2026
Sendt: 05.01.2026
Besvart: 09.01.2026 av finansminister Jens Stoltenberg

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva ligger bak den store kostnadsveksten i Oljefondet, og hvorfor er veksten spesielt høy i kostnader til eksterne forvaltere?

Begrunnelse

Dagens Næringsliv har omtalt at kostnadene for Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet, økte mer enn fondsverdien i 2025. Dette er tredje gangen på bare fire år at dette skjer.
Kostnadene har særlig økt i perioden etter 2021, som var da Nicolai Tangen tiltrådte som daglig leder for NBIM. Siden da har NBIMs kostnader gjennomsnittlig økt med 11 prosent prosent i året. All den tid andre offentlige institusjoner oppfordres til å redusere driftskostnadene sine, må man forvente at regjeringen også tar kostnadsøkningen i NBIM på alvor.
I DN viser Tangen selv til behov for investeringer i cybersikkerhet som årsak for kostnadsøkningene. Dette er imidlertid vanskelig til å få til å stemme med de faktiske kostnadspostene. Mens IT-kostnadene bare har økt med 38 prosent siden 2021, økte kostnadene for eksterne forvaltere med 78 prosent. 5 prosent av økningen skyldes bonusordninger.
I NBIMs årsrapport for 2024 kommer det fram at faste og variable kostnader til eksterne forvaltere utgjorde 42 prosent av NBIMs driftskostnader. Av NBIMs 276 individuelle aksje- og obligasjonsmandater, var 114 av dem hos eksterne forvaltere. Årsrapporten trekker også særlig fram honoraret til disse forvalterne som årsak til at de totale forvaltningskostnadene har økt.
At så store deler av NBIM driftskostnader og portefølje forvaltes av eksterne forvaltere, svekker inntrykket av at NBIM som et statlig forvaltningsfond som skal være underlagt befolkningens demokratiske kontroll og innsyn.
Bruken av eksterne forvaltere kan svekke åpenheten om forvaltningen, og gjøre det vanskeligere å holde oversikt over hvor Oljefondet er investert. Dette så vi i august 2025, da det kom fram at en ekstern forvalter hadde kjøpt seg opp i et selskap som vedlikeholdt kampfly ble brukt av Israel i Gaza-krigen, stikk i strid med Oljefondets etiske retningslinjer.
NBIM bør pålegges å redusere bruken av eksterne forvaltere, og representanten lurer på om statsråden vil vurdere et slikt grep.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Målet for investeringene i Statens pensjonsfond utland er å oppnå høyest mulig avkastning etter kostnader med en akseptabel risiko. Finansdepartementet har i mandatet som er gitt til Norges Bank stilt krav om at forvaltningen skal være kostnadseffektiv.
Det kanadiske selskapet CEM Benchmarking Inc. utarbeider på oppdrag fra Finansdepartementet en årlig rapport om kostnadene i pensjonsfondet sammenlignet med andre store fond internasjonalt. Disse rapportene har over mange år vist at kostnadene ved å forvalte pensjonsfondet, målt som andel av forvaltet kapital, er lave sammenlignet med andre store fond. Det skyldes blant annet at pensjonsfondet forvaltes indeksnært og har en langt lavere andel enn andre fond i aktiva som er mer kostnadskrevende å forvalte, som unotert eiendom og infrastruktur og unoterte aksjer («private equity»). I tillegg forvaltes fondet i hovedsak internt i banken, noe som bidrar til å holde kostnadene nede.
Det er det stortingsoppnevnte Norges Banks representantskap som vedtar Norges Banks budsjett inkludert for enheten Norges Bank Investment Management (NBIM). Representantskapets vedtak er basert på et begrunnet forslag til budsjett fra hovedstyret i Norges Bank. Finansdepartementet setter en øvre ramme for forvaltningskostnadene.
I perioden 2020-2025 har antall ansatte i NBIM økt fra 518 personer til 677 personer. Økningen må blant annet ses i sammenheng med økte geopolitiske spenninger internasjonalt og økning i cyberkriminalitet rettet mot finansinstitusjoner. Videre har banken bygget opp en intern gruppe for investeringer i infrastruktur for fornybar energi etter at Finansdepartementet åpnet opp for slike investeringer i 2019.
NBIM har også overtatt enkelte funksjoner som tidligere var organisert som fellesfunksjoner i Norges Bank, noe som isolert sett har økt antall ansatte med 35 personer. NBIM har i tillegg etablert en intern IT-brukerstøtte med 8 ansatte som tidligere var ekstern. Disse ansettelsene bidrar til økte lønnskostnader. Samtidig reduseres andre kostnader, som felleskostnader for Norges Bank og utgifter til eksterne konsulenttjenester. Banken har opplyst at den nå ikke ser behov for å øke antall ansatte i årene fremover.
Når Dagens Næringsliv (DN) skriver at NBIMs IT-kostnader kun har økt med 38 pst., vises det trolig til kostnadene som NBIM i årsregnskapet har klassifisert som «IT-tjenester, systemer, data og informasjon». Lønn til ansatte i NBIM som har funksjoner innen IT og cybersikkerhet, inngår derimot i kostnadsposten «Lønn, arbeidsgiveravgift og andre personalkostnader». Årsrapportene for Statens pensjonsfond utland viser at antall ansatte i NBIM som jobber med IT og drift, har økt fra 137 ved utgangen av 2020 til 208 ved utgangen av 2024, en økning på over 50 pst. I tillegg kan kostnader forbundet med IT og cybersikkerhet inngå i andre kostnadsposter. Kostnadene som DN peker på, gir derfor ikke et fullstendig bilde av hvordan NBIMs kostnader til IT og cybersikkerhet har utviklet seg over tid.
Kostnader og lønninger stiger normalt over tid som følge av pris- og lønnsvekst. I perioden 2020-2025 har både prisveksten og den generelle lønnsveksten i Norge vært i størrelsesorden 20-25 pst. NBIM forvalter pensjonsfondet i internasjonale finansmarkeder og kjøper mange tjenester i utlandet. NBIM har også utekontorer og ansatte i London, New York og Singapore. Siden 2020 har kronekursen svekket seg med den konsekvens at kostnader og lønninger som betales i internasjonal valuta, har gått opp.
I overkant av 5 pst. av pensjonsfondet forvaltes av eksterne forvaltere. NBIM bruker eksterne forvaltere i markeder og segmenter der de mener det er mulig å øke avkastningen gjennom spesialisert og lokal kompetanse som det er vanskelig å bygge opp internt, som f.eks. i fremvoksende markeder. Honorarer til eksterne forvaltere består av to deler: et fast honorar og et avkastningsavhengig honorar. Begge disse øker i takt med hvor mye kapital som forvaltes av eksterne, mens det avkastningsavhengige honoraret også svinger med oppnådd meravkastning.
I perioden 2020–2025 har fondet doblet seg i verdi, fra vel 10 000 mrd. kroner til over 21 000 mrd. kroner. Det innebærer at kostnadene ved ekstern forvaltning i utgangspunktet også skulle doblet seg, når en ser bort fra svingninger som skyldes variasjoner i oppnådd meravkastning. I tillegg har også andelen av fondet som er forvaltet eksternt, økt noe siden 2020. Det er derfor ikke unaturlig at kostnadene ved ekstern forvaltning har økt mer enn fondets øvrige kostnader.
Analyser gjort av professor Døskeland og førsteamanuensis Sjuve på oppdrag fra Finansdepartementet viser at den eksterne aksjeforvaltningen historisk har gitt meravkastning for pensjonsfondet, også etter at det er justert for risiko. Norges Banks beregninger viser at denne strategien i perioden fra 1999 til utgangen av tredje kvartal 2025 har gitt et bidrag til fondets meravkastning på nær 100 mrd. kroner etter kostnader. Bruken av eksterne forvaltere synes ut fra dette å støtte opp under målet for investeringene om høyest mulig avkastning etter kostnader.
I tillegg til kravet i mandatet om at Norges Bank skal forvalte fondet kostnadseffektivt, stilles det krav om rapportering om blant annet kostnadsutviklingen. Finansdepartementet har i de årlige fondsmeldingene til Stortinget uttrykt at bankens resultater over tid har vært tilfredsstillende. Innenfor sitt mandat er det opp til banken å avgjøre hvordan den organiserer forvaltningen, også fordelingen mellom eksterne og interne forvaltere.