Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1008 (2025-2026)
Innlevert: 02.01.2026
Sendt: 02.01.2026
Besvart: 12.01.2026 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gjere greie for kor mykje kvart barn som maksimum har fått i pengar medan ved opphald på barnvernsinstitusjon, kor mange institusjonar som ikkje nyttar pengepremiering som del av sitt opplegg, stemmer det at tala som vart oppgitt i svar på spørsmål nr.15:468(2025-2026) ikkje omhandla nokon private institusjonar, og kan statsråden gjere greie for kor mykje pengar totalt som blir brukt til økonomisk premiering/belønning av barn, inkludert statlege og private institusjonar?

Begrunnelse

Viser til statsrådens svar på spørsmål 15:468 ( 2025-2026), der det blir vist til gjennomsnittstal. Om det er mange institusjonar som ikkje nyttar slik pengepremiering, er gjennomsnittstala ikkje mykje verd. Det er av interesse å vite kor mykje pengebeløp det er snakk om på dei institusjonar som nyttar slikt opplegg, og om korleis situasjonen er på alle institusjonar, også dei mange private.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Jeg viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse, nr. 468 av 21. november 2025, om samme tema og bekrefter at tallene som var oppgitt, var innhentet fra statlige institusjoner. Bufdir innhenter ikke informasjon om dette fra private barnevernsinstitusjoner.
Bufdir innhenter heller ikke informasjon fra den enkelte barnevernsinstitusjon om hvorvidt slike virkemidler brukes, og eventuelt hvor mye hvert barn får i penger under oppholdet. Barnevernsinstitusjoner i Norge har ordninger hvor barn kan få en form for ukepenger. Ordningene er gjerne knyttet til at barnet utfører noen oppgaver i løpet av en uke, lignende det andre omsorgspersoner gir hjemmeboende barn. På den måten kan barna lære å ta ansvar som del av fellesskapet, samtidig som de kan erfare selvstendighet knyttet til å disponere egne lommepenger. Belønninger eller pengepremiering som en del av endringsarbeidet på institusjon benyttes i varierende grad, basert på et faglig skjønn. I disse tilfellene kan det være snakk om systemer hvor ungdommer kan samle opp belønninger for å delta på større aktiviteter eller opparbeide seg gavekort med høyere summer enn ukepenger. Denne typen forsterkning kan også gis i form av kontanter. Ansatte i institusjoner foretar, som del av det miljøterapeutiske arbeidet, faglige vurderinger av hvilke typer belønninger som kan være egnet til å motivere den enkelte ungdom til positiv atferdsendring, som å avstå fra rusmidler/ha rene rustester og delta på prososiale aktiviteter.
Bufdir har ikke totaloversikt over hvor mange institusjoner som benytter denne type motivasjon systematisk, verken blant statlige, private eller kommunale aktører, og heller ikke i hvilken form og på hvilket nivå ytelsene er. Det anses heller ikke nødvendig. Bruk av ulike former for forsterkningstiltak er overlatt til den enkelte institusjon og de ansattes faglige skjønn å bestemme, i kraft av deres ansvar for institusjonens miljøterapeutiske arbeid, og innenfor de rammer som følger av krav til forsvarlighet og medvirkning fra ungdommene selv.
Forsterkning av positiv atferd gjennom bruk av belønninger kan være et nyttig og målrettet virkemiddel i barnevernsinstitusjoner. Mange barn som bor i institusjon, har erfaringer med uforutsigbarhet, lav mestringstro og begrenset tilgang til stabile voksenrelasjoner. Positive forsterkningstiltak kan gi tydelige og forutsigbare rammer, øke motivasjonen og bidra til flere opplevelser av mestring i hverdagen.
Som alle andre virkemidler skal forsterkning brukes med faglig forstand. Effekten av forsterkningstiltak avhenger i stor grad av kvaliteten på relasjonen mellom barn og ansatte. En trygg, stabil og tillitsfull relasjon er en nødvendig forutsetning for at belønningstiltak skal virke etter hensikten. Når ansatte aktivt anerkjenner barnets atferd, innenfor rammen av en god relasjon, er det faglige resonnementet at barnet da vil oppleve å bli sett, hørt og møtt med respekt. Dette kan redusere konfliktnivået, styrke barnets reguleringskompetanse og skape et mer forutsigbart og trygt omsorgsmiljø.
Belønningssystemer skal derfor ikke stå alene, men inngå som ett av flere virkemidler i et helhetlig miljøterapeutisk arbeid hvor relasjonsbygging er det bærende elementet. Dette vurderes å bidra til en stabil og utviklingsstøttende institusjonshverdag og til å kunne være et viktig steg på veien mot bedre trivsel og økt mestring hos barn og unge i institusjon.