Skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:966 (2025-2026)
Innlevert: 22.12.2025
Sendt: 22.12.2025
Besvart: 08.01.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kathy Lie (SV)

Spørsmål

Kathy Lie (SV): Når vil helse- og omsorgsministeren sørge for at menn som har sex med menn kan donere blod på lik linje med andre?

Begrunnelse

Det er store behov knyttet til flere blodgivere og god blodberedskap i Norge. Svært lenge har menn som har sex med menn ikke hatt mulighet til å donere blod knyttet til en noe høyere risiko for hiv-smitte. Homofile menn i stabile parforhold har imidlertid ikke høyere smitterisiko enn heterofile par ifølge FHI, men denne gruppen er likevel nektet mulighet til å kunne donere blod. Det har de siste årene vært gjennomført en rekke endringer knyttet til hvem som har mulighet til å donere blod. Blant annet har hørselshemmede som bruker tolk har inntil nylig fått nei hvis de har meldt seg som blodgivere. Det har også vært forbud for fjerne forbudet for personer som var bosatt i Storbritannia i 1980-1996 knyttet til mulig smitte av kugalskap. Det har vært en utvikling de siste årene knyttet til bedre testmetoder, blant annet PCR-tester som en rekke europeiske land bruker. Hele 18 europeiske land har fjernet barrierer/forbud for menn som har sex med menn til å gi blod, og gått over til generelle regler knyttet til risikoatferd. Sverige innførte nylig en 4 måneders karantene for alle som har fått ny sex-partner, uavhengig av kjønn.

Det var en prosess i 2023 hvor FHI konkluderte med at smitterisikoen ikke var høyere for homofile menn i stabile parforhold og anbefalingen var full likestilling i blodbanken mellom homofile og heterofile, med en karantenetid på 6 måneder. Denne prosessen har blitt utsatt på ubestemt tid.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Menn som har sex med menn (MSM) har siden 1980-tallet og frem til 2017 vært permanent utelukket som blodgivere i Norge på grunn av den høye forekomsten av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner. I 2017 ble livslang utelukkelse endret til ett års karantene etter siste seksuelle kontakt med en annen mann.
Helsedirektoratet fikk i 2022 i oppdrag å vurdere muligheten for endringer i karantenereglene for blodgivning for menn som har sex med menn. FHI har bistått Helsedirektoratet ved å gjennomføre en smittefaglig vurdering av å endre karantenereglene for MSM. Basert på en smittefaglig vurdering av risiko og sett i lys av utviklingen i sammenlignbare land er FHI’s vurdering at MSM kan vurderes som blodgivere på lik linje med heteroseksuelle blodgivere, med en karantenetid på seks måneder fra siste nye eller tilfeldige seksualpartner.
Fagmiljøet ved blodbankene og Transfusjonstjenestens kvalitetsråd har vurderte at risikoen for smitteoverføring er høyere blant gruppen MSM, og har vært klare på at NAT (nukleinsyretesting) må innføres dersom grupper med høyere smitterisiko, som f.eks. MSM kan bli blodgivere.
Reglene for blodgiving skal sikre et høyt beskyttelsesnivå for de som mottar blod. Sett fra blodbankenes side er innføring av NAT den eneste løsningen for å kunne innlemme menn som har sex med menn (MSM) som blodgivere på en tilstrekkelig trygg måte. NAT er en molekylær analysemetode som påviser virus og bakterier i et tidlig stadium ved å identifisere deres genetiske materiale. Dette skiller seg fra dagens serologiske testmetoder som krever at blodgiverens immunforsvar først har dannet antistoffer mot infeksjonen. Ved NAT kan derfor infeksjoner påvises tidligere enn med serologisk testing, noe som forkorter "vindusperioden" og gjør det mulig å korte ned på karantenetiden etter smitterisiko.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har fått i oppdrag å utrede innføring av NAT i blodbankene. Formålet er å styrke pasientsikkerheten, sikre bedre blodberedskap ved kriser og krig, og legge til rette for økt internasjonal samhandling, særlig innen NATO. NAT vil også kunne åpne for MSM som blodgivere. Utredningen skal belyse faglige, økonomiske og praktiske konsekvenser, samt behov for regelverksendringer. På bakgrunn av DMP’ s utredning, vil departementet vurdere hvordan innføring av NAT kan følges opp.