Lars Rem (FrP): Hvilke vurderinger har Klima- og miljødepartementet gjort av de økonomiske konsekvensene for husholdninger rundt Mjøsa dersom kommunale renseanlegg må oppgraderes for å fjerne mer nitrogen, og vil departementet legge fram anslag på forventet økning i kommunale avløpsavgifter per husholdning ved ulike løsningsalternativer (lokal oppgradering vs. regionalt samarbeid), og hvilke støtteordninger vurderes for å skjerme lavinntekts- og sårbare husstander?
Begrunnelse
Mjøsa er et nasjonalt verdiområde med økt risiko for næringstilførsel etter ekstremnedbør og flom. Flere kommuner vurderer eller planlegger tiltak for å redusere nitrogen fra kloakkvann, noe som kan kreve betydelige investeringer i renseanlegg og driftskostnader. En direkte konsekvens kan bli økte kommunale avløpsavgifter for innbyggerne. For mange husholdninger, spesielt i distriktene og blant lavinntektsfamilier, kan slike avgiftsøkninger gi reell økonomisk belastning.
Det er derfor viktig at departementet redegjør for hvilke økonomiske beregninger som foreligger, og om det finnes anslag for avgiftsøkning per husholdning under forskjellige løsningsscenarier (for eksempel oppgradering av hvert lokalrenseanlegg, bygging av større regionalt anlegg, eller kombinasjonsløsninger med tiltak i landbruket). I tillegg ber jeg om informasjon om tilgjengelige statlige støtteordninger, tilskuddsmidler eller kompensasjonsmekanismer som kan redusere kommunenes egenfinansiering og dermed dempe avgiftsøkningen for innbyggerne.
Avklaringer som ønskes i svaret:
Eventuelle beregnede beløp eller intervaller for økt årlig avløpsavgift per husstand for konkrete alternativer.
Oversikt over eksisterende eller planlagte tilskuddsordninger for nitrogenfjerning, inklusive kriterier for tildeling.
Om departementet vil støtte regionale løsninger eller naturbaserte tiltak som kan gi bedre kost-nytte og lavere avgiftsbelastning for innbyggerne.
Jeg ber om at svarene inkluderer tallgrunnlag eller henvisning til analyser/rapporter som ligger til grunn for vurderingene.