Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:861 (2025-2026)
Innlevert: 18.12.2025
Sendt: 19.12.2025
Besvart: 07.01.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kva gjer statsråden heilt konkret for å sikre pasienttryggleiken i Noreg i ein situasjon der media avslører at systemet ein har for å varsle om alvorlege hendingar mellom land, ikkje fungerer (IMI), kva konsekvensar får dette no for arbeidet i Noreg, og kva konkret, og i kva fora, har regjeringa tatt opp denne saka internasjonal og kva er prosessen vidare?

Begrunnelse

VG har no avslørt at halvparten av europeiske land ikkje har opna dei mest alvorlege varsla om legar og helsearbeidarar i fjor. Helseministeren uttalar til VG at :

"..det er bekymringsfullt at andre land ikke har gode rutiner og prosesser for håndgering a varsler i IMI. Det er først og fremst en fare for pasientsikkerheten i landene det gjelder".

Men dette er også ein fare for pasienttryggleiken i Noreg, noko som helsemininisteren tilsynelatande ikkje er bevisst på. For om det er land som ikkje opnar varsel, så sender dei nok heller ikkje slik. Dette vil verke begge vegar.
At ein har eit varslingssystem blant land i Europa som er ute av funksjon fordi det er ikkje blir brukt, er ein fare for pasienttryggleiken ogsåi Noreg. Det er avgjerenade at regjeringa tar grep og kan synleggjere kva dei gjer i denne situasjonen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Etter at det gjennom mediesaker i Norge og internasjonalt har blitt kjent at leger som har mistet autorisasjon i ett land senere har jobbet som leger i andre EU/EØS-land, har både Helsetilsynet og Helsedirektoratet redegjort for sin praksis i forbindelse med varselordningen i IMI. For Helsetilsynet omfatter dette praksis for oppfølging av varsler fra andre land, og praksis for varsling av andre land når helsepersonell i Norge mister eller får begrensninger i sine yrkesrettigheter. For Helsedirektoratet gjelder det praksis for å undersøke om det foreligger varsler om personer med yrkeskvalifikasjoner fra andre EU/EØS-land som søker om godkjenning som helsepersonell i Norge. Begge etatene har i tillegg satt i gang eksterne gjennomganger.
Helsetilsynet har identifisert svakheter i rutiner og praksis over tid, herunder manglende risikovurderinger og forståelse for kompleksiteten i IMI-sakene, liten lederoppmerksomhet og stor grad av manuelle prosesser med risiko for tastefeil. Helsetilsynet har iverksatt flere interne tiltak, og har bl.a. revurdert sin lovforståelse og forvaltningspraksis i behandlingen av utenlandssakene. Jeg har selv i kjølvannet av IMI-saken justert både instruksen og gitt føringer i tildelingsbrevet til Helsetilsynet. Dersom det er behov for endringer i regelverk, rutiner eller praksis, vil dette arbeidet få høy prioritet og skje så raskt som mulig.
Helsedirektoratet har på sin side igangsatt strakstiltak som omfatter følgende:

- Strengere krav til dokumentasjon fra søker og tidligere arbeidsgiver, der søknadsskjemaet er endret slik at søker aktivt må besvare spørsmål om tap eller begrensninger i yrkesrett og straffbare forhold. Søker må gi samtykke til at dokumentfalsk kan politianmeldes.
- Direktoratet har fått utvidet tilgang til varselmodulen i IMI for å få samme tilgang som Helsetilsynet, altså få opp varsler ved navnesøk. Søk i IMIs varslingsmodul vil gi informasjon om samtlige personer det er sendt varsel om. Tidligere har direktoratet måttet sende henvendelser til det enkelte land for å be dem om å undersøke varsler. Helsedirektoratet vil nå søke opp alle EU/EØS-søkere i varselmodulen før vedtak fattes.

Helsedirektoratet vil som tidligere også kreve Certificate of professional status (CCPS) av søkerne. CCPS er en bekreftelse på yrkesstatus utstedt av hjemstaten. Slik sikrer direktoratet informasjon også fra de landene som ikke rutinemessig benytter seg av varslingsmodulen i IMI.
Helsedirektoratet har ikke tilgang til strafferegistrene i EØS-landene og kan ikke enkelt få adgang til eventuelle dommer i andre land. I denne sammenheng har Helsedirektoratet ytret behov for lovhjemmel for å innhente politiattest ved behandling av søknader om autorisasjon og lisens. Helse- og omsorgsdepartementet vil i samråd med Helsedirektoratet vurdere hvorvidt dette er hensiktsmessig.
Som representanten Toppe skriver så er det en utfordring også for pasientsikkerheten i Norge at andre land ikke bruker varslingssystemet i IMI. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet støtter aktivt opp om pågående prosesser i EU-kommisjonen for forbedring av varslingssystemet i IMI. Som ledd i oppfølgingen av en revisjon av IMI-systemet av European Court of Auditors i oktober 2024 og i lys av mediesaken, har EU-kommisjonen utarbeidet utkast til veileder med spørsmål og svar knyttet til varslingsmodulene i IMI, gjennomført opplæring av medlemslandene i bruk av varslingssystemet i IMI, samt arbeider med forbedringer av varslingsmodulene i IMI. En av endringene som gjennomføres er mer informasjon om bakgrunnen for tap av autorisasjon. Behov for større detaljeringsgrad om årsaker til tap av autorisasjon ble fremmet av Norge på embetsnivå overfor Kommisjonen og øvrige EU-land i løpet av høsten via vår deltakelse i Kommisjonens arbeidsstrukturer.
Helsedirektoratet og Helsetilsynet har bidratt inn i EU-kommisjonens prosesser og har i helsepersonellgruppen under Nordisk Ministerråd tatt initiativ til å sette varselordningen i IMI på dagsorden.
Denne saken følges også opp på politisk nivå der Norge har løftet behov for dialog og samarbeid om felles tiltak for å ivareta pasientsikkerheten på tvers av landegrensene. Jeg har sammen med forsknings- og høyere utdanningsministeren sendt brev til EU-kommissærene for både helse og sysselsetting, som også er gjort kjent for EUs medlemsland. Selv har jeg sendt brev til den tyske og danske helseministeren for å innlede dialog om saken, sistnevnte i lys av at Danmark hadde EU-formannskapet høsten 2025 og overtar formannskapet i Nordisk ministerråd i 2026. Saken vil for meg fortsette å være et tema som løftes i politiske samtaler i nordisk og europeisk sammenheng fremover.
Til slutt vil jeg presisere at helsepersonell som arbeider i Norge, har plikt til å følge helsepersonelloven og gi forsvarlig hjelp. Ved ansettelser har arbeidsgiver ansvar for å sjekke autorisasjonsstatus, kontakte tidligere arbeidsgivere, og påse at helsehjelpen som ytes er forsvarlig ut ifra personellets kvalifikasjoner.