Svar
Bjørnar Skjæran: I tidsperioden 2021 til 2025 er det gjennomført en rekke endringer i plan- og bygningsregelverket. Jeg legger ved tabeller som viser alle endringer i plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften, byggteknisk forskrift og kart- og planforskriften for den aktuelle tidsperioden.
Endringer i plan- og bygningsloven har i hovedtrekk gått ut på å styrke hensynet til samfunnssikkerhet, miljø og effektiv arealutvikling. Herunder har det kommet nye regler om grunneierfinansiering av infrastruktur, innføring av områdeutviklingsstrategi for bl.a. å redusere behovet for områderegulering og få fortgang i boligbyggingen, samt åpnet for at ekspropriasjon for etablering av infrastruktur kan foretas av utbyggere. Kommunene har videre fått hjemmel til å gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk uten alle tekniske krav er oppfylt. Bakgrunnen for disse endringene har vært å få en bedre utnyttelse av bygningsmassen med enklere regler, samt raskere, likere og mer forutsigbar byggesaksbehandling. Ytterligere har kommunene fått hjemler til å kunne kreve tiltak for håndtering av overvann, både ved nybygging og på eiendommer som er helt eller delvis utbygde. Formålet med endringene er å forebygge skader på byggverk, ivareta helse og miljø, og utnytte overvann som ressurs.
I byggesaksforskriften er det gjort endringer for å tydeliggjøre regler, styrke tilsyn og sikre bedre dokumentasjon. Det er tilført presiseringer om hvilke tiltak som kan gjennomføres uten søknadsplikt, bl.a. om mindre frittliggende bygninger, terrasser og antenneinstallasjoner.
Formålet er å forenkle regelverket for enkle tiltak, samtidig som det sikres at materielle krav til sikkerhet og estetikk fortsatt gjelder. Endringene innebærer også bedre tilsyn med risikoområder, tydeligere dokumentasjonskrav og mer spesialisert kontroll. Dette styrker hensynet til sikkerhet og miljø, samt gir forutsigbarhet for både kommuner, utbyggere og innbyggere.
Ytterligere er det gjennomført endringer i byggteknisk forskrift med formål å bidra til bærekraftige bygg, bedre klimatilpasning, mer hensiktsmessige krav til sikkerhet mot naturfare og enklere regelverk for små tiltak.
Kart- og planforskriften fra 2009 ble i 2025 avløst av en ny forskrift, med redigeringsmessige forbedringer, men ellers nokså identisk innhold. Det ble innført noen nye underformål til reguleringsplan og kommuneplanens arealdel, samt arealsoner til regional plan. Adgangen for kommunene til å ha analoge planregistre ble opphevet, og alle kommuner må fra 1. juli 2026 operere med digitale planregistre.
Oppsummert opplever jeg endringene i plan- og bygningsregelverket fra 2021 til 2025 i stor grad har handlet om forenklinger, forbedringer og presiseringer i eksisterende regelverk, samt tydeliggjøring av krav til dokumentasjon. Jeg ser at enkelte regler har kommet spesielt som følge av økt fokus på samfunnssikkerhet, miljø og naturfarer, og kan innebære grundigere vurderinger og mer omfattende dokumentasjonskrav. Formålet med disse endringene har vært å bidra til bedre kvalitet og robusthet med hensyn til det som skal bygges. Samtidig har andre endringer kommet for å gi enklere og klarere regler for tiltak på eksisterende byggverk, slik at vi kan utnytte bygningsmassen mer effektivt.
På noen områder har regelverket blitt direkte forenklet, og presiseringer i lov og forskrift kan bidra til at innbyggerne opplever det som mindre komplekst.
Jeg vil avslutningsvis understreke at regjeringen setter enda mer fart og kraft bak arbeidet med å forenkle, digitalisere og automatisere plan- og byggesaksprosessene. Vi vil ta ned tidsbruken, og derfor er budsjettet til Direktoratet for byggkvalitet styrket i flere omganger. Vi vil også forenkle og modernisere byggteknisk forskrift. Regjeringens mål er at 130 000 boliger skal få igangsettelsestillatelse innen 2030, og vi vil orientere Stortinget om arbeidet i de årlige budsjettproposisjonene.
Vedlegg i pdf-format