Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til energiministeren

Dokument nr. 15:836 (2025-2026)
Innlevert: 17.12.2025
Sendt: 17.12.2025
Besvart: 02.01.2026 av energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Statsminister Støre sa i Politisk kvarter i dag at vi må få ned saksbehandlingstiden på nettutvikling, og viste til utredning av kraftlinje til Sør-Varanger som eksempel.
Hvordan har utviklingen i ledetider for kraftnett vært under Støre-regjeringen sammenlignet med Sverige, og vil regjeringen forsvare krav fra NVE om å utrede eksempelvis konsekvenser for barn og unges psykiske helse av nettutvikling i Finnmark?

Begrunnelse

Det vises til konsulentrapporten Ledetider for elnattsutbygnad (Widegren Energy AB, bilaga till EiR2023:09, hvor svenskenes arbeid med å redusere saksbehandlingstiden for kraftnettet gjennomgås. Rapporten viser til en svak nedgang fra 4 år til ned mot 3 år som følge av innføring av EU energidirektiver frem mot 2021. Men etter at den svenske regjeringen høsten 2021 innførte parallell behandling av miljøvurderinger, bedre koordinering mellom myndigheter, og tidlig dialog med berørte parter og kommuner, har saksbehandlingstiden gått kraftig ned til 2 år. I Sverige er det altså iverksatt politikk lignende Høyres forslag om hurtigspor i nettutbygging som har fått saksbehandlingstiden ned med nesten 50% siden 2021. Det vil være interessant å se hva tilsvarende resultater er for Norge. Sverige ligger nå i et midtsjikt i EU-sammenheng, fremdeles med land som Tyskland og Belgia som har raskere prosesser knyttet til nettutbygging.

Den lange saksbehandlingstiden for kraftnett i Finnmark, som statsministeren vil ha ned, er ikke til å undres over når NVE i brev til Statnett datert 24.09 ber om utredninger og vurderinger av hvordan barn og unges psykiske helse kan påvirkes av forsterket kraftnett, transformatorstasjonens plassering skal tilpasses såkalte hellige steder, klimagassutslipp for transformatorareal og kart over økologiske funksjonsområder for fugl. Når denne typen utredninger tillates å kreves av de politiske myndigheter vil det selvsagt ta ekstremt lang tid og det imøteses politiske tiltak for å korte ned på denne typen saksbehandling.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Tilstrekkelig kraft og nett er viktig for lokal utvikling. Jeg deler statsministerens og det lokale næringslivets utålmodighet med å få på plass mer nettkapasitet flere steder i landet. Det er positivt at investeringene i transmisjonsnettet igjen har begynt å øke de siste årene, og at det er planer om ytterligere økninger fremover. I Statnetts nyeste systemutviklingsplan antas det at det skal investeres i størrelsesorden 150-200 milliarder kroner i transmisjonsnettet fram mot 2035.

Siden Støre-regjeringen tiltrådte i 2021 har det vært høyt prioritert å legge til rette for raskere etablering av nytt nett, og mest mulig effektiv bruk av nettet. Vi er godt i gang med dette arbeidet. Mange tiltak er gjennomført, igangsatt eller i prosess, blant annet som oppfølging av NOU 2022:6 - Nett i tide, og regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet. Sistnevnte handlingsplan er i all hovedsak fulgt opp. Vi har også iverksatt ytterligere nye tiltak, som for eksempel å flytte vedtaksmyndigheten for nye, store kraftledninger tilbake til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fra Kongen i statsråd.

Det er vanskelig å gjøre direkte sammenligninger med ledetidene i Sverige, blant annet på grunn av naturgitte og geografiske forhold, og ulike behov for tiltak på ulike nettnivåer. Flere av tiltakene regjeringen har iverksatt for å redusere ledetider har imidlertid likhetstrekk med tiltak som er gjennomført i Sverige. Blant annet har vi styrket saksbehandlingskapasiteten i NVE og NVEs arbeid med å digitalisere planleggings- og konsesjonsprosessene for nett. NVE har innført rutiner for tidlig kvalitetssikring av meldinger og søknader, som skal redusere behovet for tilleggsutredninger senere i prosessen. NVE er også i gang med å ta i bruk felles framdriftsplaner med nettselskapene i de største sakene, og det legges opp til mer parallelle prosesser i saker der det er egnet.

NVE er ansvarlig myndighet etter konsekvensutredningsforskriften for konsesjonssøknader. Dette innebærer blant annet at NVE er ansvarlig for å fastsette konsekvensutredningsprogram, og vurdere hva som må konsekvensutredes for at en konsesjonssøknad skal kunne sluttbehandles.

Flere av tiltakene regjeringen har iverksatt vil trenge noe tid til å virke før resultatene på saksbehandlingstid og ledetider vises for fullt, men allerede nå peker pilene i riktig retning. NVE behandler flere søknader enn før. Blant annet har etableringen av hurtigsporordningen for rask behandling av lite konfliktfylte og godt forberedte nettsøknader vært vellykket. I 2024 ble omtrent halvparten av nesten 300 nettsaker behandlet i hurtigsporet. Den positive utviklingen har fortsatt i 2025. I løpet av de tre første kvartalene i 2025 har NVE fattet vedtak eller avgitt innstilling i flere saker, enn det som har blitt gjort innenfor et helt år i årene 2020 til og med 2024. Samtidig er det viktig at nettselskapene tar sin del av ansvaret for å få ned ledetidene. Det opplever jeg at nettselskapene nå prioriterer høyt.

Selv om regjeringen har iverksatt en lang rekke tiltak for å redusere ledetidene, betyr det ikke at jobben er gjort. Regjeringen vil fortsette å søke etter og gjennomføre gode tiltak for raskere utbygging av nettet.