Julie E. Stuestøl (MDG): Mener statsråden at personer som kom til Norge som mindreårige, og som ikke kan holdes ansvarlig for eventuelle feil begått av deres foreldre, likevel skal måtte opplyse om disse forholdene som voksne, selv om det innebærer å inkriminere egne familiemedlemmer?
Begrunnelse
Som statsråden skriver i sitt svar på spørsmålet mitt den 25. november, har instruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet til forvaltningen om prioriteringer i tilbakekallsporteføljen, hatt store konsekvenser for saksbehandling av tilbakekallssaker. Flere kilder forteller at de ser en stor økning i antall åpnede tilbakekallssaker.
I enkelte tilbakekall-saker, opplyser forvaltningen om at de har hatt en forventning om at individer som kom til Norge som barn, den dagen de blir 18 forteller myndighetene om uriktige opplysninger oppgitt av sine egne foreldre. Konsekvensen av at de ikke har fortalt om slike uriktige opplysninger, er at de mister sitt eget statsborgerskap. Dette skaper en tap-tap situasjon; 18-år gamle ungdommer må enten inkriminere sine egne foreldre, eller leve i redsel for å miste sitt eget statsborgerskap. Dette skaper lav tillit overfor forvaltningen, og jeg kan ikke se at slike krav er i tråd med lovgiverviljen jf. Lov 20. desember 2018 nr. 121.
Statsråden viser for øvrig i sitt svar til statistikk på henlagte og gjennomførte tilbakekallssaker i perioden før 2023, men kommenterer ikke tall for tilbakekall samt henleggelser i tiden etter 2023. I svarene fremover ber jeg om at statsråden hensyntar nyere tall på forvaltningens vedtak og saker knyttet til tilbakekall, for å gi Stortinget et sannferdig inntrykk av forvaltningens fokus på tilbakekall av statsborgerskap.