Begrunnelse

I svar på spørsmål fra meg viser statsråden til endringene Stortinget gjorde i Statsborgerloven §§ 26 og 27. Endringene innebar at tilbakekall og tap av statsborgerskap ikke skal skje der dette er et “uforholdsmessig inngrep” overfor individet eller individets nærmeste familie. Stortinget vedtok også at statsborgerskap som en person har fått som barn, som hovedregel ikke kan tilbakekalles som følger av ufullstendige/uriktige opplysninger som er gitt av foreldre eller besteforeldre.

Lovgiverviljen var å stramme opp forvaltningens adgang til å ta fra mennesker, som bor i Norge og ofte er svært integrert, statsborgerskapet sitt.

Statsråden viser i sine svar på spørsmål fra meg denne høsten, til en rapport fremlagt av Oslo Economics i juni i år, som på flere punkter avdekker store forskjeller mellom den nevnte lovgiverviljen og forvaltningspraksis. Jeg er i kontakt med flere individer som bekrefter dette inntrykket.

Det er snart 6 år siden lovendringen trådte i kraft. Tilbakekall av statsborgerskap er blant forvaltningens største inngrep overfor individer i Norge i dag. Det er helt avgjørende for individers rettssikkerhet, at vi kan være sikre på at forvaltningen holder seg innenfor Stortingets lovgivning.

Statsråden har forklart at hun har bedt departementet se på Oslo Economics’ anbefalinger, og vurdere om det er behov for presisering i instruksen til UDI. Hun har også sagt at hun ikke vil stanse alle saker om tilbaketrekking frem til denne presiseringen er gjort. Det innebærer at det er stor risiko for feilbehandling i saker nå.