Guri Melby (V): Mener statsråden at å kutte ordningen for norgeskunnskap i utlandet styrker eller svekker regjeringens mål om å styrke norsk språk?
Begrunnelse
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) er blant gruppene som har reagert kraftig på regjeringens forslag om å avvikle ordningen for norgeskunnskap i utlandet. Foreningen omtaler ordningen som «en av norsk språk- og litteraturpolitikkens mest effektive virkemidler» og advarer om at kuttet vil svekke en sentral infrastruktur for norsk språk, litteratur og fagkunnskap internasjonalt. NFFO peker på at ordningen rekrutterer oversettere, bygger forskningsmiljøer, gir norsk litteratur en inngang til verden og sikrer et internasjonalt fagmiljø som ikke kan erstattes.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å halvere tilskuddet i 2026 og avvikle ordningen helt i 2027.
Ordningen har i flere tiår vært et sentralt virkemiddel for å fremme norsk språk, litteratur og kultur internasjonalt. Den forvaltes av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og omfatter blant annet:
• Norsklektorater ved utenlandske universiteter
• Støtte til arrangementer, bok- og læremidler
• Mobilitetsstipend og sommerkurs
I dag har HK-dir avtale med 18 universiteter i 12 land, og til enhver tid lærer anslagsvis 5 000–6 000 studenter norsk ved universiteter verden over.
I tillegg til språkopplæring skaper ordningen varige krysskulturelle kontakter mellom mennesker, institusjoner og land – i en tid der overflatisk kunnskap og polarisering preger internasjonal samhandling. Disse kontaktene fungerer som brobyggere og styrker Norges kulturelle tilstedeværelse globalt.