Svar
Marianne Sivertsen Næss: Slik representanten Storbukås peker på, brukes i dag satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT) på stadig flere samfunnsområder, blant annet forsvar, strømforsyning, elektronisk kommunikasjon, digitale tjenester, bank- og finanstjenester, helse og omsorg, nød- og beredskapstjenester, transport, petroleumsproduksjon, sjømatproduksjon og landbruk. De satellittbaserte PNT-systemene har god tilgjengelighet og presisjon, og de bidrar til effektive tjenester. Samtidig innebærer den omfattende bruken og avhengigheten av slike tjenester at samfunnet vårt er sårbart ved bortfall som følge av villede handlinger eller teknisk svikt i tjenestene.
Nasjonal strategi for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT-strategien) ble lagt frem i 2018, og er fremdeles gjeldende. Hovedmålet med strategien er å styrke samfunnssikkerheten gjennom å bidra til bevissthet om avhengighet av satellittbaserte PNT-systemer (GNSS) på ulike samfunnsområder, og å redusere samfunnets sårbarhet for svikt i disse systemene gjennom forebyggende tiltak og beredskap. Behov for tiltak innenfor hver sektor vurderes av sektoren selv og de ansvarlige myndighetene, i tråd med ansvarsprinsippet i departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Det har skjedd en betydelig utvikling i bruken av satellittbaserte PNT-systemer siden PNT-strategien ble lagt frem i 2018. Slike systemer brukes nå på enda flere samfunnsområder enn tidligere, og avhengigheten av nøyaktig posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse har sannsynligvis økt. Samtidig er det gjennomført en rekke tiltak som gjør oss bedre rustet til å håndtere svikt eller degradering av de satellittbaserte PNT-tjenestene. Flere virksomheter som er avhengig av nøyaktig tidsbestemmelse har nå egne atomklokker som back-up, og det reduserer sårbarheten. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, som har ansvaret for forvaltning av radiofrekvensspekteret, har også styrket sin kapasitet til å detektere og lokalisere støykilder som påvirker satellittbaserte PNT-systemer. Dette gir bedre oversikt over forstyrrelser i systemene og bedre muligheter til å håndtere støykilder.
Videre har regjeringen identifisert PNT som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF). Dette innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), som har ansvar for GNF PNT, skal underlegge virksomheter som har avgjørende betydning for GNFen sikkerhetsloven og identifisere virksomheter som er av vesentlig betydning. Objekter eller infrastruktur som er avgjørende for den grunnleggende nasjonale funksjonen skal deretter skjermes og beskyttes gjennom sikringstiltak. Dette vil redusere risikoen.
Bevisstheten om avhengigheter og sårbarhetsreduserende tiltak er betydelig styrket, blant annet gjennom «Samordningsforum for GNSS». Forumet er etablert av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Direktoratet for romvirksomhet, og omfatter en rekke virksomheter i ulike sektorer. Det årlige arrangementet «Jammetest», som arrangeres av Statens vegvesen, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Forsvarets forskningsinstitutt, Justervesenet, Direktoratet for romvirksomhet, Kartverket, Avinor og Testnor på Andøya, gir industri, myndigheter og akademia mulighet til å teste hvordan utstyr fungerer ved ulike former for signalforstyrrelser av satellittbaserte PNT-systemer. Dette gir kunnskap om både konsekvenser av signalforstyrrelser og mulige sårbarhets- og konsekvensreduserende tiltak.
Som del av arbeidet med PNT og grunnleggende nasjonale funksjoner, har departementene igangsatt et omfattende utredningsarbeid knyttet til PNT-systemer, bruk og avhengighet av slike systemer i ulike sektorer, sårbarhet ved svikt i de satellittbaserte PNT-tjenestene samt tiltak for å redusere sårbarheten.
På oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og NFD, har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Justervesenet utredet behovet for en nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. I utredningen kartlegges bruk av og avhengighet til nøyaktig tid i ulike sektorer. Ulike tekniske løsninger for distribusjon av nøyaktig tid som alternativ til globale radionavigasjonssystemer (GNSS) er vurdert, og det anbefales en løsning for nasjonal infrastruktur for distribusjon av nøyaktig tid i Norge. Rapporten ble overlevert 30. juni, og følges opp av departementene.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) gjennomfører en utredning av samfunnets avhengighet av satellittbasert PNT, på oppdrag fra NFD. Utredningen har et totalforsvarsperspektiv, og ser blant annet på bruk av satellittbaserte PNT-tjenester i ulike sektorer, konsekvenser ved utfall av slike tjenester, inkludert for totalforsvaret, og aktuelle tiltak for å redusere sårbarhet for og konsekvenser av svikt i PNT-tjenestene. Utredningen vil foreligge i første kvartal 2026. Parallelt med FFIs utredning, gjennomfører Menon Economics en samfunnsøkonomisk analyse av satellittbaserte tjenester for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT). Utredningen skal styrke kunnskapen om hvor omfattende avhengigheten av satellittbaserte PNT-tjenester er på ulike samfunnsområder, hvilke positive virkninger som skapes gjennom bruken og hvilke negative virkninger/samfunnsøkonomiske konsekvenser et bortfall eller forstyrrelser av tjenestene vil ha. Utredningen vil foreligge våren 2026.
Regjeringen starter nå arbeidet med en ny rommelding, som vil gi retning for norsk romvirksomhet i en endret geopolitisk situasjon. Regjeringen tar sikte på å legge frem stortingsmeldingen i løpet av 2027. Frem mot 2027 skal meldingsprosessen brukes aktivt for å synliggjøre norsk romvirksomhet og samfunnets avhengighet av satellittbaserte tjenester, deriblant PNT.
Jeg vil understreke at det er den enkelte sektormyndighet som har ansvaret for å oppdatere beredskapsplaner og -tiltak i lys av risikobildet. Når vi nå får bedre kunnskap om sårbarhet for svikt i satellittbaserte PNT-tjenester og mulige risikoreduserende tiltak, får også sektormyndighetene et bedre grunnlag for å utvikle beredskapsplanene sine. I tillegg vil arbeidet med den grunnleggende nasjonale funksjonen PNT bidra til å sikre verdier og styrke vår nasjonale sikkerhet. Min vurdering er derfor at Norge fremover vil være bedre rustet til å håndtere svikt i satellittbaserte PNT-systemer enn vi tidligere har vært.