Skriftlig spørsmål fra Jørgen H. Kristiansen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:643 (2025-2026)
Innlevert: 28.11.2025
Sendt: 28.11.2025
Besvart: 03.12.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Jørgen H. Kristiansen (KrF)

Spørsmål

Jørgen H. Kristiansen (KrF): Kan finansministeren redegjøre for hvordan regjeringen vil sikre at arbeidet med å styrke beredskapsbetalinger i Norge blir så robust som mulig, og hvilken rolle internasjonale kortsystemer skal ha i et fremtidig system med tilstrekkelig redundans?

Begrunnelse

NOU 2024:21 Trygge og enkle betalinger for alle anbefaler å styrke BankAxepts beredskapsfunksjon og utvide offline-kapasiteten deres. Utvalget uttaler seg ikke beredskapsfunksjonene som allerede finnes hos internasjonale kortsystemer som Mastercard og Visa, systemer som har holdt betalingsflyten i gang gjennom flere kriser internasjonalt.
Tall fra Norges Bank fra 2023 viser at BankAxept-kort og internasjonale debet- og kredittkort stod for omtrent like stor andel transaksjoner – rundt 1 500 millioner hver. Dette illustrerer at internasjonale kortsystemer er en like betydningsfull del av betalingsinfrastrukturen i Norge, som BankAxept.
I Sverige og Danmark legger myndighetene opp til et mer mangfoldig opplegg der flere kortsystemer kan levere offline- og fallback-løsninger ved bortfall av kort- eller telenett. Dette gir større redundans og reduserer risikoen for avhengighet av én enkelt aktør i krisetider.
I denne sammenheng er det avgjørende å få klarhet i hvordan regjeringen planlegger å etablere et robust og mangfoldig beredskapssystem som reflekterer dagens brede betalingstrender. Systemet bør også integrere de eksisterende beredskapskapasitetene hos internasjonale betalingssystemer, noe som vil være fordelaktig for både norske butikker og kortholdere.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringen er opptatt av god beredskap i betalingssystemet. Sikkerhet og god beredskap er en forutsetning for et effektivt betalingssystem. Driften av det norske betalingssystemet er stabil, og det er etablert omfattende kontinuitets- og beredskapsløsninger. De senere årene har imidlertid trusselbildet blitt skjerpet, også for bank- og betalingssystemet.

Beredskap ved betalinger var en viktig del av mandatet til Betalingsutvalget, som i november i fjor la frem NOU 2024: 21 Trygge og enkle betalinger for alle. Utredningen har vært på høring, og Visa og Mastercard var blant høringsinstansene som bl.a. kommenterte beredskapen i betalingssystemet. En arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet har også vurdert beredskapen i det digitale betalingssystemet og foreslått en rekke tiltak. Arbeidsgruppen avga sin rapport 7. mars i år. Videre har departementet nedsatt et prosjekt om uavhengig bankberedskap, der myndighetene og næringen jobber sammen. I tillegg trådte nye og styrkede regler om digital operasjonell motstandsdyktighet for finanssektoren (DORA-loven) i kraft 1. juli i år.

Hver enkelt aktør i finanssektoren har ansvar for å sørge for akseptabel risiko i egen virksomhet og gode reserve- og beredskapsløsninger. Den norske banknæringen har lenge samarbeidet om utviklingen av felles betalingsløsninger, og dette har bidratt til at vi i Norge kan betale både effektivt og sikkert.

Et viktig tiltak fra banknæringen for å sikre god beredskap for betalinger, er etableringen av den såkalte reserveløsningen for BankAxept-kort, som gir mulighet for å betale med BankAxept-kort også i situasjoner der betalingsterminalen ikke får kontakt med resten av betalingssystemet. I 2021 ble løsningen utvidet for forhandlere av nødvendighetsvarer, slik at den kan fungere i inntil syv døgn hos bestemte brukersteder som selger dagligvarer, drivstoff og apotekvarer. Et av forslagene fra den nevnte arbeidsgruppen er å utvide reserveløsningen for nødvendighetsvarer ytterligere, slik at den kan være tilgjengelig i opptil fire uker. Ettersom næringen på eget initiativ har utviklet slike løsninger, har det så langt ikke vært behov for å stille konkrete krav til beredskapsløsninger for kortbetaling fra myndighetenes side. I den videre oppfølgingen av Betalingsutvalget og rapporten fra arbeidsgruppen vil Finansdepartementet se hen til den samlede beredskapen i betalingssystemet. I den sammenheng er det også relevant å vurdere hvordan internasjonale kortsystemer som Mastercard og Visa kan bidra.