Skriftlig spørsmål fra Per-Willy Amundsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:641 (2025-2026)
Innlevert: 28.11.2025
Sendt: 28.11.2025
Besvart: 08.12.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Per-Willy Amundsen (FrP)

Spørsmål

Per-Willy Amundsen (FrP): Mener virkelig statsråden at det er regjeringens oppgave å fraråde, veilede eller ha meninger om hvem stortingsrepresentanter bør velge å møte?

Begrunnelse

Det vises til «Joint Nordic Guidance for Public Officials on Interacting with the Tobacco Industry», der det blant annet kommer frem at regjeringen vil regulere hvem som får lov til å ha møter med tobakksindustrien og hvordan.
Slik man kan lese dokumentet ser det ut til at regjeringen ikke bare forsøker å regulere hvem regjeringen og underliggende embetsverk kan møte, men også tilsynelatende prøver å instruere Stortinget:
«Moreover, if you are a Member of Parliament, their staff or an elected or appointed official on national, regional or local level, and are working with public health policies, this Guide is also pertinent for you.»
Det vil være svært problematisk dersom regjeringen skal gi råd, føringer eller ha noen formeninger om hvem stortingsrepresentanter velger å møte. Det er regjeringen som står til ansvar for Stortinget, ikke omvendt.
Videre kan man hevde at det fremstår noe spesielt, noen vil kanskje hevde lite troverdig, at en regjering som møter terrororganisasjoner som Hamas og Taliban, skal fraråde en stortingsrepresentant fra Trøndelag å møte gründerne bak Snusbonden på Byneset i Trondheim.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Norge er part til WHOs tobakkskonvensjon fra 2003. Tobakkskonvensjonen artikkel 5.3 gir konvensjonspartene en plikt til å hindre at tobakksindustrien får påvirke tobakkspolitikken. Bestemmelsen lyder:

«Partene skal, i utformingen og gjennomføringen av sin offentlige helsepolitikk når det gjelder forebygging av tobakksskader, ta forholdsregler for å beskytte denne politikken mot kommersielle og andre interesser knyttet til tobakksindustrien, i samsvar med sin nasjonale lovgivning.»

Konvensjonspartene vedtok i 2013 retningslinjer til bestemmelsen, som skal hjelpe partene med å etterleve sin folkerettslige forpliktelse etter artikkel 5.3. Her fremkommer at det bør innføres tiltak i alle deler av myndighetene som kan ha interesse i, eller evne til å, påvirke, tobakkspolitikken. Dette omfatter myndighetspersoner, representanter og ansatte i enhver nasjonal, regional, lokal eller annen offentlig institusjon eller organ innenfor en parts jurisdiksjon, og for enhver person som handler på deres vegne. Enhver myndighetsgren (utøvende, lovgivende og dømmende makt) som er ansvarlig for å fastsette og implementere tobakkspolitikk og for å beskytte denne politikken mot tobakksindustriens interesser, bør være ansvarlig og transparent.

Det er en grunnleggende konflikt mellom tobakksindustriens interesser og folkehelsepolitiske interesser. Det er godt dokumentert at tobakksindustrien i mange tiår har jobbet for å undergrave myndighetenes tiltak for å beskytte befolkningen fra tobakksskader, også i Norge. Dessverre er det fortsatt situasjonen i dag.

I regjeringens tobakksstrategi, som inngår i Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga, har vi tatt inn som et hovedmål at tobakksindustrien ikke skal kunne påvirke tobakkspolitikken.

Det var på denne bakgrunn at jeg tok initiativ til et nordisk samarbeid om å utarbeide et felles veiledningsdokument for offentlig ansatte og andre om hvordan konvensjons¬forpliktelsen kan etterleves på best mulig måte. Sammen med Danmark og Island har vi nå publisert en slik veileder. Veilederen innfører ikke i seg selv noen nye forpliktelser eller reguleringer, men er ment å gi råd til aktuelle personer og organisasjoner om hvordan de bør opptre for å oppfylle forpliktelsen som allerede følger av tobakkskonvensjonen.