Skriftlig spørsmål fra Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:541 (2025-2026)
Innlevert: 25.11.2025
Sendt: 26.11.2025
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 02.12.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF)

Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Fundraising Norge har samlet de nyeste nøkkeltallene fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, NHO og Sparebankforeningen. Godkjente organisasjoner for skattefradrag har i perioden 2022–2024 mistet 7,5 milliarder kroner i inntekter.
I en tid der samfunnet trenger et sterkt sivilsamfunn, som skaper fellesskap og stiller opp i krisene - hva tenker statsråden om disse enorme økonomiske konsekvensene for sektoren?

Begrunnelse

Når kriser rammer, er det ofte ideelle og frivillige organisasjoner som står først i rekken for å hjelpe. Disse organisasjonene utgjør en betydelig del av beredskapsapparatet vårt. Derfor er vi bekymret for konsekvensene av halveringen av skattefradraget på gaver til ideelle organisasjoner i 2022. Dette svekker vår evne til å hjelpe når det trengs. Tallene viser en alvorlig utvikling: Fundraising Norge har samlet de nyeste nøkkeltallene fra Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, NHO og Sparebankforeningen. Godkjente organisasjoner for skattefradrag har i perioden 2022–2024 mistet 7,5 milliarder kroner i inntekter. Den økonomiske støtten fra næringslivet har også falt betydelig – nedgangen utgjør 131 millioner kroner fra 2022 til 2024. I en undersøkelse vi gjennomførte sammen med NHO i sommer, oppgir én av fem bedrifter at de ville gitt mer dersom fradragsbeløpet var høyere. Flere understreker at ordningen må økes betydelig for å utløse større donasjoner. Perspektivet fremover: Perspektivmeldingen 2024 viser at vi ikke kan forvente vesentlig økt statsstøtte til sektoren. Derfor må rammevilkårene legge til rette for bedre egenfinansiering.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Regjeringens mål er en sterk, mangfoldig og fri frivillighet med aktivitet i hele landet. Vi vil sikre frivilligheten god finansiering, stor frihet og en sentral plass i samfunnet.

Vi har ikke ettergått tallene fra Fundraising Norge og kan ikke kommentere det store inntektsbortfallet som fremgår av rapporten.

Det er riktig at ordningen med fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse forhåndsgodkjente frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn ble endret etter forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022), ved at grensen for maksimalt gavefradrag ble redusert fra 50 000 kroner til 25 000 kroner fra 2022.

Innstrammingen i 2022-budsjettet ble begrunnet med at gaver er en privat kostnad, og at fradraget svekker skattegrunnlaget og kommer i størst grad de med høye inntekter til gode. Fradraget virker dessuten kompliserende blant annet fordi det er krevende å avgrense hvilke organisasjoner som skal omfattes. Reduksjonen i gavefradraget ble anslått å øke provenyet med om lag 100 mill. kroner årlig.

I svar på skriftlig spørsmål nr. 2809 fra stortingsrepresentanten Turid Kristiansen oppga departementet at det, gitt den stabile utviklingen i gavefradrag siden 2021, er grunn til å tro at den årlige inntektsøkningen som følge av innstrammingen fra 2022 er om lag som anslått i tilleggsproposisjonen. Tabell 1 viser utviklingen i innberettet beløp i perioden 2021-2024.

Tabell 1 Innberettet gavebeløp (tusen kroner). 2024-kroner.
2021 2022 2023 2024
Sum 5 874 000 5 993 000 5 878 000 5 930 000
Kilde: Skatteetaten.

Dette innebærer at de aktuelle organisasjonenes inntekter i form av gaver fra personer og frivillige organisasjon omfatter kun om lag 10 pst. av inntektene (6 av 50 mrd. kroner). Det må derfor være endringer i andre inntektskilder som har bidratt til det inntektsbortfallet Fundraising Norge peker på.

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å koordinere den statlige frivillighetspolitikken. Dersom man ser på samlede statlige tilskudd til frivillig sektor innrapportert til tilskudd.no, ligger nivået forholdsvis jevnt i den nevnte perioden: 14,7 mrd. kroner i 2022, 13,3 mrd. kroner i 2023 og 14,6 mrd. kroner i 2024. Nivået på statlige tilskudd kan derfor heller ikke forklare et eventuelt inntektsbortfall i frivillig sektor.

Tall fra merverdiavgiftskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner, som når ut til om lag 25 000 organisasjoner, viser samme tendens. Organisasjonenes driftskostnader har økt i den nevnte perioden, også når man tar høyde for at antall organisasjoner som mottar tilskudd, har steget hvert år. Driftskostnadene til organisasjonene i ordningen var 65 mrd. kroner i 2022, 72,6 mrd. kroner i 2023 og 76,4 mrd. kroner i 2024. Driftskostnadene samsvarer forholdsvis godt med organisasjonenes inntekter. Inntektene benyttes i all hovedsak til å skape aktivitet, noe som kommer til syne i organisasjonenes driftskostnader. Inntektsbortfallet Fundraising Norge peker på, er derfor ikke synlig i de tallseriene som jeg har vist til her.

Jeg vil også minne om at det i hele forrige stortingsperiode ble gitt full merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner. Dette er den viktigste tilskuddsordningen for frivillig sektor. Regjeringen viser videre til at den prioriterer gode rammevilkår for frivillig sektor med et rekordhøyt bevilgningsforslag på nesten 3,1 mrd. kroner til ordningen i statsbudsjettet for 2026.