Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:570 (2025-2026)
Innlevert: 23.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 01.12.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Mímir Kristjánsson (R)

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Hva vil statsråden foreta seg for å trappe opp innsatsen mot skattesvindel blant velstående norske skatteutflyttere, og hva kan statsråden fortelle oss om profilen på de utflytterne som allerede er tatt av Skatteetaten (se spesifisering av spørsmålet i begrunnelse)?

Begrunnelse

Skatteetaten har kontrollert 60 norske skatteutflyttere. Hele 26 av disse har bevisst forsøkt å unngå norske skatteregler, og blir derfor straffet. I hovedsak handler dette, ifølge Dagbladet Børsen (22.11.2025) om utflyttede nordmenn som har oppholdt seg mer i Norge enn de har lov til. Avisa kobler dette til flyttebølgen av rike nordmenn til Sveits, men Dagbladet har ikke fått svar fra Skatteetaten på hva som er profilen til skatteutflytterne som er tatt i denne kontrollen. I en kommentar til divsjonsdirektør i Skatteaten, Odd Woxholt, at: “i de store kontrollsakene ser vi at det i hovedsak er snakk om forsøk på bevisst omgåelse av regelverket”.

Spørsmålsstiller ønsker hjelp til å forstå hvor store “de store kontrollsakene” egentlig er, og ber derfor statsråden opplyse hva som er snittformuen og snittinntekten til de som nå er kontrollert og tatt i Skattetatens kontroller. Spørsmålsstiller vil også vite om noen land er overrepresentert i statistikken blant skatteutflyttere som blir kontrollert og har gjort seg skyldige i omgåelse av norske skatteregler.

Endelig vil spørsmålsstiller vite om statsråden vil foreta seg noe for å hindre denne typen skattesvindel, for eksempel gjennom å øke kontrollmengden i Skatteetaten eller å stramme inn regelverket for skatteutflyttede nordmenn.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: En av Skatteetatens oppgaver er å bidra til at personer som er skattepliktige til Norge, betaler skatt hit. Skatteetaten gjennomfører løpende kontroller av personer som ber om skattemessig emigrasjon eller endret bosted etter skatteavtalen med det aktuelle landet og vurderer om vilkårene for dette er oppfylt.

De seneste fem årene har Skatteetaten gjennomført kontroller av totalt 60 personer som har bedt om å bli skattemessig emigrert eller bosatt i et annet land etter en skatteavtale. Denne kontrollen er ikke rettet kun mot såkalte formuende personer. Kontrollen er heller ikke rettet mot særskilte land personer har flyttet til, og omfatter utflyttinger til blant annet nordiske og andre europeiske land.

Resultatet av disse kontrollene er per nå at Skatteetaten har foretatt endring i 26 saker, og at det i 17 av disse er ilagt tilleggsskatt. Fire av sakene er eller vil bli politianmeldt. Gjennomsnittsbeløpene i kontrollsakene er en økning på 10,6 mill. kroner i inntekt (laveste beløp 0 mill. kroner, høyeste beløp 47 mill. kroner) og 100 mill. kroner i formue (laveste beløp 0 mill. kroner, høyeste beløp 856 mill. kroner) per skattepliktig, der en skattepliktig kan være kontrollert over flere inntektsår.

Jeg vil påpeke at kontroll kun er et av flere virkemidler som Skatteetaten benytter for å sørge for at personer som er skattepliktige til Norge betaler skatt hit.. Etaten arbeider også systematisk for å sikre økt etterlevelse gjennom informasjonstiltak, forenklinger i og utvikling av tekniske løsninger og regelverk, informasjonsutveksling, veiledning og dulting. Skatteetaten må til enhver tid gjøre helhetlige prioriteringer av hva som er den beste ressurs- og virkemiddelbruken for etaten samlet sett, blant annet ut fra tilgjengelige ressurser, virkemidler og risiko på andre områder. Jeg mener at Skatteetaten er best egnet til å løpende vurdere risiko og vesentlighet på de ulike fagområdene, herunder bruken av kontroll og andre virkemidler rettet mot personer som ber om skattemessig emigrasjon.

Videre vurderer regjeringen jevnlig behovet for eventuelle endringer i regelverket.