Skriftlig spørsmål fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:561 (2025-2026)
Innlevert: 21.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Besvart: 01.12.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Kristian August Eilertsen (FrP)

Spørsmål

Kristian August Eilertsen (FrP): Hva tenker statsråden om situasjonen som har oppstått med pasienttransporten i distriktskommunene i Troms, og hva vil statsråden gjøre for å sikre at dette fungerer forsvarlig, at sårbare pasienter ikke påføres uholdbar ventetid, at lokale drosjer kan benyttes der dette er mest hensiktsmessig og at man ikke inngår avtaler som fører til dårligere tjenester og økte kostnader for helsevesenet?

Begrunnelse

Fra 1. november mistet Troms Taxi avtalen med Pasientreiser om pasienttransport i kommunene Balsfjord, Bardu, Målselv, Salangen, Lavangen, Sørreisa, Ibestad og på Hansnes i Karlsøy kommune i Troms fylke.

I Balsfjord melder både kommuneoverlegen, lokal helseledelse, pasienter og drosjenæringen om alvorlige konsekvenser etter at Pasientreiser inngikk nye avtaler som ekskluderer lokale drosjer fra pasienttransport i områdene Laksvatn, Nordkjosbotn og Storsteinnes. Dette har resultert i responstider på flere timer for pasienter med behov for medisinsk oppfølging, pasienter som ikke møter til avtalt behandling fordi drosje ikke dukker opp, og tilfeller der eldre pasienter må vente i timevis for å komme seg hjem. I ett tilfelle i fem timer før en privatperson til slutt tok ansvar.

Det nye systemet innebærer at drosjer må komme helt fra Tromsø, i dette tilfellet over 100 kilometer unna, og dermed både øker ventetiden kraftig og skaper betydelig høyere kostnader for helseforetaket.

Dette skjer samtidig som lokale drosjeeiere rapporterer at halvparten av inntektene deres har forsvunnet, at flere sjåfører nå er permittert og går på NAV. Det fremheves også at dette svekker beredskapen i kommuner med mange eldre og store avstander.

Lokale aktører peker også på at de ble tilbudt vesentlig dårligere vilkår enn tidligere, og at de derfor ikke kunne akseptere avtalen, samtidig som de blir beskyldt for å ha «for gode ordninger».

Pasientreiser erkjenner også at den nye ordningen medfører ekstra kostnader. Til avisen Nye Troms er avdelingsleder hos Pasientreiser ved UNN i Tromsø, Frode Hvalryg, sitert på følgende på spørsmål om fra avisen om det ikke blir økte kostander å benytte drosjer fra Tromsø i stedet for lokale aktører for å frakte pasienter til og fra legekontoret på Storsteinnes i Balsfjord kommune: «Ja, i så øyemed blir det ekstra kostnader. Men hva er alternativet når vi ikke kom til enighet med lokale aktører på rammeavtale.»

Samlet sett fremstår det som at den nye ordningen både er mer belastende for pasienter, ødeleggende for lokalt næringsliv og beredskap samt dyrere for helsevesenet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgsdepartementet har henvendt seg til Helse Nord RHF for å få redegjort for fakta og deres vurderinger av den aktuelle pasientreiseordningen i Troms.
Styret i Helse Nord RHF har vedtatt en reisepolicy for pasientreiser som gjelder for hele regionen, som bl.a. inneholder normer for reisetid og ventetid ved behandlingsstedet for pasientene. Helse Nord RHF opplyser at det beklageligvis har vært enkelthendelser i november i Troms hvor pasienter har ventet lengre enn reisepolicyens norm for ventetid tilsier.
Det er Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) har inngått nye avtaler for pasientreiser med drosje i flere kommuner i Troms, og det opplyses at det dessverre har oppstått enkelte hendelser som ikke er i tråd med det pasientene skal kunne forvente av denne tilrettelagte transporten. UNN gjør nå løpende tiltak for å få leveransene i henhold til kravene som stilles til denne tjenesten, herunder gjennomfører tett oppfølging av de nye leverandørene.
Helse Nord RHF opplyser at man i Nord-Norge har søkt å tilpasse anbudskonkurransene slik at mindre og lokale tilbydere kan være med å konkurrere om avtalene. Det gjøres blant annet ved å innrette anbudene slik at avtaleområdene i hovedsak ikke er av større omfang enn én enkelt kommune, eller ved at kravet til tjenestekapasitet er begrenset. De lokale leverandørene velges som avtalepart der det er hensiktsmessig, dvs. når de har det beste tilbudet ut fra evalueringskriteriene i den enkelte anbudskonkurranse. Helseforetakene er som kjent underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, og alle tjenestekjøp må selvfølgelig skje innenfor dette regelverket.
Det er Helse Nord RHF sin vurdering at avtalene som er inngått ikke skal føre til dårligere tjenester for pasientene, eller vil medføre økte kostnader for helsevesenet. Helse Nord RHF har imidlertid anledning til å gjøre tilleggsanskaffelser dersom det viser seg at kapasiteten som er anskaffet ikke er tilstrekkelig.
Helse Nord RHF har opplyst at de har utlyst anbudskonkurranser for de aktuelle kommunene fire ganger i løpet av 2025. Dersom et drosjeselskap ikke har fått sitt tilbud godtatt er det fordi de har tatt forbehold som ikke er tillatt i konkurransen, og/eller har gitt pristilbud som er over makspris satt av oppdragsgiver. En leverandør som ikke gir tilbud på vilkårene som settes opp i anbudskonkurransen, kan ikke forvente å få avtale.
En leverandør står fritt til selv å vurdere hva de anser som en akseptabel pris. Kravspesifikasjon og makspris har vært den samme for alle avtalene som har vært utlyst i hele Nord-Norge. Med maksprisen som er fastsatt har man i Helse Nord inngått avtaler for de aller fleste kommunene og startstedene som var utlyst i regionen, både i byer og i distriktskommuner. Noen eksempler er Brønnøy, Alstahaug, Vefsn, Nesna, Flakstad/Moskenes, Vågan, Vestvågøy, Sortland, Hadsel, Alta, Lebesby, Berlevåg, Karasjok, Tana, Bjerkvik, Evenes, Evenskjer, Grovfjord, Hammerfest, Vadsø og Båtsfjord.
Helse Nord RHF vurderer at dette taler for at maksprisen som er satt, ikke er urimelig.
Det er ikke noe som tilsier at totale kostnader til pasientreiser for UNN vil øke for områdene i Troms som har fått nye drosjeleverandører. Helse Nord RHF hadde forut for anbudskonkurransene satt makspris per kilometer for rammeavtalene. Når man ikke mottok tilbud som var innenfor denne grensen, ble konkurransene utlyst på nytt som fastprisavtaler. Også i konkurransene for fastprisavtaler ble det definert makspris, basert på oppdragsgivers budsjett. Fastprisavtalene som så ble inngått er innenfor denne maksprisen.
Helse Nord RHF har opplyst at enkeltoppdrag kan være dyrere enn tidligere, f.eks. hvis UNN må hente biler fra andre startsteder for å kjøre oppdrag utenom kjernetiden 06-18 på hverdager. Samlet sett blir likevel ikke de totale kostnader høyere. Med fast pris per dag blir ikke UNN fakturert ekstra selv om drosjen har lengre tilkjøring enn tidligere. Samtidig har helseforetaket full disposisjon over bilene i fastprisavtalene og kan utnytte disse optimalt, på en annen måte enn ved rammeavtaler.
Helseforetaket løser nå oppdragene med færre biler enn tidligere, også fordi det ikke ble mottatt akseptable tilbud på alle avtalene som var utlyst. Foreløpige tilbakemeldinger fra UNN har vært at antall biler i avtalene er tilstrekkelige, men Helse Nord RHF vil vurdere om det er behov for å gjøre tilleggsanskaffelser for å styrke kapasiteten.
Jeg vil avslutningsvis understreke at det er viktig at helseforetakene søker å bruke de bevilgede midlene på en mest mulig kostnadseffektiv måte, slik at mest mulig av ressursene faktisk går til pasientbehandling. Samtidig registrerer jeg Helse Nord RHF har sett nødvendigheten av å tilrettelegge for en levedyktig transport- og drosjenæring i Nord-Norge, og har forsøkt å tilrettelegge for dette ved å innrette anbudskonkurransene på en slik måte at lokale leverandører kan komme i betraktning for avtaler.