Skriftlig spørsmål fra Guri Melby (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:526 (2025-2026)
Innlevert: 19.11.2025
Sendt: 19.11.2025
Besvart: 28.11.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Guri Melby (V)

Spørsmål

Guri Melby (V): Vil statsråden sørge for at studentsamskipnadenes studentbarnehager inkluderes i unntaksbestemmelsen i økonomiforskrift til barnehageloven §3a, slik at de, på lik linje med menighetsbarnehager, stiftelser og barnehager tilknyttet internasjonale skoler, kan unntas kravet om å organiseres som selvstendige rettssubjekter?

Begrunnelse

Etter endringen i barnehageloven §7a har studentsamskipnader med studentbarnehager måttet organisere hver barnehage som eget rettssubjekt. Dette har ført til betydelige praktiske og økonomiske utfordringer.

Etter hva undertegnede kjenner til, har studentsamskipnaden SiO måttet etablere 11 egne selskaper for sine studentbarnehager. Dette skal ha gitt årlige merkostnader på om lag 1,1 millioner kroner, fordelt på rundt 500 000 kroner i eksterne revisjons- og systemkostnader og 600 000 kroner i interne kostnader til rapportering og administrasjon.

Videre skal studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) ha anslått løpende merkostnader på nærmere 600 000 kroner årlig, i tillegg til en potensiell økning i finanskostnader på opptil 750 000 kroner dersom Husbanklån ikke kan videreføres til barnehageselskapene.

Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen) har rapportert økede årlige kostnader på nærmere 1,3 millioner kroner som følge av tilsvarende organisering.

Til sammen har ti studentsamskipnader med 32 studentbarnehager sendt anmodning til Kunnskapsdepartementet om å bli gitt unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt. Studentsamskipnadenes barnehager er ideelle virksomheter uten eiere og uten mulighet til å ta ut utbytte. De er underlagt samskipnadsloven, som allerede sikrer innsyn og kontroll av bruk av offentlige midler.

Kravet om egne selskaper gir derfor ikke økt transparens, men reduserer ressursene som ellers kunne gått til studentvelferd. Et unntak vil bidra til at studentsamskipnadene kan fortsatt ha tilby helhetlige og effektive velferdstjenester for studenter med barn.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg mener det er viktig å ha et regelverk som sikrer innsyn i bruken av tilskudd og foreldrebetaling, og som bidrar til at midlene blir brukt i tråd med formålet om at midlene skal komme barna i barnehagen til gode. Kravet om at hver privat barnehage som hovedregel skal være organisert som et selvstendig rettssubjekt som ikke skal drive eller eie annen virksomhet, gir et klart økonomisk og juridisk skille mellom barnehagene og annen virksomhet. Det gjør at vi får regnskap i tråd med regnskapsloven for hver enkelt barnehage, og at vi kan ha et godt økonomisk tilsyn med private barnehager.
Det er i barnehageloven gjort unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt for de minste barnehagene og åpne barnehager. Det er ikke lovfestet generelle unntak fra kravet om selvstendig rettssubjekt basert på eierform. Selv om en barnehage ikke har eiere som kan ta ut utbytte, forhindrer ikke dette at offentlig tilskudd og foreldrebetaling kan bli brukt i strid med regelverket. Regelverket må derfor legge til rette for å kontrollere bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i alle typer barnehager. For å ta hensyn til de spesielle behovene studentsamskipnadenes barnehager kan ha, er det imidlertid fastsatt en forskrifts-bestemmelse som gjør at de kan drive visse typer studentvelferdstjenester som tillatt tilleggsvirksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen.
Det følger videre av barnehageloven at departementet i forskrift kan gi unntak fra kravet i særlige tilfeller. Vilkåret viser at dette er ment å være en snever unntakshjemmel. Det fremgår av forarbeidene at et særlig tilfelle kan være der det, praktisk eller rettslig sett, er umulig eller svært vanskelig å organisere en barnehage som et selvstendig rettssubjekt. Det fremgår videre av forarbeidene til loven at økonomiske hensyn eller utfordringer som er felles for mange av de private barnehagene ikke er tilstrekkelig grunn for unntak.
Private barnehager blir i dag kompensert for kostnader til administrasjon gjennom et administrasjonspåslag i driftstilskuddet. Ved innføringen av kravet om organisering som selvstendig rettssubjekt, vurderte Kunnskapsdepartementet de økonomiske konsekvensene for sektoren og kom fram til at merutgiftene som fulgte av lovkravet allerede var dekket gjennom administrasjonspåslaget. I forbindelse med arbeidet med nytt finansieringssystem for private barnehager har BDO gjort en ny vurdering av treffsikkerheten i administrasjonspåslaget. I rapporten «Alternative finansieringsmodeller for driftstilskudd til private barnehager» finner de at administrasjonspåslaget er noe høyere enn sektorens kostnader til administrasjon. Jeg vil også vise til at Telemarksforsking i rapporten «Kostnader i barnehagene 2023» har gjort en analyse av innføringen av kravet om selvstendig rettssubjekt, og konkluderer med at det er lite som tyder på kravet har hatt vesentlig betydning for barnehagenes kostnadsnivå og lønnsomhet.
Regjeringen er opptatt av at vi skal ha et mangfold av barnehager i Norge, og studentsamskipnadenes barnehager er et viktig velferdstilbud for studenter med barn. Det er derfor viktig med gode rammebetingelser for barnehagene, samtidig som det skal være åpenhet om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.