Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:523 (2025-2026)
Innlevert: 19.11.2025
Sendt: 19.11.2025
Besvart: 25.11.2025 av utenriksminister Espen Barth Eide

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvordan vil Norge i sitt innspill til forhandlingene om en skattekonvensjon i FN sikre tverrgående integrering av bærekraftig utvikling i rammekonvensjonen og tilhørende protokoller, i tråd med Terms of Reference, internasjonal klimalovgivning (inkludert Rio-erklæringen og klimakonvensjonen/UNFCCC) samt Compromiso de Sevilla, og hvilke konkrete forslag fremmer Norge for å operasjonalisere forurenser-betaler-prinsippet i internasjonalt skattesamarbeid?

Begrunnelse

Nylig avsluttet medlemslandene den tredje forhandlingsrunden om en rammekonvensjon i FN om internasjonalt skattesamarbeid som skal legges frem i 2027. Den 5. desember skal Norge sende inn sitt innspill til videre forhandlinger.

I januar vedtok medlemslandene “Terms of Reference (ToR) for a United Nations Framework Convention on International Tax Cooperation”. Dokumentet kobler skattekonvensjonen med bærekraftig utvikling innen økonomiske, sosiale og klimarelaterte spørsmål på flere områder (dette inkluderer, men er ikke begrenset til, (Objectives (c), Principles (d) og Commitments (c)).

De samme medlemslandene vedtok også Compromiso de Sevilla i FfD4 som inneholder flere viktige løfter om skatt og åpenhet. Blant annet forplikter dokumentet land til å se skatte- og finanssystemer i sammenheng med klima og miljø: “promote the consideration of the environment, biodiversity, climate (...) in fiscal programming in line with national circumstances, sustainable development priorities and poverty eradication strategies. While respecting national sovereignty, options may include, but are not limited to, green budgeting, taxation and fiscal rules; and taxes on environmental contamination and pollution” (para 27 (h)) .

For å oppfylle forpliktelsene fra ToR og FfD4, samt sikre samstemhet, bør konvensjonen inkorporere vedtatte prinsipper og forpliktelser fra internasjonal klimalovgiving. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til prinsippet om “common but differentiated responsibilities and respective capabilities” (CBDR – RC, artikkel 3.1 UNFCCC) og forurenser-betaler prinsippet (prinsipp 16, Rio-erklæringen) som skal sikre at forurenser er ansvarlig for å betale for klima- og miljøskader som følge av utslipp og forurensing.

Utenriksministeren har ved flere anledninger trukket frem viktigheten og behovet for en skattekonvensjon, senest i hans tale på FNs generalforsamling i september. Utkast til rammekonvensjonen slik den foreligger samt diskusjoner under forhandlingene viser at flere land, Norge inkludert, strever med å inkludere bærekraftig utvikling på en forpliktende og effektiv måte.

På denne bakgrunn ønsker undertegnede informasjon om Norges ambisjoner og prioriteringer i forhandlingene om en skattekonvensjon i FN.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Jeg takker representanten for spørsmålet. Norge deltar aktivt i forhandlingene av FNs rammekonvensjon for internasjonalt skattesamarbeid, ved medlemskap i byrået for forhandlingene, medlemskap i komitébyrået gjennom arbeidet med mandatet for forhandlingene, aktivt medlemskap i arbeidsgruppene og i forhandlingssesjonene. Norge arbeider for at FNs rammekonvensjon skal komplementere internasjonalt skattesamarbeid, herunder bidra til effektive verktøy i arbeidet mot skatteunndragelse og -omgåelse og være i tråd med folkeretten for øvrig. Vi verner også om egne skatteinteresser og norsk næringslivs interesser i prosessen.

Norge er som en liten åpen økonomi pådriver for et stabilt og regelbasert rammeverk for global handel og nyter godt av et omfattende samarbeid med andre lands skattemyndigheter. Innretningen av det internasjonale skatterammeverket har betydning for den globale økonomien og dermed store velferdseffekter særlig for mindre økonomier. Vi ønsker derfor at konvensjonen skal bygge på et godt data- og analysegrunnlag.

En velfungerende skattekonvensjon kan bidra til bedre håndheving av nasjonal skattelovgivning og dermed styrke nasjonal ressursmobilisering gjennom lands skattesystem. Dette kan være en viktig faktor for å styrke tilliten til offentlige institusjoner og demokratiet. Det er viktig for Norge at prosessen er inkluderende, og å motvirke at den domineres av blokkpolitikk som ofte gjør seg gjeldende i multilaterale forhandlingsprosesser. Norge legger vekt på at prosessen skal ha bred legitimitet blant medlemslandene, og at rammekonvensjonen får så bred tilslutning som mulig.

Under mandatforhandlingene spilte Norge inn miljøskatter som en mulig protokoll under rammekonvensjonen. En slik protokoll er foreløpig ikke vedtatt av forhandlingskomiteen, men mandatet foreslår en forpliktelse knyttet til bærekraftig utvikling. Norge deltar konstruktivt i drøftelsene, men det er for tidlig å ta stilling til om miljøskatter eller andre relaterte temaer vil bli håndtert i det endelige rammeverket, inkludert i protokollene.

Bærekraftig utvikling er en prioritert del av norsk politikk. I vårt innspill i tredje forhandlingssesjon har vi derfor understreket at bærekraftig utvikling bør forankres på et overordnet nivå i konvensjonsteksten, fremfor å avgrenses til en enkeltartikkel. På den måten kan hensynet innarbeides som et tverrgående hensyn.
Norge legger til grunn at relevante internasjonale forpliktelser og prinsipper vil være en del av medlemslandenes referanseramme i de pågående drøftelsene. Dette gjelder også Klimakonvensjonen og Parisavtalen.

Norge vil fortsette å ta aktiv del i forhandlingene. Målet er å sikre et kunnskapsbasert, konsistent og ansvarlig grunnlag både for norske posisjoner og forhandlingene, og å sørge for at våre bidrag er i tråd med norske interesser og våre øvrige internasjonale forpliktelser.