Kristian August Eilertsen (FrP): Mener statsråden det er faglig forsvarlig å avvikle refusjonsordningen for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere uten avtale, uten et representativt og etterprøvbart kunnskapsgrunnlag, og vil statsråden trekke eller utsette forslaget til det foreligger pålitelige data fra både offentlig og privat sektor?
Begrunnelse
Regjeringen foreslår å avvikle refusjon for laboratorieanalyser rekvirert av helprivate behandlere uten offentlig avtale fra 1. mai 2026. I forslaget til statsbudsjett for 2026 er det allerede innarbeidet en påstått innsparing på 292 millioner kroner for 2026 og 438 millioner kroner i helårseffekt fra 2027.
Samtidig fremgår det eksplisitt at besparelsene bygger på usikre KUHR-data, og at helprivate behandlere defineres gjennom en metode som Helsedirektoratet selv påpeker at kan ha usikkerhetsmomenter: HPR-numre som ikke er knyttet til praksis registrert hos Helfo, og ulik registreringspraksis av HPR-nummer på de ulike sykehusene.
Resultatet er tall som åpenbart ikke stemmer med virkeligheten: I region nord fremstår det som om helprivate rekvisisjoner utgjør 17 prosent av laboratorieanalysene, og ved Helgelandssykehuset antyder tallgrunnlaget at nær 60 prosent av analysene skulle være rekvirert av private leger uten avtale. Dette lar seg ikke forklare på annet vis enn som systematiske feil i registreringspraksis og metode, ikke reell aktivitet. Likevel brukes disse tallene som grunnlag for et stort budsjettkutt.
I tillegg blir perioden september 2024 til august 2025 – et år preget av luftveisinfeksjoner og ekstraordinært mange, relativt høyt prisede mikrobiologiske prøver – behandlet som et normalår. Det gir kunstig høye utbetalinger, og dermed kunstig høyt innsparingsanslag.
NHO Geneo anslår de reelle kostnadene til offentlige laboratorier til rundt 50 millioner kroner. Det er langt unna departementets anslag på 319 millioner kroner. Dersom dette stemmer, er en helt sentral forutsetning for regjeringens innsparing direkte feil.
Tiltaket kan i tillegg gi høyere, ikke lavere, samlede kostnader: Pasienter vil i praksis bli tvunget over til fastlege og avtalespesialister, og de samme prøvene vil da rekvireres i det offentlige systemet. Det er hverken tallfestet hva økt pågang, økt administrasjonsbyrde i helseforetakene eller utsatte og bortfalte prøver vil bety for sykehusutgifter, pasienthelse og sykefravær.
Derfor er det vanskelig å forstå hvordan regjeringen kan gjennomføre et omfattende og potensielt risikabelt kutt som fremstår som svakt faglig fundert, før det foreligger et solid datagrunnlag fra både offentlig og privat sektor.