Skriftlig spørsmål fra Amalie Gunnufsen (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:505 (2025-2026)
Innlevert: 18.11.2025
Sendt: 18.11.2025
Besvart: 25.11.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Amalie Gunnufsen (H)

Spørsmål

Amalie Gunnufsen (H): Forvaltningsrevisjonen av BPA-ordningen i Kristiansand kommune viser at kommunen i praksis må håndtere store og komplekse utfordringer i ordningen uten tydelig nasjonal styring eller oppfølging.
Mener statsråden det er forsvarlig at kommunene står alene med ansvaret for å sikre en rettighetsfestet ordning i tråd med intensjonen, mens regjeringen bruker år på å følge opp Stortingets vedtak om at Regjeringen skal legge frem en Stortingsmelding om BPA?

Begrunnelse

Agder kommunerevisjon IKS la nylig fram rapporten «Forvaltningsrevisjon av BPA-ordningen i Kristiansand kommune». Rapporten peker blant annet på manglende nasjonale føringer.
Regjeringen har varslet at det ikke før i 2026 vil komme en ny stortingsmelding om BPA-ordningen. Det betyr at både kommuner og brukere risikerer flere års ventetid før det kommer en helhetlig nasjonal oppfølging. For mange brukere handler dette om muligheten til å leve et selvstendig liv i tråd med menneskerettighetene, og om at kommunen må forvalte en krevende rettighetsordning uten klare nasjonale rammer og veiledning.
Kommunene står dermed i en situasjon der de må bære et uforholdsmessig stort ansvar, mens staten bruker lang tid på å følge opp. Det reiser spørsmål om hvorvidt regjeringen faktisk ivaretar sitt overordnede ansvar for at BPA-ordningen.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: I tilknytning til representantens spørsmål ønsker jeg å vise til at BPA i dag ikke er noen egen tjeneste, men en måte å organisere kommunale helse- og omsorgstjenester som f.eks. praktisk bistand på. Dette er tjenester som i dag ligger i kommunen. Som Agder kommunerevisjon IKS viser i sin rapport «Forvaltningsrevisjon av BPA-ordningen i Kristiansand kommune» har det oppstått et forventningsgap mellom de rettslige reguleringene og hva som faktisk oppnås innenfor tilgjengelige rammer. Som helse- og omsorgsminister har jeg også mottatt en rekke innspill om at regelverket knyttet til BPA-ordningen praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune. Fra organisasjonene etterlyses det blant annet større forutsigbarhet knyttet til ordningen. Jeg har derfor sørget for at departementet har sendt ut et rundskriv om BPA til landets kommuner og statsforvaltere. I tillegg har jeg gitt oppdrag til Helsedirektoratet om å utrede behov for tiltak som skal bidra til gode vedtaksprosesser for kommunale helse- og omsorgstjenester. Det er viktige grep for likeverdige tjenester.
Utvalget som stod bak NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt – Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, var delt i synet på grunnleggende spørsmål knyttet til fremtidig organisering og regulering av ordningen, herunder spørsmålet om hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvaret for ordningen og hvor den fremtidige ordningen bør reguleres. I tillegg ble det fra et mindretall uttrykt bekymringer rundt de økonomiske beregningene, og en bekymring over at utvalget presenterer urealistiske beregninger av kostnadsbilde.
Selv om NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt har gitt et godt kunnskapsgrunnlag om BPA, kom det under høringen av utvalgets innstilling, og i det etterfølgende arbeidet, problemstillinger som det er ønskelig å få utredet videre. Jeg har derfor satt ned et Ekspertutvalg som skal vurdere hvordan BPA kan innrettes for å bidra til likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. Utvalget skal kartlegge tilgrensende ordninger og komme med forslag til hvilke andre ordninger som eventuelt bør inngå i en fremtidig BPA-løsning. Dette for å sikre en ordning som er til beste for brukerne og som kan være bærekraftig for fremtiden. Når ekspert¬utvalgets innstilling foreligger desember 2026 ønsker jeg meg en god og konstruktiv dialog med Stortinget om videre vei for BPA-ordningen.