Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:577 (2025-2026)
Innlevert: 17.11.2025
Sendt: 24.11.2025
Rette vedkommende: Arbeids- og inkluderingsministeren
Besvart: 28.11.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Stortinget har tidligere vedtatt at Nav skulle forbedre logistikken til beste for de menneskene som trenger bil på bakgrunn av at det har vært lang saksbehandlingstid. Formålet var at for søkere som har krav på ny bil skal det gå raskere fra det søkes om stønad til de får bil utlevert. Hensikten med dette var ikke å lage et smalere tilbud og frata enkeltmennesker sin frihet til å gjøre viktige tilpasninger.
Vil statsråden gripe inn for å sikre at Nav ikke bruker vedtak om forbedring til å forverre tilbudet?

Begrunnelse

I 2023 tok det i snitt 20 måneder å få innvilget og levert en kassebil fra Nav. Etter forslag fra FrP vedtok Stortinget at Nav kunne kjøpe inn biler på forhånd. Dette skulle være en forbedring av ordningen, for å sikre bil raskere for de som trenger det. Men det kan nå synes som om Nav har gjort dette til hovedregelen.
I kommunikasjon med interesseorganisasjonene skriver Nav:

“Formålet med å gi Nav adgang til å forhåndsbestille biler er at det skal gå raskere for brukerne fra de søker om stønad til de får bil utlevert. Målgruppen for dette er søkere som har krav på å få ny bil. Dersom disse skulle hatt adgang til å velge en annen og dyrere modell enn det Nav har i sin forhåndsbestilte portefølje, ville man ikke oppnådd den tilsiktede effekten med endringen. En slik innretning ville følgelig uthulet det effektiviseringstiltaket som Stortinget har besluttet at skal gjennomføres. Dette er begrunnelse for at man kan ikke kan gjennomføre individuelle bestillinger, utover de tilfellene hvor dette er nødvendig for å dekke brukerens transportbehov ut fra hans/hennes funksjonsevne.”

Norges Handikapforbund melder at de tidlig i prosessen fikk høre at brukere skulle kunne velge mellom forhåndsinnkjøpt bil eller en bil med egenvalgt farge og ekstrautstyret man ville kjøpe til. Denne endringen kom derfor som en overraskelse.
Muligheten for å velge selv ble også slått fast i forslaget til Statsbudsjettet for 2025:

«Nokre brukarar vil truleg uansett ikkje kunne få behova sine dekte fullt ut ved ombygging av ein førehandsbestilt bil. I desse tilfella vil Arbeids- og velferdsetaten framleis måtte bestille bilane etter at det er gjort vedtak om stønad. Dette vil også kunne vere aktuelt for brukarar som av andre grunnar ikkje ønsker ein førehandsbestilt bil, men vil bestille ein bil med spesielle oppgraderingar.»

For gruppe 2 biler er det et krav at du må ha bilen i 11 år. Mange søkere med krav på ny bil har ønsker og behov som går utover å bare dekke sitt transportbehov. Dette gjelder f.eks. firehjulstrekk, oppvarmet frontrute og ratt samt hengerfeste. Noen vil heller vente den tiden det tar for å få lov til å oppgradere dette selv for egne penger. Det kan nå synes som om dette ikke lenger er mulig.

Kjersti Stenseng (A)

Svar

Kjersti Stenseng: Først vil jeg understreke at hovedregelen både før og etter endringen er at personer som får innvilget stønad til spesialtilpasset bil, har krav på en tidligere trygdefinansiert bil. Det vil si en tidligere ombygd og brukt bil som Arbeids- og velferdsetaten har på sitt lager. Dersom etaten kan tilby en gjenbrukbar bil som er egnet for brukeren ut fra brukerens funksjonsnivå og transportbehov, har ikke brukeren rett til å bestille ekstra tilleggsutstyr eller en annen dyrere bilmodell basert på egne ønsker. Slik var det også før adgangen til å forhåndsbestille biler ble innført. Tilbudet er altså ikke endret i tilfellene det finnes en egnet gjenbrukbar bil.
Dersom det ikke finnes en hensiktsmessig gjenbrukbar bil, kan det gis stønad til ny bil. Det kan ta lang tid fra en bil bestilles til den leveres til Norge slik at ombyggingen av bilene kan starte. I Prop. 1 S (2024–2025) foreslo departementet derfor å legge om ordningen med spesialtilpassede kassebiler slik at Arbeids- og velferdsetaten forhåndsbestiller biler. Når bilene forhåndsbestilles, kan ombyggingen av bilene starte kort tid etter at det er fattet vedtak om stønad til bil. Forslaget ble vedtatt av Stortinget, og etaten vil begynne å forhåndsbestille biler fra årsskiftet. Dette kan redusere den totale leveringstiden med seks til tolv måneder, noe som reduserer sannsynligheten for at personer som trenger spesialtilpasset bil blir stående uten bil over lengre tid.
Forhåndsbestilling av bilene vil også på andre måter gjøre tilbudet bedre for brukere som får stønad til ny bil.
Fram til nå har bilene blitt bestilt med bare det mest nødvendige utstyret. Brukere som har ønsket tilleggsutstyr utover det som er nødvendig for å dekke transportbehovet, har måttet betale for dette selv.
For at de forhåndsbestilte bilene skal passe til de fleste brukernes behov, blir bilene bestilt med et standard sett med tilleggsutstyr. I den forbindelse gjennomførte etaten et omfattende kartleggingsarbeid for å komme fram til hvilket utstyrsnivå bilene burde ha.
Brukere som får stønad til bil, får et langt høyere utstyrsnivå uten å betale for det når bilene forhåndsbestilles enn de har fått fram til nå. Den nye ordningen er likevel om lag budsjettnøytral med hensyn til stønadsbudsjettet ettersom mengdebestilling medfører en viss rabatt.
For at brukerne likevel skal kunne kjøpe seg opp til et enda høyere utstyrsnivå uten at det øker leveringstiden, forhåndsbestilles det også biler med enda flere tilvalg.
Det forhåndsbestilles også enkelte bilmodeller med firehjulstrekk, som brukerne kan kjøpe seg opp til. Arbeids- og velferdsetaten vil justere standardutstyret basert på framtidige erfaringer med hva som viser seg å være nødvendig for å dekke brukergruppens behov, samt hva bilene i fremtiden vil kunne leveres med.
I de tilfellene hvor etaten ikke har en forhåndsbestilt bil som er egnet for søkeren, må etaten fortsatt bestille en individuelt tilpasset bil for å oppfylle brukerens rettigheter. Også i tilfeller hvor det finnes en egnet forhåndsbestilt bil, kan søkeren få bestilt en dyrere modell blant bilene etaten har på rammeavtale, mot at personen selv betaler mellomlegget. Brukerne kan derimot ikke velge å kjøpe seg opp til biler som ikke er på rammeavtale. Dette gjaldt også tidligere. Denne nyansen kom ikke fram i uttalelsen fra etaten det er vist til i begrunnelsen for spørsmålet.