Skriftlig spørsmål fra Siren Julianne Jensen (MDG) til næringsministeren

Dokument nr. 15:488 (2025-2026)
Innlevert: 16.11.2025
Sendt: 17.11.2025
Besvart: 24.11.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Siren Julianne Jensen (MDG)

Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Hvordan mener regjeringen at fastlandsnæringene og nye næringer skal få tilgang på tilstrekkelig og riktig kompetanse for å kunne vokse innenfor rammene av dagens næringsstruktur?

Begrunnelse

I Kompetansebehovsutvalgets rapport fra 2023 beskrives det at:

“Knapphet på ingeniører, IKT-spesialister og fagarbeidere kan bremse grønn omstilling. Høy aktivitet i olje- og gassnæringene kan dermed føre til at kompetent arbeidskraft ikke frigis til å fylle behov for arbeidskraft i fornybarnæringene.”

og at:

“Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer peker på hvordan olje- og gassnæringenes dominerende posisjon i den norske økonomien kan gi en uheldig stiavhengighet, både for klima og verdiskapning. Høy aktivitet i olje og gass kan skape utfordringer i utviklingen av andre næringer, blant annet på grunn av konkurranse om knappe ressurser som arbeidskraft, arealer og elkraft.”

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Tilstrekkelig og riktig kompetanse er avgjørende for at bredden av industrien skal lykkes med høy produktivitet, god konkurransekraft og lønnsom produksjon over tid. Våren 2025 la jeg frem en ny stortingsmelding om industri, der en av de seks industripolitiske hovedprioriteringene er at industrien skal ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv.
Siden spørsmålet berører forsknings- og høyere utdanningsministerens ansvarsområde har jeg innhentet innspill fra henne.
Mangelen på kompetanse en av de største utfordringene Norge står overfor, og det er særlig stort behov for fagfolk med utdanning fra fagskolene og yrkesfag. Høyere yrkesfaglig utdanning er derfor en av regjeringens prioriterte områder for å få flere kvalifiserte arbeidstakere og arbeidstakere med oppdatert kompetanse, og for å bidra til å redusere arbeidskraftreserven. I Fagskolemeldingen har regjeringen foreslått å løfte fagskolene gjennom styrket finansiering, gi fagskolene mer handlingsrom for å møte arbeidslivets behov, og skape flere karriereveier for fagarbeidere. Regjeringen har satt av midler til totalt 2 000 nye studieplasser til fagskolene siden vi tiltrådte, og vi har foreslått ytterligere 900 nye studieplasser i 2026-budsjettet.
I tillegg jobber vi med å sikre tilgangen på fagarbeidere i hele landet, og vi vil fortsette å arbeide for at alle får mulighet til å ta videregående opplæring som svarer på arbeidslivets behov. Derfor bruker vi i 2025 nær en milliard kroner på at flere ungdom og voksne både fullfører og kvalifiseres til arbeidslivet.
Det er også sentralt at universiteter og høyskoler samarbeider godt med næringslivet for å bidra til forskning, utvikling og utdanning som er i tråd med nasjonale og regionale behov. Regjeringen skal derfor nedsette en ekspertgruppe som skal vurdere hvordan fremtidens forskerutdanning skal møte behovene i arbeidslivet.
Regjeringen jobber også med å identifisere og bygge ned barrierer for internasjonale forskere, og har blant annet:
• Redusert dokumentasjonskravet om underhold for internasjonale doktorgradskandidater.
• Fjernet krav om språkopplæring for internasjonale doktorgradsstudenter og postdoktorer.
• Foreslått å fjerne krav om at studieavgift for studenter fra utenfor EU/EØS skal være kostdekkende.
Arbeidslivet er den viktigste arenaen for livslang læring. For at omstillingen i næringslivet skal lykkes, må arbeidstakere ha mulighet til å oppdatere kompetansen sin. Mange opplever imidlertid at mangel på tid og økonomisk støtte gjør det vanskelig å prioritere slik kompetanseutvikling. Derfor har vi i budsjettforliket med SV blitt enig om 25 mill. kroner til en pilot for kompetansereform i industrien. Disse midlene skal vi bruke på å dekke deler av lønnen til folk mens de har fri for å delta på kompetanseutvikling.
I tillegg har regjeringen satt ned kompetansereformsutvalget, som i NOU 2025:1 Felles ansvar, felles gevinst har utredet hvordan de tre partene kan legge bedre til rette for omstilling og læring i arbeidslivet. Utvalget foreslår blant annet å styrke bransjeprogrammene. Bransjeprogrammene skal bidra til at ansatte i utvalgte bransjer skal få tilgang på nødvendig kompetanseutvikling, slik at de er bedre rustet til å mestre omstillinger og kan bli stående i arbeid. Regjeringen har blant annet styrket bransjeprogrammet med 15 mill. kroner for å videreføre bransjeprogram for industri- og byggenæringen.