Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:468 (2025-2026)
Innlevert: 14.11.2025
Sendt: 14.11.2025
Besvart: 21.11.2025 av barne- og familieminister Lene Vågslid

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gi svar på kor mykje pengar som delt ut til born på institusjon som del av opplegget med omsorgs og endringsmodellen dei siste åra, kor mykje pengar eit born i gjennomsntitt får i løpet av eit opphald, på institusjon, og kva reglane er for å gi pengar til born for at dei skal endre si åtferd?

Begrunnelse

Frå born som bur på institusjon har eg fått tilbakemeldingar om at det er vanleg å få pengar for å gjere visse aktivitetar eller plikter, som til dømes å møte til gruppetimar osv. Det er av offentleg interesse å vite kor mykje pengar det er vanleg at ein ungdom kan få ved opphald på barneverninstitusjon og korleis ein vurderer det etiske rundt ein slik belønninsgmåte, og kor mykje pengar i stort går til slik premiering. . Eg ber om at svaret er konkret og fordelt på BUFETA sine regionar.. Om dette ikkje er ein praksis på institusjonar, ber eg om at det også blir informert om kor mange dette ei tilfelle gjeld.

Lene Vågslid (A)

Svar

Lene Vågslid: Noen institusjoner som arbeider etter omsorgs- og endringsmodellen bruker et strukturert belønningssystem for å forsterke ungdommenes endringsforsøk. Det er imidlertid ikke et krav i modellen, og mange institusjoner bruker andre metoder for å fremme positiv utvikling. Også institusjoner som jobber etter andre faglige tilnærminger kan bruke belønningssystemer.

Ulike typer belønning for å fremme positiv atferd brukes. Dette kan være ordninger hvor ungdommen kan tjene opp ukepenger ved å utføre oppgaver som å rydde og vaske sitt eget rom, eller at institusjonen lar ungdom opptjene belønninger for deltakelse i viktige samtaler og lignende aktiviteter.

Måten institusjonene velger å bruke økonomisk eller annen form for belønning som en del av den miljøterapeutiske tilnærmingen, varierer fra sted til sted. Av andre faglige tilnærminger der belønningssystemer brukes, kan nevnes PMTO (Parent Management Training Oregon), LBR (Læringsbasert rusbehandling), Foreldretreningsprogrammet De utrolig årene og PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling - en skoleomfattende tiltaksmodell).

Noen av de nevnte tiltakene er hjemmebaserte. Dette illustrerer sammenhengen med ukelønn eller lommepenger, som mange barn er vant med å få hjemmefra. Økonomiske ytelser til barn som bor på institusjon, må også ses i dette perspektivet, selv om ytelsene inngår i en miljøterapeutisk sammenheng.

Hva som fungerer som forsterkning for ungdom, varierer fra person til person. Mye av forsterkningen skjer i miljøterapien uten belønning i form av materielle goder. Det terapeutiske målet er å finne det som motiverer hver enkelt ungdom. Formålet vil være å få ungdommene til å gjennomføre aktiviteter som de voksne vurderer kan være bra for dem, og gjennom ukepenger, belønninger eller aktiviteter oppfordre og motivere til gjennomføring. Tilsvarende praksis er neppe uvanlig i mange hjem, med foreldre som ønsker å oppmuntre til positiv atferd og utvikle ansvarlighet hos barna som en trening mot voksenlivet.

Det er ingen eksplisitt juridisk regulering av belønningssystemer som brukes i barnevernsinstitusjon, utover det generelle kravet om at all praksis skal være forsvarlig. Fagmodellene har ikke faste rammer for forsterking av atferd, hva slags beløp som skal brukes eller hvilke belønninger som skal gis. Institusjonene vurderer selv hvilket nivå de skal legge seg på når det gjelder lommepenger, og hva lommepenger skal dekke, ut fra behovet til den enkelte ungdom. Det samme gjelder hvilke mekanismer de velger å bruke for å forsterke ønsket atferd.

Tallene på hvor mye ungdommer i snitt får i lommepenger eller som belønning, er de siste årene ganske jevnt fordelt mellom Bufetats regioner. Bufdir oppgir at Bufetats barnevernsinstitusjoner i 2024 brukte i gjennomsnitt per barn i overkant av 18 000 kroner på ukelønn og arbeidsoppmuntring. Tallet gjelder alle typer statlige barnevernsinstitusjoner, og er ikke begrenset til institusjoner som bruker omsorgs- og endringsmodellen. Summen utgjør i underkant av 350 kroner per barn per uke i 2024. Det er små variasjoner mellom regionene, og posten har vært relativt stabil de siste tre årene.

Noen institusjoner har også belønningssystemer som gjør det mulig for ungdommene å samle opp belønninger for å delta i større aktiviteter med voksne, som dagpass i alpinanlegg eller fotballkamper. Det er mulig at utgiftene til noen av disse aktivitetene legges under andre poster, som aktiviteter eller hobby, slik at tallene kan være noe høyere.