Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:459 (2025-2026)
Innlevert: 13.11.2025
Sendt: 14.11.2025
Besvart: 24.11.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Tax Justice Norway la 13. november frem en rapport hvor det er gjort en gjennomgang av reelle rettighetshavere i det nye Eierskapsregisteret. Der kommer det frem at 1 031 virksomheter har registrert rettighetshavere med statsborgerskap fra Russland, Kina eller Iran.
Hva tenker statsråden om omfanget som kommer frem i rapporten til Tax Justice Norway sett i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen, og hvor god oversikt har norske myndigheter om dette eierskapet er i tråd med Sikkerhetsloven og sikkerhets- og beredskapshensyn?

Begrunnelse

Ifølge kartlegging fra Menon var det i 2021 for første gang like stort eller større utenlandsk sammenlignet med norsk eierskap i næringslivet i Norge. I takt med at Støre-regjeringen har økt skattebyrden på norsk eierskap har utenlandsk eierskap styrket seg og norsk eierskap svekket sin relative posisjon siden 2021 og så langt vi har tall frem til i dag.
I en langt mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon er det bekymringsfullt at norsk eierskap generelt svekker seg, sett ut fra generelle sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn. Vi vet at mange av selskapene som de senere år er solgt til utenlandske eiere utgjør viktig infrastruktur langs kysten som i en krisesituasjon kan utgjøre transport- og overvåkingskapasiteter, teknologiutvikling, med mer.
Nylig har det kommet frem ny kunnskap om deler av det utenlandske eierskapet, som bør vekke interesse og muligens bekymring fra norske myndigheters side.
I SSBs tabell 08086, fremgår det at 66 foretak i Norge i 2023 er kontrollert fra Russland, Kina og Iran. Som følge av opprettelsen av det nye Eierskapsregisteret er det avdekket at antall virksomheter nå viser seg å være 1031. PST skriver i sin trusselvurdering for 2025 at “Statlige aktørers bruk av økonomiske virkemidler vil true nasjonale sikkerhetsinteresser” og at “Statlige aktører forsøker ofte å skjule sin involvering ved å benytte kompliserte eierskapsstrukturer eller tredjeparter.”
Det er av interesse å vite hvordan regjeringen vurderer denne informasjonen og hvordan den politisk følges opp.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Større åpenhet om aksjeeierskap og reelle eiere er et sentralt mål for regjeringen. Utenlandske investeringer er viktig for norsk økonomi. For å kunne ivareta sikkerhet og beredskap, er vi avhengige av å vite hvem som eier sikkerhetssensitive foretak og virksomheter. Skjult eierskap er derfor en sikkerhetspolitisk risiko vi ønsker å redusere. Rapporten fra Tax Justice Norway bidrar til å illustrere behovet for å videreføre arbeidet med slik åpenhet.

Det er et mål at offentlige myndigheter skal ha oversikt over utenlandsk eierskap, og vi jobber kontinuerlig med dette. Dette arbeidet er både begrunnet i sikkerhetspolitiske vurderinger, men er også et middel for å oppnå andre samfunnsmål. Regjeringen har allerede gjennomført flere tiltak for å få mer åpenhet om aksjeeierskap.

Regjeringen ønsker å gjøre det enklere for både det offentlige og allmennheten å finne informasjon om hvem som eier norske selskaper. Tilgang og åpenhet om eierskap bidrar blant annet til effektiv og riktig beskatning, kontroll med investeringer og for å avdekke korrupsjon og terrorfinansiering. Dette var bakgrunnen for at jeg i februar i år endret forskriftene om utlevering av informasjon om aksjeeiere. Dette er et viktig element i Nærings- og fiskeridepartementets fempunktsplan for å skape større åpenhet om aksjeeiere. Regjeringen arbeider med en struktur hvor selskapenes eierskapsinformasjon også skal gjøres tilgjengelig i samlet form. Innsyn i denne informasjonen vil komme i tillegg til innsynsrett i selskapenes aksjeeierinformasjon. For å ha et best mulig grunnlag for dette lovarbeidet innhentet departementet i 2024 en vurdering fra en ekstern arbeidsgruppe, og denne følges nå opp videre.

Registeret over reelle rettighetshavere gir informasjon om de fysiske personene som i siste instans eier eller kontrollerer en juridisk person, arrangement, enhet eller annen sammenslutning. At dette registeret har bidratt til å gi Tax Justice Norway denne innsikten er svært positivt. Vi ønsker å vite hvem som eier og kontrollerer norske foretak, og dette er et sentralt tiltak vi har innført for å bidra til å nå dette målet. Registeret synliggjør utenlandsk eierskap på en måte det ikke har blitt gjort før.

Eierskapsinformasjon og kontroll følger også av annet regelverk. I forbindelse med at ny enhetsregisterlov og ny foretaksregisterlov trer i kraft 1. januar 2026, trer det også i kraft utvidede regler for registrering av konsern. I forskriften stilles det krav om at utenlandske morforetak og utenlandske datterforetak også skal registreres i Enhetsregisteret. Dette vil danne et grunnlag for betydelig økt informasjon om utenlandsk eierskap i norske foretak.

I tillegg til dette følger Nasjonal sikkerhetsmyndighet med på eierskapet i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven gjennom vedtak. Sikkerhetsloven kapittel 10 har regler om kontroll med investeringer i foretak som er underlagt sikkerhetsloven. Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides lov om kontroll med utenlandske investeringer i foretak i Norge. Dette er et arbeid jeg prioriterer.

Eksterne rapporter og informasjonsgrunnlag gir nyttige og interessante perspektiver i dette arbeidet. Rapporten fra Tax Justice Norge er et slikt innspill, som jeg ser frem til å vurdere nærmere.