Anne Grethe Hauan (FrP): Hva er grunnen til at personer som har mottatt erstatning for eksempel på grunn av permanent skade etter feilbehandling, som er ment å kompensere for følgefeil for den spesifikke skaden livet ut, blir nektet studiestipend fordi erstatningen regnes som «formue» og vil statsråden gjøre noe for å endre denne praksisen slik at denne gruppen vil kunne søke om stipend på lik linje med andre som ikke har vært så uheldige å bli utsatt for noe som har ført til at de har fått erstatning?
Begrunnelse
Studenter som har en nettoformue som er større enn frigrensene, får stipendandelen redusert. I 2025 er formuesgrensen 511 220 kroner. Dette er en etablert og fornuftig praksis når det dreier som om «vanlig» formue. Når pengene stammer fra en erstatning for eksempel etter medisinsk feilbehandling, som har resultert i permanente skader eller tap av funksjon, står saken annerledes. Da er pengene ment å støtte opp under behov personen har og får i fremtiden på grunn av skaden eller tapet av funksjon.
Å regne slike erstatningspenger som «vanlig» formue, virker å stride mot intensjonen om at alle skal ha like muligheter, tilgjengelighet og tilgang til utdanning.
I verste fall kan man tape hele stipendet i for eksempel fem år, til sammen over 300 000 kroner. Dette er en betydelig sum, som for noen kan utgjøre hele eller store deler av erstatningssummen.