Skriftlig spørsmål fra Simen Velle (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:422 (2025-2026)
Innlevert: 10.11.2025
Sendt: 10.11.2025
Besvart: 18.11.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Simen Velle (FrP)

Spørsmål

Simen Velle (FrP): I svar på mitt spørsmål fra 23.10. skriver statsråden at det i budsjettet blant annet foreslås «Å øke tilskuddet til skolebibliotek med 51,3 mill. kroner til totalt 103,2 mill. kroner slik at tilskuddet også kan brukes til innkjøp av bøker.» Hva har pengene i dette tilskuddet gått til tidligere, siden det nå må presiseres at det «kan brukes til innkjøp av bøker»?

Begrunnelse

Mye tyder på at det er konsensus om at papirbøker gir bedre leselæring og opplæring i konsentrasjon. Papirbøker har ingen varsler, hyperlenker eller multitasking-muligheter, noe som fører til dypere fokus, og studier (f.eks. Mangen et al., 2019) viser at barn og unge leser mer konsentrert på papir.
PISA 2018 viser at elever med høy papirlesevane har bedre leseferdigheter, og en studie fra 2021 (Rideout & Robb) fant at skjermbasert lesing ga svakere ordgjenkjenning hos små barn. For barn i førskole- og barneskolealder er papirbøker viktigere for å utvikle fonologisk bevissthet og ordforråd. Folkehelseinstituttet har også trukket frem at lesing på papir gir mindre øyebelastning og søvnforstyrrelser enn skjermlesing, noe som er spesielt viktig for barn og unge i leseopplæring.
Nettopp satsing på innkjøp av papirbøker til skolene må derfor være en hovedprioritet i arbeidet med å øke norske barns leseevner.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: Jeg er enig med representanten Velle at det er viktig at elever har bøker på papir. Nettopp derfor har regjeringen lagt inn midler i budsjettet til bøker både i barnehager, klasserom og skolebibliotek, for å stimulere til mer lesing og leselyst.

Det er viktig å understreke at det er kommunene som skal sørge for at elevene har tilgang til skolebibliotek i skoletiden, slik at det kan brukes aktivt i opplæringen. Kommunene må også sørge for at skolene har nødvendig utstyr, inventar og læremidler. Det er imidlertid stor variasjon i skolebibliotek – i åpningstider, hvordan de er bemannet og hvordan de brukes. Derfor er skolebibliotek en viktig del av regjeringens satsing på lesing. I Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024 – 2030, som kulturministeren og jeg la fram i 2024, er det flere tiltak for skolebibliotek, både i utdanningssektoren og kultursektoren.

Utdanningsdirektoratet forvalter tilskuddet til skolebibliotek, som kommuner kan søke på. Midlene i tilskuddsordningen går til personalressurser og kompetanseutvikling, slik at skolebibliotekene er bemannet med kompetent personale. Parallelt med at tilskuddsordningen har blitt styrket kraftig de siste årene, har det blitt stadig større interesse for tilskuddsordningen, og flere kvalifiserte søkere.

I 2026 skal det også bli mulig å søke om tilskudd til bøker i skolebibliotekene gjennom denne tilskuddsordningen. Derfor vil jeg mer enn doble denne tilskuddsordningen i 2026, fra 50 millioner til 103,2 millioner kroner, slik at enda flere kommuner kan få støtte til personalressurser og kompetanseutvikling – og nå også til bøker. Denne utvidelsen av tilskuddsordningen for skolebibliotek kommer i tillegg til Kulturrådets skolebibliotekordning, hvor skolebibliotekene får bøker fra innkjøpsordningene for ny norsk skjønnlitteratur, ny norsk sakprosa og nye norske tegneserier for barn og unge.

På denne måten skal det ligge til rette for et bedre utvalg av papirbøker i skolebibliotekene. Jeg er glad for at vi er enige om at dette er en viktig del av leseopplæringen til barn og unge.