Skriftlig spørsmål fra Simen Velle (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:421 (2025-2026)
Innlevert: 10.11.2025
Sendt: 10.11.2025
Besvart: 19.11.2025 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Simen Velle (FrP)

Spørsmål

Simen Velle (FrP): Hvor stor andel av forskningen i Norge er finansiert av private stiftelser og fond, sammenlignet med Sverige og Danmark, og hvilke virkemidler vil statsråden bruke for å øke den private forskningsfinansieringen i Norge?

Begrunnelse

Store deler av det verdiskapende næringslivet i Norge er avhengig av høykompetanse og forskning. Fremskrittspartiet mener det er viktig med en forutsigbar og betydelig offentlig finansiering av grunnforskning, men mener at et større innslag av privat finansiering både vil gi mer mangfold og mer målrettethet innen viktige forskningsområder. Norge bør ha som mål å være minst like gode som våre naboland når det gjelde privat forskningsfinansiering.

Sigrun Aasland (A)

Svar

Sigrun Aasland: Regjeringen har en klar målsetning om å øke den private finansieringen av forskning og utvikling (FoU) i Norge. Det handler først og fremst om å øke næringslivet egne investeringer i FoU, både i form av egenutført og innkjøpt FoU. I tillegg er det et mål å øke FoU-finansieringen fra private fond og stiftelser. Jeg legger til grunn at representantens spørsmål handler om det sistnevnte.
Det er rundt 6300 stiftelser i Norge. Stiftelsene i Norge er alt fra store næringsdrivende stiftelser til mindre legater, som tilbyr tjenester, har aktiviteter og deler ut penger.
Ideell eller filantropisk finansiering av forskning består av donasjoner fra stiftelser, foreninger, privatpersoner og bedrifter. Omfanget av dette er noe usikkert, men ifølge Statistisk sentralbyrå er de samlede bidragene estimert til omtrent én milliard kroner årlig.
I tillegg kommer inntekter fra utenlandske fond og stiftelser, som også til en viss grad tilfaller norske institusjoner.
Per i dag er filantropisk finansiering av FoU lavere i Norge enn i Danmark og Sverige. Norske stiftelser er også mindre orientert mot å støtte FoU enn stiftelser vi finner i for eksempel Sverige og Danmark.
Det er i underkant av 18000 stiftelser i Sverige. Blant dem er det flere som finansierer forskning, ikke minst Wallenberg-stiftelsene, som investerer 80 prosent av sitt utbytte i grunnforskning.
I 2023 bidro danske fond til sammen med 10,6 milliarder kroner til forskning og innovasjon. Private fond spiller en sentral rolle som finansieringskilde for forskning i Danmark, og særlig Novo Nordisk-fondene, som alene tildelte 7,6 mrd. danske kroner til forskning og innovasjon i 2023.
Selv om vi ikke har de samme tradisjonene i Norge, mener jeg at det er et potensial og et behov for å øke langsiktig privat finansiering av forskning også i Norge. Ett eksempel er Det Norske Veritas, som nylig opprettet et forskningsfond på 2 mrd. kroner.
Sammen med næringsministeren jobber jeg for å følge opp strategien for å øke næringslivets investering i FoU. Det handler både om å utnytte dagens virkemidler bedre og å innføre nye virkemidler som kan utløse privat medfinansiering. Regjeringens satsing på kvanteteknologi er et eksempel på et initiativ hvor næringslivet kobles på fra starten og forventes å bidra med finansiering.
Sammen med næringsministeren har jeg også gjennomført en møteserie med relevante aktører om hvordan vi kan øke privat finansiering av forskning, inkludert de største norske stiftelsene og deres representanter. Som en oppfølging av dette er jeg i dialog med Norges forskningsråd om hvordan rådet kan bistå private aktører med å identifisere støtteverdige forskningsprosjekter- og formål, slik at private bidrag kan gi mest mulig merverdi for samfunnet og forskningssystemet.