Skriftlig spørsmål fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:415 (2025-2026)
Innlevert: 10.11.2025
Sendt: 10.11.2025
Besvart: 17.11.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Finn Krokeide (FrP)

Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Hva er politiets hjemmelsgrunnlag for å fjerne droner fra luftrommet, mener statsråden at dette hjemmelsgrunnlaget er tilstrekkelig og gir god nok beskyttelse mot uønsket droneaktivitet, og foreligger det noen konkrete planer om å fremme forslag for Stortinget om å utvide adgangen til å fjerne droner fra luftrommet?

Begrunnelse

Det vises til hendelsene med uønsket droneaktivitet rundt Gardermoen i september i år. Det var i samme tidsrom tilsvarende aktivitet rundt Kastrup flyplass i København. Den uønskede droneaktiviteten førte til at luftrommet måtte stenges, noe som påvirket flytrafikken ved flyplassene. Det vises videre til at man på norsk sokkel i Nordsjøen har hatt flere episoder med uønsket droneaktivitet, med en særlig høy intensitet av slike hendelser høsten 2022.
Det er grunn til å frykte at uønsket og ukjent droneaktivitet er noe som vil øke i omfang. Derfor bør vi ha et klart og godt hjemmelsgrunnlag for å kunne gripe inn og fjerne droner fra luftrommet. Det bes derfor besvart hva som er politiets generelle hjemmelsgrunnlag for å fjerne droner fra luftrommet, om statsråden mener dette hjemmelsgrunnlaget er tilstrekkelig og gir god nok beskyttelse mot uønsket droneaktivitet. Avslutningsvis bes det om en tilbakemelding på om det foreligger noen konkrete planer om å fremme forslag for Stortinget om å utvide hjemmelsadgangen for å fjerne droner fra luftrommet.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Politiet har i dag hjemler for å uskadeliggjøre droner som flyr ulovlig. Inngrepshjemmelen i politiloven § 7 andre ledd anses å hjemle alle former for inngrep mot ulovlig droneflyging, i ytterste konsekvens nedskyting, når det er nødvendig for å ivareta offentlig orden og sikkerhet og avverge eller stanse lovbrudd, jf. § 7 første ledd. Også andre inngrepsmetoder for å nøytralisere droner vil kunne brukes, som for eksempel laser, oppskyting av nett eller andre fremtidige metoder og verktøy, så sant de ikke er forbudt etter annet regelverk. Politiet har videre adgang til å gripe inn på nødrettsgrunnlag, jf. § 17 i straffeloven, blant annet dersom en drone representerer en trussel mot luftfartssikkerhet, liv og helse, infrastruktur eller viktige samfunnsfunksjoner.
Det finnes flere metoder politiet kan benytte for å ta kontroll over og uskadeliggjøre en drone som flyr ulovlig. Politiets adgang til å benytte jamming som metode er regulert i lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Ny ekomlov, som trådte i kraft 1. januar i år, og ekomlovens § 11-13 gir politiet adgang til å benytte frekvenser for å uskadeliggjøre droner og andre gjenstander dersom det er fare for liv, helse eller sikkerhet.
I Meld. St. 15 (2014-2025) om droner og ny luftmobilitet som regjeringen la frem i vår, ble det lagt frem en rekke tiltak både for å tilrettelegge for den ønskede samfunnstjenlige dronevirksomheten, og for å forebygge den ulovlige og uønskede flygingen. Basert på kunnskapsgrunnlaget som da forelå, ble det anbefalt å ikke gjøre ytterligere utredninger knyttet til utvidelse av adgangen til å fjerne droner fra luftrommet. Det gjøres imidlertid løpende vurderinger av både behovet og mulighetene for regulatoriske endringer så vel som andre typer tiltak for å beskytte mot uønsket droneaktivitet, i takt med teknologi- og trusselutviklingen.